søndag 28. september 2008

Kladdeføre...

Nei, det snør ikke.
Derimot regner det trøstesløst. Perfekt innevær, hadde det bare ikke vært for at det er ute jeg skulle være i dag. Og etter noen prøvespatak og nesten havnet på rygg i gjørma konkluderer jeg med at peonen blir ikke flyttet i dag. Løkene (fra i fjor) blir ikke plantet, ei heller noen av plantene som står i kasser og venter.
Trillebåra står full av vann og plenen svømmer over. Riva knakk når husets herre fjernet de enorme mengdene med vått løv som ikke bør bli liggende der over vinteren.

Divhuset har fått et litt luftigere preg etter at jeg har kasta ut en haug med tomatplanter og annet uproduktivt materiale.
Tomatilloforsøket blir ikke gjentatt. