Den store amerikareisen

-Eller:
Verden slår kolbøtte.

Et vennepar av oss legger i disse dager ut på en reise som skal vare et helt år. Penger er spart opp, leiligheta skal leies ut og Sør-Amerika skal utforskes. Forhåpentligvis dokumenteres reisen grundig i bloggen deres Helt på tur. Vi gleder oss til å følge med, og ønsker Hilde og Stig et fantastisk år på tur.

Vi legger ut på en helt annen reise.
Og forberedelsene er allerede i gang. Grunnlaget er lagt, og om noen lange måneder skal vi starte ferden sammen med et helt nytt lite menneske. Vi gleder oss stort.
Mange ting blir helt annerledes, mens noe blir det samme. For sikkerhets skyld har vi sagt offentlig ja til hverandre (om enn i utgangspunktet i hemmelighet), og om kort tid kommer det lille huset i skogen til å være til salgs.
Ja, for det lille huset i skogen er for lite, og kommer til å være for lite for lenge til at vi kan fortsette å bo her. Veggene buler allerede. Er vi riktig heldige sitter vi igjen med en grei egenkapital.

Jeg har kjent på dette en stund nå, og det kjennes helt okei. Selvfølgelig blir det vemodig å forlate skogen, men alt har sin tid. Vi kan starte på nytt. Motivasjonen har vel ikke vært helt på topp i sommer, og tidvis har andre ting som for eksempel å sove hele dagen vært nødvendig, så nå kjennes det godt å ta et år hagefri.
Vi har lært mye, og tenkt mye, -og planlagt ennå mer. Det fine med ikke realiserte planer er at de kan legges et annet sted, -og hagen kan flyttes, ikke sant?

Sort/ hvit tabbe

Etter litt knoting fant jeg ut at jeg kunne stille kameraet til å ta sorthvite bilder. Kjekt!
Helt til man skal ut og knipse i et solfylt øyeblikk...

Kattene er fotogene uansett.

Men, at denne hostaen er delikat lysegrønn egentlig er ikke så lett å finne ut. Med litt enkel forbedring ble likevel dette bildet kanskje bedre enn det som jeg tok senere i farger.

Og akeleien som egentlig er dyp blå sjarmerer da litt, selv om fargen er verdt å se?

Men heldigvis rakk jeg å oppdage fadesen i tide. Humle uten farge var ikke bra ;)