Hos fru Wang

På en vandring i husets herres hjemtrakter kom vi forbi dette huset som sto der som en tristesse. Huset har stått tomt siden slutten av syttitallet, nå er bare skallet igjen.
Fru Wang må ha vært glad i hagen sin, for den lever ennå, over 30 år senere.

Blant geitrams, hundekjeks og andre ivrige grønne raget ennå riddersporene. Fra lyseblå til dyp blålilla, veltende ut ved portstolpen. Sannsynligvis engang innenfor et gjerde, men nå i ferd med å bli vill veikantpryd.

I solveggen hadde det kanskje vært en rosehekk? I hvertfall skimtet jeg en og annen rose innover. Innmed veggen fins det sikkert en steinlagt plass (under kjøkkenvinduet) som ble brukt på varme søndager mens middagen stod på kok. På veien løp det unger forbi titt og ofte. Mange av dem tok seg kanskje en svipptur innom for et glass saft. Man blir tørst av lange oppoverbakker.

Gamle og fraflyttede hus har en magisk tiltrekningskraft. Jeg vil alltid tilbake til et slikt sted.

Her kommer vintern...

Første vinterdag i dag, i følge kalenderen.
Her er vi snart en uke inn i vinteren, jeg har sågar vurdert å gå på ski allerede.
Sist lørdag var det fantastisk flott vær her, jeg fikk endelig rydda siste rest i og rundt drivhuset. Jeg fikk revet ut all gammel bobleplast og kastet en hel masse ukurante potter og annet som ikke brukes. SÅ utrolig ryddig det ble!!
Så var det høstens pottegjemsel... Tror aldri jeg kommer til å oppleve en vår uten å finne en gjenglemt potte hist og her. Snøene har satt en effektiv stopper for videre leting. Jeg vet at det ennå står noen potter rundtomkring, men de er nå godt fastfrosset, jeg gidder verken å grave meg ned eller rive dem løs.

Jeg lot georginene gå i år. De var blitt så sinnsykt store i løpet av sommeren at jeg ikke så noen mulighet til å overvintre knollene under bordet i gangen. Georginer utgår dermed til lagringsfasiliteter materialiserer seg. Når det skjer gjenstår å se.

Last man standing; Rocco. 3 oktober 2009

Et annet vintertegn er frøkatalogenes ankomst. I år var T&M først ute. Den fikk ligge ulest i flere timer. Og det sier vel kanskje litt om mitt grønne engasjement for tiden. Jeg oppdaget heromdagen at jeg ikke hadde lest i hagebøker eller hageblader på flere uker. På soverommet er en krimbok plassert ved siden av hodeputa ( foreløpig ulest, jeg sovner før jeg rekker å åpne boka..), og i stua råder kokebøker og interiørblader grunnen. Jeg er ikke bekymret for at hageinteressen har fått seg en permanent knekk, men at det er vanskelig å ta vare på gløden gjennom tidenes nest våteste september her i strøket er kanskje ikke så vanskelig å forestille seg.

Jeg har ikke latt være å planlegge av den grunn. Jeg varsler allerede om utkastelse av planter til neste sommer. De som ikke svarer til forventningene får flytte ut, til fordel for flere av de jeg har som funker.
Jeg sier også med en gang at såing skal holdes til et minimum. Jeg har masse upriklete potter, og like mange uspirte. Kasse på kasse, ugh!

Jeg vet der er mange rundtom som ikke liker det, men jeg ønsker vinteren velkommen, i år som i fjor. Og selv om den starter tidligere tror jeg ikke den vil bli like lang :)

Såvidt innom minussiden

I dag har det vært herlig regnfritt. I følge yr.no skulle det bare være et kort blaff, men det varte så lenge at temperaturen rakk å komme under null. Da vi kjørte hjem i kveld var det minus to grader. Jeg vurderte om jeg skulle bære inn georginene, men jeg fant ut at de kan få lov til å avslutte for i år. Men så har plutselig været snudd, og trappa er nå våt av regn...

