Sånn, nå går vi for hagerelatert fremover...!

Jeg har funnet frem potter, plantekasser og frø. Nå er det på høy tid å få ting i gang her!
Dagen i dag har jeg stått ute ved mitt høyst improviserte arbeidsbord tilhengeren og priklet og pottet opp i fem grader og duskregn..
Og, -selvfølgelig, siden det var gamle frø måtte jeg ta i litt ekstra. Det resulterte blant annet i et par squashplanter utenom planen som står og vokser på varmekablene rett innenfor ytterdøra. Jeg sverger at de har vokst flere cm i dag. Det får bli verandapynt. Er jeg heldig med sommeren blir det kanskje en squash eller to på meg..

Og i går rydda vi i granskogen mot sør. Klipte vekk tørre grener og rydda unna pistrete småbjørk som strekte seg til himmels mellom der for å komme til lyset. Det ble adskillig bedre, men naboens, -eller revens, synder kom frem. Vi må nok ut og rydde vekk plastposer og beinrester, for det flyter der inne. Lillepus har også funnet seg til rette der. Mye spennende fiskeavfall..

Husets herre planlegger henting av jordfres og kompostkvern. Jeg prøver å holde labbene unna planteselgere på nett. Erfaring tilsier at det ikke bestandig er like lurt å kjøpe plantene først, for bedet de skal stå i er ikke nødvendigvis ferdig før til neste år. Men så kan jeg gjøre. Frøboksene mine er temmelig rikholdige, og etter en kjapp gjennomgang fant jeg innpå 30 staudesorter som skal spire greit og kjapt. De resterende 100 vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med ennå. Mye av det er tilpasset andre forhold enn det jeg har her, og selv om jeg får et lite woodland må jeg bare prioritere de jeg allerede har.

I det provisoriske bedet jeg putta alle plantene i i fjor høst er det begynt å røre på seg. Noe har ikke klart vinteren, mens andre står med knopper, -ja jeg tror faktisk jeg så den første primulaen var i ferd med å springe ut.

Det er herlige tider nå her nord. Selv om været er uforutsigbart er det fantastisk å være ute og høre på svarttrosten som sitter og synger oppe i skogkanten. Bjørka har fått ganske store blader allerede og ugresset er på full fart fram. Plenen derimot har hatt det hardt i vinter. Den er stort sett død, men hva gjør vel det? Den består i hovedsak av tuer, så den må likevel gjennom en omfattende renovering.

Jeg gleder meg veldig til å få en litt mer innholdsrik utsikt enn dette. Satser beinhardt på 100% forbedring før vinteren kommer.

-Og nå er det på tide å tenne opp i grillen, for vi lar oss ikke stoppe av pinseria. Fem grader og snø godt ned i fjellene er godt grillvær. Spise kan man gjøre inne;)

Den derre irriterende sangen..!

Siden jeg betrakter bloggen min som en tidskapsel må jeg bare få med denne.

Sjelden har en sang sneket seg inn med å være irriterende støy på radioen som limer seg fast på hjernen og faktisk ender opp med å være ganske fin. Sant?

Et sorgens kapittel

Det livnar i lundar og snøen renner ned bakken i strie strømmer. Våren i år er særdeles kjærkommen, jeg skal snart ut å grave igjen!
Mens jeg venter på at siste rest av snø skal tine har jeg benyttet overskuddsenergi til å gjøre meg kjent i skogen rundt huset. Er så koselig å traske rundt og se hva som rører seg og høre fuglesang...

I går fant jeg noe som ikke rørte seg lengre.
Det var godt å få det bekreftet; storepus, -eller det som var igjen av han, lå drøye 50 m fra huset.
Rett etter han forsvant i mars var det veldig mye uro nedi skogen med rovfugl og stor trafikk av rev. Jeg visste det nok egentlig da allerede, men fikk aldri sjekket, det begynte nemlig å snø så ethvert spor ville vært skjult. Nå er nesten all snøen borte og dermed var det fest igjen...
Vi er ganske sikre på at det er reven som har tatt han, det er alt for mange av dem her og de er altfor nærgående. Vi blir nødt til å fjerne dem før vi får ny katt i hus, nå har vi mistet nok!

Storepus var en meget forsiktig katt når han kom til oss. Gradvis tødde han opp, og la fra seg engstelsen og krevde kos istedet. Veien til hans hjerte gikk helt klart via magen, og vi kom oss så langt at han tilogmed kunne komme og legge seg på fanget. Det tok tre år.
Han nådde aldri å finne sin plass i sin nye skog. Jeg er takknemlig for at vi har fått ordnet det sånn at han skal få være på evig musejakt der han egentlig hørte til: Langs lauparveien til det lille huset i skogen..