søndag 28. september 2008

Kladdeføre...

Nei, det snør ikke.
Derimot regner det trøstesløst. Perfekt innevær, hadde det bare ikke vært for at det er ute jeg skulle være i dag. Og etter noen prøvespatak og nesten havnet på rygg i gjørma konkluderer jeg med at peonen blir ikke flyttet i dag. Løkene (fra i fjor) blir ikke plantet, ei heller noen av plantene som står i kasser og venter.
Trillebåra står full av vann og plenen svømmer over. Riva knakk når husets herre fjernet de enorme mengdene med vått løv som ikke bør bli liggende der over vinteren.

Divhuset har fått et litt luftigere preg etter at jeg har kasta ut en haug med tomatplanter og annet uproduktivt materiale.
Tomatilloforsøket blir ikke gjentatt. Snegler har terrorisert fruktene etterhvert som de har funnet dem. Når jeg kasta ut plantene satt det en slimete liten sak under den ene potta. Agurkene må få være litt til, det henger noen storinger og dingler i taket som jeg skaller i når jeg skal vanne. Paprikaene klarer jeg ikke å få røde i år, men de smaker nok godt i woken selv om... :)
Jeg flytta inn georginene som sto i potter for ei stund siden, nå blomstrer de i drivhuset.
Utrolig nok har ikke frosten tatt knekken på de som står ute ennå, 'Rocco' er sågar på tur å blomstre. Sneglene har hatt fest på de lave mørkbladede jeg kjøpte på Plantasjen tidlig i sommer, så der er det stort sett bare stilkene igjen. Mon tro om jeg får tatt dem opp i løpet av uka?

Mengdene med rognebær lokker store flokker med trost. I formiddag var det et spetakkel oppi bakken jeg aldri har hørt maken til på denne tiden av året. Trostesang er vel ikke vanlig i slutten av september? Grønnfinken ble også inspirert til å stemme i.
Kjøttmeisgjengen vokser stadig. Observert ca 15 stykker samtidig på meisebollene, hovedsaklig unger. De yngste har knapt fått ordentlig fjærdrakt...
Spesielt en liten kar ser ganske ynkelig ut der han kommer deisende ned, med smådun stikkende ut mellom fjærene. Han blir mobbet av de andre, men har lært seg å blåse seg opp og gjøre seg så skummel (!) han bare kan for å beholde plassen på restauranten.
Og mens jeg satt og ventet på oppholdsvær kom en ny gjest til syne. En Munk, midt i rognebærmatfatet. Jeg irriterer meg litt over at jeg ikke har telelinse på kameraet..!

Uteaktiviteter utsatt på ubestemt tid. Nå går jeg på badet og farger håret.

tirsdag 23. september 2008

Måtte bare...

....bestille
Iris graminea
Iris hookeri 'Monstrosa'
Iris sibirica 'Memphis Memory'
Iris sibirica 'Snow Queen'
Vernonia fasciculata
Uvularia grandiflora
Thalictrum minus 'Adiantifolium'
Polemonium caeruleum 'Brise d'Anjou'
Epimedium x versicolor
Hosta 'Cherry Berry'
Hosta 'Lakeside Dragonfly'
Campanula 'Sarastro'

Hadde egentlig en plan om å avslutte gravearbeid mot slutten av uka, men noen skarve planter skal jeg vel klare å få ned...;)

Det begynner å ta litt mere form der ute i graveprosjektet mitt. Var ute hele søndagen og løsnet på hardpakket leire som avslørte et godt gruslag under. Perfekt!
Steinkanten har kommet på plass, så langt jeg hadde stein (og armer). Resten får komme til våren. Har litt planter ennå som må flyttes, og tre- fire kasser med årets sådd skal også plantes.
Og så endel rydding da...


fredag 19. september 2008

Potetkålen har lettet på sløret...

...Og under den var det:





Det var vel ikke så gal fangst av 14 poteter, satt sent i juni?