Det hadde vært stilig med blomstrende georginer i oktober, ikke sant?

Skal det være no' mer før vi stenger?

Etter en av tidenes varmeste august er vi i ferd med å riste oss ut av noe som må være den mest utrivelige september noensinne. Det har regnet og blåst nesten hver bidige dag.
Siden siste innlegg har jeg altså ikke fått gjort en dritt. Jeg er frustrert og oppgitt. Planer blir forskjøvet, ting jeg gjerne skulle ha fått gjort før vinteren forblir ugjort. Jeg vurderer til tider å finne meg ny hobby.

Nå pakker vi lekene og forbereder oss på vinter istedet.
Halvparten av tomatplantene er kastet ut av drivhuset, resten av jungelen åker ut neste helg. Så må det ryddes i potter både med og uten innold. Og kanskje finner jeg sekatøren underveis, den har jeg ikke stt siden i juli. Mengden med upriklet frøsådd er minst like stor som i fjor.
Og overvintringsmetoden blir nok den samme som i fjor; potter lagt på siden tett i tett for å unngå vannsamling. det gikk ihvertfall helt strålende sist vinter. Og hvis jeg tar et løst overslag over antall småplanter i de pottene vil summen rope ut at her skal ikke sås meget til neste år... Kanskje under hundre??

Selvfølgelig er det små gleder langs veien.
Bonicaen som ble plantet i vår blomstrer så lystelig ved trappa. Den lyser godt opp med sine sukkertøyrosa klaser og tåler heldigvis mye regn, selv om de henger ganske lavt med hodet til tider.
Det har ikke vært frost her ennå. Jeg tror det må være ny rekord?
Georginene holder koken, om enn litt skadeskutt av snegler og vind. Hostaene har derimot begynt å takke for seg, men de har virkelig fått vist seg frem i år. Det er jeg fryktelig fornøyd med.
Og i kaoset i grønnsakskarmene har jeg funnet masse poteter, - store, fine og gode :)
Jeg har også myst litt på hvitløken som ble satt i juni. Der har nok sommerens varme slått til for fullt, på bekostning av fennikel og rødbeter som har kvittert med å gå fullstendig i stokk...

Bonica, sukkertøysøt

Lysene er tent, det er varme i ovnen. Vin i glasset. Vi skal nok overleve..;)

Full fres

ryddig :)

Jess!
Det går fremover :)

I dag gjøv vi løs på plensirkelen.
Sik så det ut for noen dager siden:


Og nå ser det slik ut:
Krater? Svømmebasseng?


Litt fresing gjenstår, men det verste er overstått. Kantene ble høyere enn antatt, der blir det litt mere arbeid enn jeg hadde planlgt. Heldigvis har jeg ikke plantet helt ut, så jeg slipper å flytte en hel haug med planter.


Hadde vi visst hvor mye JORD(ja, tenk, det er faktisk det, ikke bare leire) vi måtte fjerne er det ikke sikkert vi hadde begynt.
Jeg har plutselig for mye av sorten...

Midt oppi kaoset blomstrer hostaene. Denne var aldeles nydelig!

Hosta 'Minuteman' , blant mye annet

Ser at det nok gjør seg med mye hvitt i skogen. Det blir mer, garantert :)

Og sånn bare for å vise at det vokser.
Nyplantet i juli:


Midt i august:


Og nå er det enda villere...
Nattetemperaturen har ikke vært på feil side av null hittil, selv om det var faretruende nærme for noen dager siden. Mange av de vårblomstrende står med nye knopper nå, akeleiene blir aldri ferdige, sneglene herjer, men hva gjør vel det?
Nå føles det litt bedre, og det ser litt bedre ut også. Så da kan høsten bare komme.

Reparere, motivere, konkludere

Det er den tiden nå igjen.
Jeg har akkurat ristet av meg irritasjonen over tingenes stillstand og plutselig blir alt så klart.

