Rabarbrafjøset

Dette gamle fjøset kjører jeg forbi hver dag. Nå har jeg endelig foreviget det. Et imponerende arbeid som ikke vises på dette bildet, men det er virkelig nennsomt sammensatt av det som fantes av trevirke. Og så den rabarbraen da..!

Det bare eksploderte..!

Ja, dagens overskrift er dramatisk, men det er "bare" sommeren som har kommet...
Vi hadde vår i ca tre dager før været tok sats og ble stabilt varmt. Alle rekorder er slått, vi sitter omtrent målløse og bare ser på. Jeg har ikke engang rukket å dokumentere galskapen, men i dag fikk jeg rusla en tur rundt huset og under fjellet.

Alt er så sinnsynt grønt!
Det er ikke vanlig at blåbæra blomstrer i begynnelsen av juni. Hegga er snart ferdig med sin blomstring, nå er rogna i ferd med å springe ut. Strutseving og andre bregner er så og si utvokst og skogstorkenebb blomstrer villig vekk i bakken. Vi har grønn plen allerede OG den er klipt. Løvetanna har satt farge på veikanten, samtidig som bøndene sprer gjødsel på jordene.

Tilstanden i plantebeholdningen er derimot ikke så veldig oppløftende. Det meste av de større plantene har vist seg frem, som vanlig med stor gjensynsglede. Småplantene derimot... er så og si utradert.. Vel, det er bare å begynne på nytt. En kopp te og et dykk i frøboksen gjør meg nok ikke arbeidsledig denne sommeren heller. 

Den stygge aurikkelen begynner å komme seg. Nå kan den kalles rosa, eller?

To bedårende selvsådde eksemplarer.

Til helga er det markedsdag i Botanisk hage i Tromsø, og neste helg er det planteloppis på Lyngseidet. Det får bli årets små eventyr for mitt vedkommende. Resten av sommeren skal brukes til å flytte en syrin som skjemmes såpass der den står at den har TO blomsterklaser. Og ordne på verandaen. Jeg fikk nemlig uventet gjennomslag for pergola! Jeg er fremdeles i sjokk.

Fremtidens storkenebbdal, men innebygd vårbekk. Akkja sann..