torsdag 11. september 2008

Grønnsaksfryd


Vi har fått helt dilla på egendyrkede grønnsaker her i gården.
Det begynte forsiktig med salat og gulrot i fjor sommer. I år har vi gnafset tomater som sukkertøy og siklet vilt og uhemmet på det som har klart å karre seg opp i den nordnorske sommeren i kombinasjon med vår egen helt spesielle leirjord.
Det er ikke mye.
Men du verden så godt det smaker!
Jeg har før nevnt brokkoli, som virkelig slår alt som er innom en grønnsaksdisk ned i støvlene. Salat har vokst sakte, noe har avgått med råtningsdøden, andre har sneglene tatt, men det som vi har fått ha i fred har vært ren fryd å hente inn og spise opp med tente lys. Sukkerertene har skuffet, de har bare smakt bittert, men jeg fikk en liten smak av vanlige erter; fem små smaksbomber rett fra belgen. De blir med videre.
Jeg har spinket og spart på min egen basilikum hele sommeren, bare hentet et og annet blad når det var helt nødvendig. Belønningen blir en raus porsjon med min egen pesto. Jeg blander basilikum og ruccola og litt persille. Kjører litt fetaost oppi istedet for parmesan. Resultatet blir en herlig pepret grønn glye som setter farge på en fargeløs pasta en grå høstdag.
Fennikelen gikk i stokk så det sang. Det forhindrer meg ikke fra å bruke opp så mye som mulig. Den er grønn og sprø. Og smaker herlig lakris, utmerket til fisk. Jeg lurer sågar på om jeg skal prøve å kandisere den...
Ute står ennå en god del grønnkål, husets herre lurer nå daglig på hva han skal lage med grønnkål. Skal den bare smørdampes, eller skal han lage suppe. Eller kanskje lasagne med grønnkål etter oppskrift fra Philippe Plöninge. Jeg plasserte nemlig et gammelt Natur & trädgård øverst i lesetoffbunken i forrige uke, og bakerst i det bladet var det en artikkel om grønnkål som (heldigvis) pirret hans nyskjerrighet.
Gulrøtter har jeg ikke hatt iår, jeg la frø i bløt, men glemte å så dem, bedre lykke neste år. Rødbetene har hatt det altfor kaldt og vått. Der er det nok bare sytråd å hente. Når i tillegg snegler eller andre små glupske vesener har jafset i seg bladene er vel ikke forutsetningene de beste.
Jeg drømmer ennå om artisjokk og bondebønner. Hvordan, -eller rettere sagt når jeg får avling av disse blir jeg fryktelig stolt. Jeg har ikke tenkt å gi meg!
Potetene kom i jorda, 14 stk, -sent, men godt nok. Godt nok vil si at jeg er fornøyd om jeg får nok til å gnafse i meg knertepoteter dyppet i aïoli som jeg har brukt min egen knertehvitløk til. Hvitløkene er stort sett på størrelse med en tommelfingernegl.

Jeg har ikke brukt fiberduk annet enn over kålen tidlig på sommeren. Ikke gjødslet med annet enn poseku og den gjødsla som var i jorda jeg fylte på i sommer. Hva som har gjort at potetkålen når meg nesten til brystet har jeg ikke funnet ut, men det ser unektelig frodig ut!
(Og, -ja, til neste år skal jeg bli flinkere med gjødsling...og luking..)

Enn så lenge skal jeg kose meg med det som måtte finnes av spiselige ting. I drivhuset er det en haug med paprika som skal få vokse seg så store som mulig, noen tomatkart, og halvveiskommede agurker. I tilleg har jeg en merksnodig squashplante stående der, den blomstrer med ca 20 blomster og vokser ikke utover å komme emd nye knopper. Den fungerer som lusemagnet. Så slipper paprikaplantene å ta støyten.
Og lese bøker og pløye frøkataloger etter nye varianter og rariteter som MÅ prøves til neste år... Avling eller ikke.

mandag 8. september 2008

Tester Live Writer

Lastet ned Live Writer i et hattefokk. Hmm, dette ser jo lovende ut!

Får prøve mer når jeg kommer hjem, nå skal jeg på jobb.

søndag 7. september 2008

Jippi, jeg fikk det til!

Har knota med å få lagt til banner med link til hageblogger og hagegal.
Nå fikk jeg det til. Fornøyd

Det ble heldigvis opphold noen timer i dag så jeg fikk ryddet litt rundt drivhuset. Nå ser det så meget bedre ut. Ved siden av drivhuset har jeg en jordhaug jeg har brukt til ventebed/ barnehage. Den var blitt fullstendig gjengrodd av gress og kjerringrokk. Siden jeg ikke har en eneste avis i huset har jeg bare lagt jord rett på gresset. Selvfølgelig ikke særlig lurt, men det var ingen valg. Nå fant jeg litt markduk og la under og fikk til og med satt litt småplanter dit før regnet kom igjen.

Det er meldt finvær hele uka, det passer meg bra. Så får jeg spadd ferdig resten av buebedet. Og plantet, hvis jeg er heldig...

lørdag 6. september 2008

Full humle, og litt til




Etter en lokal syndeflod i går var det herlig å våkne opp til glimt av sol og ikke så aller verst temperatur. Jeg tok meg en tur med kameraet og kom over denne denne karen som bar prega av en god fest. Det var tydeligvis ennå drikkevarer igjen. Legg merke til vanndråpen på hodet..

Ellers kom det pakke i posten fra Sigrid. Stappfullt av nødvendigheter!
Jeg er mer spent når jeg pakker opp plantepakker enn når jeg åpner julegaver...
Husets herre var fascinert tilskuer til nennsom avriving av avispapir utpakking av plastposer.
Nå håper jeg bare at det blir sånn noenlunde bra vær i morra, så jeg får plantet litt.

Ennå blomstrer det litt.
Campanulaen kom fra red hobbitt som frøplanter i fjor. Jeg ble litt overrasket over størrelsen på blomstene, de var jo svære!
Trodde de skulle være små og søte, jeg..

bare en prøve..