Det er mulig, -ja faktisk helt overkommelig å få gjort ferdig noen prosjekter her i høst likevel.
Tiden har vært knapp i det siste, ihvertfall har det føltes slik. Men egentlig har det vel vært tid nok, den har bare vært stykkevis og delt. Jeg har vært lite flink til å utnytte disse stykkene. Det vil jeg ha en slutt på.

Så, i går sto jeg opp med mord i blikket, jafset i meg to brødskiver mens jeg fnøs for meg selv. Husets herre turte knapt å snakke til meg. Nå har jeg stått og sett på elendigheten lenge nok. Kålmøllen skal ikke vinne, jeg vil ha brokkoli! Jeg har en time å gjøre det på.
Det ble et trillebårlass med avklipp på dynga. Gudene vet hvor mange larver... Akk.

Imens sympatifreste Husets herre opp en bit hardpakket jord som skal sås inn. Dermed er det enda en ting mindre på lista (den lista som i år ikke er ført i penn(fordi den var så lang), men overlevert muntlig i uendelige versjoner. Aldri mer, neste år skriver jeg bok)

Er jeg i ferd med å lære?
Kan jeg virkelig bli strukturert? Eller legge en plan OG holde meg til den?

En ting er ihvertfall sikkert. Brokkoliåkeren ser ikke ut, men jeg har fått det gjort!

Pakke fra min hemmelige hagevenn :)

En mystisk pakke dumpet ned i postkassen på tirsdag. En hemmelig hagevenn har sendt meg en skoeske med godsaker for en hagegal :)


Oppi eska lå det et koselig kort med en kort beskrivelse av plantene og hvorfor vedkommende hadde valgt ut akkurat de plantene til meg. Kortet er underskrevet med "-din hagevenn langt mot sør"
Hmm, her kommer det altså nesten eksotiske ting!

Alle plantene var merket med navn. Den første som dukket opp var heuchera 'Palace Purple'
Denne har jeg hatt en stund i hagen min, men tilfeldighetene ville ha det til at den ikke har klart hardhendt behandling i sommer. Nå har jeg altså fått en ny :)


Neste opp av eska var et lite tre. Jeg bor i skogen og da kan man jo tenke at trær har man nok av. Jeg har mange høye bjørketrær, litt rogn og en skranglete gammel selje som sprer tusenvis av frø hver sommer. Disse trærne har til felles at de er gamle og må felles før eller senere. Et av den blir herved erstattet med en balsampoppel. Håper den vokser seg riktig stor her oppå bakken.


Så dukket det opp en pinne. Hmm, besynderlig...
Men jammen var det ikke en av mine ønskeplanter som jeg hadde nevnt spesifikt i mitt ønskebrev.

Jeg har nå rubus odoratus. Hurra!
Etter planen skal den få vokse seg stor rett bak krona.


Min hemmelige venn sier at neste plante vokser side om side med rubusen i hennes hage:
Filipendula camtschatica, en virkelig staselig plante. Det står et kjempeeksemplar i Botanisk hage i Tromsø. Den kan nesten brukes som parasoll...
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det noe sted, men denne planten har jeg også ønsket meg. Jeg glemte å bestille den både fra Nautesund og Dragland i vår. Det var nok en mening med det ;)


I bunnen av eska lå det to frøposer. Jeg liker frø. Frø blir til maaange planter :D
Husets herre ønsker seg vårblomster, og uttrykte i vår begeistring for vill og uhemmet primulablomstring. Hva var det nå de het igjen??
Ihvertfall; jeg hadde helt glemt dette, men fikk minnet oppfrisket nå. Planen, -eller skal jeg kanskje si drømmen, er at lunden skal blomstre vilt og uhemmet på våren og tidlig sommer. Disse kommer godt med.


Du, min kjære hagevenn, har virkelig vridd hjernen din. Vi har tydeligvis ganske forskjellige hager, -eller ihvertfall ganske forskjellige interesser. At du skulle treffe så bra hadde du kanskje ikke trodd?
Jeg vet ennå ikke hvem du er, enskjønt jeg har noen mistanker ;)
Uansett,

tuusen tusen takk!