Jeg presenterer pus

Pus sitt fulle navn er Tim Villy Gyldenløve. Han kom til oss for ca 5 år siden og det har uforbeholden gjensidig kjærlighet hele veien.
Han vil gjerne være konge i eget rike, noe som ikke alltid er like lett å opprettholde. Han ligger i stadige stridigheter om grensetraktene i sør med nabokatta. Nabokatta heter Buster, er like rød og like gammel som pus. Buster vil helst være i fred, pus vil helst være der han er. Det blir bråk av sånt.
Pus er en jovial pubkatt. Kattepuben er i skogen. Der tilbringer han mye tid og kommer sent hjem. Han tar gjerme en etterpåfest under naboens syrin, heldigvis med naboenes tillatelse.
Pus er et forbilde for unge jyplinger, helt til de selv blir kjønnsmodne. Da tar vennskapet brått slutt og pus er atter tilbake som konsulent (ja, han er altså kastrert...)
Mange ganger har vi fundert på å finne en kompis til pus, men vi bor i et bittelite hus og har utsatt anskaffelse av flere katter til vi får større plass.

Bye bye, jul

Jeg har ikke mye julepynt. Det jeg har får plass i ei lita eske.
Å pakke pynten sammen er like vemodig som det er det er forventning knyttet til å åpne lokket neste jul.
Øverst i eska ligger husets herres julestrømpe. Pus fikk også julestrømpe i år, akkurat stor nok til å romme en god bit tørrfisk. I husets herres strømpe er det plass til adskillig mer. Og den skal selvfølgelig fylles til randen!

Siste solstråler

Jeg rakk akkurat å forevige det siste glimtet av sola. Tre minutter senere var den vekk...

Årets...! Anno 2007

Tja...

Årets fargeoverraskelse: At jeg skulle synes digitalis x mertonensis var skikkelig fin.

Årets bakholdsangrep: Primula. Så ufattelig mange fine, som jeg skal ha! Det hadde jeg ikke trodd for et år siden...

Andre diller som kom rekende forbi: Heuchera, geranium, hosta, lewisia, akeleier...Var det ikke flere?? Jo, gress! Så klart!

Mest ambivalente forhold: Roser. Hmm....

Årets samtaleobjekt: Helt klart potta med blodbeger som har stått ved trappa og bare kost seg.

Årets forsvinning:

De ettårige valmuene som blomstret så fint tidlig i sommer, for så å bare bli borte. En til som bare forsvant var Heuchera 'Caramel'...

Årets tregeste: Nicotiana 'Only the lonely'
Jeg venta og venta på å den skule spire, så gjorde den nettopp det, -til gangs. Så venta jeg videre på at de skulle vokse seg store og blomstre, men det ville de visst ikke.

Årets sommerblomst:

Som i fjor, -ringblomster.
De med tofargede har jeg falt helt for. Sådde faktisk fem forskjellige sorter. Bildet er fra i fjor, Calendula 'Touch of red buff'

Årets personlige overraskelse: At ordet "prikle" kunne uttales med positivt fortegn.

Årets frøoverraskelse: At det kunne være så lett å så dahlia. Bare huske å begynne tidligere til neste år.

Årets prosjekt: Helt klart kjøkkenhagen. Selv om det ikke ble de største avlingene i år (om det ble noen da..) var det veldig lærerikt å følge utviklinga. Jeg kommer helt klart til å sette av enda større plass til dette prosjektet.

Årets gir-seg-aldri:

Tiarellaen som jeg kjøpte i vår uten knopper, som blomstret uavbrutt fra den ble plantet tin snøen kom.


Årets mest ugjestmilde: Mariatistel, men akk så fin!

Hedersomtale: Thalictrum aquilegifolium. Anskaffet i fjor, i år firedoblet størrelse. De vakreste bladene, med lysegrønne og gyldne fargetoner og en sky av lillarosa blomsterskjermer.

Mest jordnære: Poteten 'Kampion'
Visstnok en gammel nordnorsk sort med uvisst opphav. Blått skall, blåmarmorert inni. Ekte potetsmak, etter min menng. Og ikke en eneste sykdom. Anbefales!

Årets spiselige eksotiske overraskelse:
At det faktisk er mulig å få knopper på artisjokker her. De ser nesten ut til å trives i leirjorda mi. De skal definitivt sås tidligere til neste år.

Årets Ikke Utført Øverst På Listen:
De store urteplanene...Til neste år.

Regnet hjelper den late

Enkelte ting blir bare ikke gjort før i siste liten. Som for eksempel å renske plantebrett, potter og kasser for rusk og rask før snøen legger seg.
Det var så vått og klissete at jeg skulle bare la alt tørke litt... Og plutselig var alt dekket med 20 cm hvitt teppe.
Et trillebårlass med kålblader og vassen salat står også godt parkert.



Husets herre hadde også en presenning som lå til tørk, den er nå meget nyvasket på ene siden. Andre siden snakker vi ikke om.

Nå er snøen i ferd med å tine igjen. Det har regnet i hele dag.
Kanskje jeg finner de andre hanskene også da?



Det fine med regn er at da blir det plutselig gjort ting inne. Så nå er vi i ferd med å få håndtak på kjøkkenskapene. Husets herre monterer, og for hvert nye håndtak på plass rister han letter sjokkert på hodet. Han ante ikke at det kunne være så lett å komme seg inn i de to midterste skuffene..

Ellers funderer jeg på om jeg skal ta inn den store lavendelen og melkespannet med blodbeger. Pottene er store, hvor skal jeg ha dem?
Men jeg har liksom ikke helt hjerte til å bare la vinteren ta dem heller. Det er jo bare til i februar, forhåpentligvis...Tenke, tenke.



Ellers har jeg bestilt et par frøkataloger, og lurt veldig på hvorfor jeg bestilte de løkene fra hageglede.
Får ta en tur på den geniale shoppingbutikken og kjøpe spett, -sånn for sikkerhets skyld. Og en ny fuglerestaurant. Den jeg har er i ferd med å falle fra hverandre. Forhåpentligvis finner jeg noe som er mer skjæresikkert. Husskjæra har stukket av med to meiseboller i løpet av dagen...
Har forøvrig hatt en flaggspett på frokostbesøk både i går og i dag :)

Potethøst 2007

Ikke mye, men steike den var god!

Uæææh!

Fredelig helgestemning her på bakken i dag.
Var i byen tidligere i dag og kjøpte mere jord, så nå er det bare å puske rundt og plante og prikle igjen.
Hovedsysselen er denne floka, ikke helt uten håp:



Men jeg ble forstyrret. Skulle akkurat til å sette meg ned og ta fatt da denne, en kjempetreveps plutselig suste gjennom lufta og kræsjlanda på taket.
Den var gedigen! En vanlig veps fløy forbi så jeg fikk sammenlignet størrelsen, trevepsen var tre ganger så stor. De lærde er visst ikke helt enige om størrelsen, men mellom tre og fem cm. Denne var minst fem..
Og den fløy helt uten kontroll. Plutselig stoppa den bare å fly og deisa i bakken bare så det sang i singelen. Der sto jeg med fluesmekker i ene handa og kamera i andre. Jeg hylte visst...
Etter flere kræsj kom et vindkast og tok den med seg over hustaket. Gudskjelov.
Er ikke vant til så store ukontrolllerte flygende ting, jeg!

Må kankje ta meg et beroligende vinglass som støtte mens jeg sitter på trappa og får snurren ut av ipomoeaene...
Så kan jeg jo samtidig feire at jeg hadde syv rette på hesten i dag og dermed ble 93 kroner rikere...