mandag 19. november 2007

Siste solstråler

Jeg rakk akkurat å forevige det siste glimtet av sola. Tre minutter senere var den vekk...




torsdag 18. oktober 2007

Årets...! Anno 2007

Tja...


Årets fargeoverraskelse: At jeg skulle synes digitalis x mertonensis var skikkelig fin.


Årets bakholdsangrep: Primula. Så ufattelig mange fine, som jeg skal ha! Det hadde jeg ikke trodd for et år siden...


Andre diller som kom rekende forbi: Heuchera, geranium, hosta, lewisia, akeleier...Var det ikke flere?? Jo, gress! Så klart!

Mest ambivalente forhold: Roser. Hmm....


Årets samtaleobjekt: Helt klart potta med blodbeger som har stått ved trappa og bare kost seg.

Årets forsvinning:


De ettårige valmuene som blomstret så fint tidlig i sommer, for så å bare bli borte. En til som bare forsvant var Heuchera 'Caramel'...



Årets tregeste: Nicotiana 'Only the lonely'
Jeg venta og venta på å den skule spire, så gjorde den nettopp det, -til gangs. Så venta jeg videre på at de skulle vokse seg store og blomstre, men det ville de visst ikke.

Årets sommerblomst:

Som i fjor, -ringblomster.
De med tofargede har jeg falt helt for. Sådde faktisk fem forskjellige sorter. Bildet er fra i fjor, Calendula 'Touch of red buff'

Årets personlige overraskelse: At ordet "prikle" kunne uttales med positivt fortegn.

Årets frøoverraskelse: At det kunne være så lett å så dahlia. Bare huske å begynne tidligere til neste år.


Årets prosjekt: Helt klart kjøkkenhagen. Selv om det ikke ble de største avlingene i år (om det ble noen da..) var det veldig lærerikt å følge utviklinga. Jeg kommer helt klart til å sette av enda større plass til dette prosjektet.

Årets gir-seg-aldri:

Tiarellaen som jeg kjøpte i vår uten knopper, som blomstret uavbrutt fra den ble plantet tin snøen kom.


Årets mest ugjestmilde: Mariatistel, men akk så fin!

Hedersomtale: Thalictrum aquilegifolium. Anskaffet i fjor, i år firedoblet størrelse. De vakreste bladene, med lysegrønne og gyldne fargetoner og en sky av lillarosa blomsterskjermer.

Mest jordnære: Poteten 'Kampion'
Visstnok en gammel nordnorsk sort med uvisst opphav. Blått skall, blåmarmorert inni. Ekte potetsmak, etter min menng. Og ikke en eneste sykdom. Anbefales!

Årets spiselige eksotiske overraskelse:
At det faktisk er mulig å få knopper på artisjokker her. De ser nesten ut til å trives i leirjorda mi. De skal definitivt sås tidligere til neste år.

Årets Ikke Utført Øverst På Listen:
De store urteplanene...Til neste år.

mandag 15. oktober 2007

Regnet hjelper den late

Enkelte ting blir bare ikke gjort før i siste liten. Som for eksempel å renske plantebrett, potter og kasser for rusk og rask før snøen legger seg.
Det var så vått og klissete at jeg skulle bare la alt tørke litt... Og plutselig var alt dekket med 20 cm hvitt teppe.

Et trillebårlass med kålblader og vassen salat står også godt parkert.



Husets herre hadde også en presenning som lå til tørk, den er nå meget nyvasket på ene siden. Andre siden snakker vi ikke om.

Nå er snøen i ferd med å tine igjen. Det har regnet i hele dag.
Kanskje jeg finner de andre hanskene også da?




Det fine med regn er at da blir det plutselig gjort ting inne. Så nå er vi i ferd med å få håndtak på kjøkkenskapene. Husets herre monterer, og for hvert nye håndtak på plass rister han letter sjokkert på hodet. Han ante ikke at det kunne være så lett å komme seg inn i de to midterste skuffene..


Ellers funderer jeg på om jeg skal ta inn den store lavendelen og melkespannet med blodbeger. Pottene er store, hvor skal jeg ha dem?
Men jeg har liksom ikke helt hjerte til å bare la vinteren ta dem heller. Det er jo bare til i februar, forhåpentligvis...Tenke, tenke.



