lørdag 16. juni 2007

Gravemaskinmoro

Vi har otet mye i grunnen rundt huset vårt. Det har vi vært nødt til på grunn av forferdelig dårlig drenering i jorda. Alt vannet siger mot huset og veien. Ikke heldig.
Vi begynte i august 2006 med drenering av halve tomta. Nå var det klart for fortsettelsen. Veien skulle ordnes.
Husets herrre var på pub og ante fred og ingen fare. Plutselig ringte gravemaskinmannen og sa at nå var han klar!
På forhånd var 75 tonn pukk og 20 tonn subb plassert hos naboen. Hjullaster innleid til oppfrakting av massen. Hjullasteren kjørte seg ikke uventet fast i leiresørpa under bakketoppen, men bortsett fra det gikk det meste over all forventning.

Gravearbeider sommer 2007

For å kunne få gjort noe som helst annet var det et prosjekt som måtte fullføres først; drenering. Dreneringsgrøfter oppe på flata ble gravd sist høst, men korrigering av veien gjensto. I tillegg skulle tomta planeres litt. For å unngå at veien gikk fullstendig i oppløsning om våren måtte massene byttes ut. En hjullaster skulle sørge for at massene som skulle brukes, ble fraktet opp på bakken. Selvfølgelig gikk det skeis. Etter noen turer opp turte ikke mannen mer. Grunnen ga etter. I stedet måtte letter skyts tre inn, en traktor klarte brasene uten å ødelegge evien ytterligere. Vi skal aldri ha en lastebil opp her...


Fiin gravemaskin!
Og fiin leire i bakken. Hadde jeg ikke vært riktig så gammel hadde jeg sikkert stått til knes i leira og kastet leireklyser etter eventuelle forbipasserende.

Kaos hersker på alle bauger og kanter:


Men her er det tomt:


Området mellom oss og nabokjerringa.
Lauparveien og lunden. Til høyre for bildet legges parkeringsplassen, så slipper vi å ha biler stablet rett utenfor døra.


Massene som ble fjernet utenfor huset er i stor grad brukbart som jord. Bare en &%¤#"" sorteringsjobb.

Jeg blir mer og mer imponert over den mengden arbeid som er lagt ned her i "gamledager", mao før gravemaskinenes tid.
Det ligger et nettverk av gamle drensrør som delvis har kollapset og nå foråsaker vannansamlinger. Et usannsynlig slit må det ha vært.

lørdag 9. juni 2007

Den som rydder skal finne...

De siste dagene har vi fått (på nesten umerkelig vis) ryddet et område inni skogen mot sørvest. Endel trær ble tynnet ut allerede i fjor, men mer er tatt i år. Det var også nesten gjenvokst med rognekratt enkelte steder. Nå er all kvist og kvast fjernet og etter en tur med ryddesag åpenbarte det seg en lund (er det kke det det heter?)


Innsikt nedover:


...og oppover:


Bakken er overraskende jevn, det er lite som hittil har vokst her, stort sett skogstorkenebb og bregner.
Jeg begynte umiddelbart å fantasere...
Det jo bare flettes et rogneespaljegjerde som avgrensing mot bakgården til naboene. Rundt trærne samles planter i større grupper. Bregnene får bo i grupper, storkenebbene samles, kanskje hosta, astrantia, bølgende gress, noen busker. Her blir det plass til narsisser og andre løker. Hengekøya hører også hjemme her.
Nabokjerringa har truet med å komme på piknik allerede!