onsdag 11. juni 2008

Sein kveldssol...

...gir et spesielt lys som jeg liker å gå å myse i.
Det går sakte fremover mot grønnere tider her, er fremdeles kjølig vær med mye vind.
Jeg ser at enkelte planter ikke liker seg så veldig godt. De har rett og slett fått sviskader.
Uansett, det må jo bedre seg engang.

Soldanella carpatica soler seg i "solveggen" sin.

Denne aurikkelen har jeg fått av en hagevenn, jeg synes den er absolutt helt nydelig farve på.
Den skal visstnok ha sin opprinnelse i Lyngen.

Jeg måtte bare ha dette løytnantshjertet. Planten var kjempestor og troner i bedet, mye større enn de som har måttet starte på scratch. Egentlig synes jeg den har et vulgært utseende, men jeg må ha noe som ror littt også i bedene mine.

Og i bakgården står strutsevingegjengen og strekker på føttene...
De blir til utmerket jordforbedring i løpet av sommeren.
Enn så lenge er de mitt grønne alibi.


Denne stemoren har jeg sådd selv. Den skal vel egentlig være mere rød, ihvertfall er de andre det. Sjarme hadde den nok av der den smilte til meg med et blygt, småskjevt smil. Kanskje var det fordi den hadde fått besøk av en lus?

2 kommentarer:

Trude sa...

Den aurikkelen har jeg også i bedet mitt. Den har blomstra lenge og er kjempeflott!! Opphav Lyngen sier du??? Hmmm,,spennende...

Blomsterpiken sa...

Ja, jeg er ikke 100 % sikker men jeg tror det. Den ligner ihvertfall veldig..