Det var en gang,- omtrent i i går på denne tida...
Er på tur og lukke og låse idet jeg hører merkelige krafsende lyder fra kjøkkenregionen. Kattlørva var i det rabiate hjørnet etter noen dager med for lite friskluft. Såpass at jeg ikke løfter blikket engang i det han raser forbi, regelrett spøler bortetter laminatet. Det blir stille. Lenge. Så kommer karen på retur.
Jeg registrerer i øyekroken at katta leker med musa.
Mus...
Var det mus?!?
Det var Morten Skogmus, lys levende fra kattekjeften, pilende bortetter gulvet. Katta etter, og jeg etter der.
Jeg alarmerer Husets Herre som allerede har vært i drømmeland ei stund.
"Pus har mus! Inne!!"
"Ømpff!"
Musa finner et midlertidig gjemmested bak gardinen ved spisebordet. Pus mister dyret av syne, men finner lekemusa som ligger ved siden av. Han blir såpass forvirret (han sitter der og skjønner ikke at det plutselig skulle være en død mus der, den var jo nettopp i live??) at han ikke først regisrterer at musa (den levende...) klatrer oppetter gardinen.
Så oppdager han den og klatrer etter...
Alarm nr 2:
"Mus og pus i gardinen!!"
"Øomphff!"
Javelja. Får ta saken i egne hender. Musa skal UT, levende!
Den lille søte rakkeren finner en trygg havn under kommoden etter å først ha prøvd å gjemme seg i kofferten som ennå står midt på stuegulvet (jada, den har stått der noen dager...)
Jeg drar kommoden utpå gulvet og musa leter febrilsk mellom noen blomsterpotter etter neste gjemmested, løper over tærne mine og blir borte.
Søkk borte. Hokuspokus!
Katta leter og lukter. Jeg leter og ler.
Hvor i all verden..?
Var det noe rart på foten? Bak på leggen liksom, inni buksa. Noe som kiler...
ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!! HÆÆÆÆÆÆÆÆH!
Så beynner jeg å le...
Da først kommer Husets Herre sjanglende ut for å beskue elendigheta. Pus leter fremdeles etter musa. Jeg ler og hyler om hverandre.
Jeg har tatt godt vare på den. I venstre bukseben sitter den trygt og varmt. Det kiler.
Husets Herre går etpar runder på gulvet og mumler om å vaske fingrene, musepest, vaske, vaske.
Så våkner han:
"UT!!! Få av dæ buksa!!"
Så vrenger han opp døra så jeg kan stolpre ut uten å miste den lille dyrebare ut av buksa. Døra smeller igjen og låses.
Og der står jeg i 10 minus og kler av meg buksa. Tar alle forholdsregler slik ar jeg ikke skal få musa i skjorta også. Musa er fornuftig og piler avgårde bortover trappa.
Puh!
Heldigvis var buksa trang...
Men det kribler enda på leggen!