Ellers har jeg bestilt et par frøkataloger, og lurt veldig på hvorfor jeg bestilte de løkene fra hageglede.

Får ta en tur på den geniale shoppingbutikken og kjøpe spett, -sånn for sikkerhets skyld. Og en ny fuglerestaurant. Den jeg har er i ferd med å falle fra hverandre. Forhåpentligvis finner jeg noe som er mer skjæresikkert. Husskjæra har stukket av med to meiseboller i løpet av dagen...
Har forøvrig hatt en flaggspett på frokostbesøk både i går og i dag :)

tirsdag 25. september 2007

lørdag 14. juli 2007

Uæææh!

Fredelig helgestemning her på bakken i dag.
Var i byen tidligere i dag og kjøpte mere jord, så nå er det bare å puske rundt og plante og prikle igjen.
Hovedsysselen er denne floka, ikke helt uten håp:



Men jeg ble forstyrret. Skulle akkurat til å sette meg ned og ta fatt da denne, en kjempetreveps plutselig suste gjennom lufta og kræsjlanda på taket.
Den var gedigen! En vanlig veps fløy forbi så jeg fikk sammenlignet størrelsen, trevepsen var tre ganger så stor. De lærde er visst ikke helt enige om størrelsen, men mellom tre og fem cm. Denne var minst fem..
Og den fløy helt uten kontroll. Plutselig stoppa den bare å fly og deisa i bakken bare så det sang i singelen. Der sto jeg med fluesmekker i ene handa og kamera i andre. Jeg hylte visst...
Etter flere kræsj kom et vindkast og tok den med seg over hustaket. Gudskjelov.
Er ikke vant til så store ukontrolllerte flygende ting, jeg!

Må kankje ta meg et beroligende vinglass som støtte mens jeg sitter på trappa og får snurren ut av ipomoeaene...
Så kan jeg jo samtidig feire at jeg hadde syv rette på hesten i dag og dermed ble 93 kroner rikere...

lørdag 16. juni 2007

Gravemaskinmoro

Vi har otet mye i grunnen rundt huset vårt. Det har vi vært nødt til på grunn av forferdelig dårlig drenering i jorda. Alt vannet siger mot huset og veien. Ikke heldig.
Vi begynte i august 2006 med drenering av halve tomta. Nå var det klart for fortsettelsen. Veien skulle ordnes.
Husets herrre var på pub og ante fred og ingen fare. Plutselig ringte gravemaskinmannen og sa at nå var han klar!
På forhånd var 75 tonn pukk og 20 tonn subb plassert hos naboen. Hjullaster innleid til oppfrakting av massen. Hjullasteren kjørte seg ikke uventet fast i leiresørpa under bakketoppen, men bortsett fra det gikk det meste over all forventning.

Gravearbeider sommer 2007

For å kunne få gjort noe som helst annet var det et prosjekt som måtte fullføres først; drenering. Dreneringsgrøfter oppe på flata ble gravd sist høst, men korrigering av veien gjensto. I tillegg skulle tomta planeres litt. For å unngå at veien gikk fullstendig i oppløsning om våren måtte massene byttes ut. En hjullaster skulle sørge for at massene som skulle brukes, ble fraktet opp på bakken. Selvfølgelig gikk det skeis. Etter noen turer opp turte ikke mannen mer. Grunnen ga etter. I stedet måtte letter skyts tre inn, en traktor klarte brasene uten å ødelegge evien ytterligere. Vi skal aldri ha en lastebil opp her...


Fiin gravemaskin!
Og fiin leire i bakken. Hadde jeg ikke vært riktig så gammel hadde jeg sikkert stått til knes i leira og kastet leireklyser etter eventuelle forbipasserende.

Kaos hersker på alle bauger og kanter:


Men her er det tomt:


Området mellom oss og nabokjerringa.
Lauparveien og lunden. Til høyre for bildet legges parkeringsplassen, så slipper vi å ha biler stablet rett utenfor døra.


Massene som ble fjernet utenfor huset er i stor grad brukbart som jord. Bare en &%¤#"" sorteringsjobb.

Jeg blir mer og mer imponert over den mengden arbeid som er lagt ned her i "gamledager", mao før gravemaskinenes tid.
Det ligger et nettverk av gamle drensrør som delvis har kollapset og nå foråsaker vannansamlinger. Et usannsynlig slit må det ha vært.

lørdag 9. juni 2007

Den som rydder skal finne...

De siste dagene har vi fått (på nesten umerkelig vis) ryddet et område inni skogen mot sørvest. Endel trær ble tynnet ut allerede i fjor, men mer er tatt i år. Det var også nesten gjenvokst med rognekratt enkelte steder. Nå er all kvist og kvast fjernet og etter en tur med ryddesag åpenbarte det seg en lund (er det kke det det heter?)


Innsikt nedover:


...og oppover:


Bakken er overraskende jevn, det er lite som hittil har vokst her, stort sett skogstorkenebb og bregner.
Jeg begynte umiddelbart å fantasere...
Det jo bare flettes et rogneespaljegjerde som avgrensing mot bakgården til naboene. Rundt trærne samles planter i større grupper. Bregnene får bo i grupper, storkenebbene samles, kanskje hosta, astrantia, bølgende gress, noen busker. Her blir det plass til narsisser og andre løker. Hengekøya hører også hjemme her.
Nabokjerringa har truet med å komme på piknik allerede!

torsdag 1. februar 2007

En historie om ei mus, pus og en reddende engel

Det var en gang,- omtrent i i går på denne tida...
Er på tur og lukke og låse idet jeg hører merkelige krafsende lyder fra kjøkkenregionen. Kattlørva var i det rabiate hjørnet etter noen dager med for lite friskluft. Såpass at jeg ikke løfter blikket engang i det han raser forbi, regelrett spøler bortetter laminatet. Det blir stille. Lenge. Så kommer karen på retur.
Jeg registrerer i øyekroken at katta leker med musa.

Mus...
Var det mus?!?

Det var Morten Skogmus, lys levende fra kattekjeften, pilende bortetter gulvet. Katta etter, og jeg etter der.

Jeg alarmerer Husets Herre som allerede har vært i drømmeland ei stund.
"Pus har mus! Inne!!"
"Ømpff!"

Musa finner et midlertidig gjemmested bak gardinen ved spisebordet. Pus mister dyret av syne, men finner lekemusa som ligger ved siden av. Han blir såpass forvirret (han sitter der og skjønner ikke at det plutselig skulle være en død mus der, den var jo nettopp i live??) at han ikke først regisrterer at musa (den levende...) klatrer oppetter gardinen.
Så oppdager han den og klatrer etter...

Alarm nr 2:
"Mus og pus i gardinen!!"
"Øomphff!"
Javelja. Får ta saken i egne hender. Musa skal UT, levende!

Den lille søte rakkeren finner en trygg havn under kommoden etter å først ha prøvd å gjemme seg i kofferten som ennå står midt på stuegulvet (jada, den har stått der noen dager...)
Jeg drar kommoden utpå gulvet og musa leter febrilsk mellom noen blomsterpotter etter neste gjemmested, løper over tærne mine og blir borte.
Søkk borte. Hokuspokus!

Katta leter og lukter. Jeg leter og ler.
Hvor i all verden..?
Var det noe rart på foten? Bak på leggen liksom, inni buksa. Noe som kiler...

ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!! HÆÆÆÆÆÆÆÆH!
Så beynner jeg å le...

Da først kommer Husets Herre sjanglende ut for å beskue elendigheta. Pus leter fremdeles etter musa. Jeg ler og hyler om hverandre.
Jeg har tatt godt vare på den. I venstre bukseben sitter den trygt og varmt. Det kiler.

Husets Herre går etpar runder på gulvet og mumler om å vaske fingrene, musepest, vaske, vaske.

Så våkner han:
"UT!!! Få av dæ buksa!!"
Så vrenger han opp døra så jeg kan stolpre ut uten å miste den lille dyrebare ut av buksa. Døra smeller igjen og låses.
Og der står jeg i 10 minus og kler av meg buksa. Tar alle forholdsregler slik ar jeg ikke skal få musa i skjorta også. Musa er fornuftig og piler avgårde bortover trappa.

Puh!

Heldigvis var buksa trang...
Men det kribler enda på leggen!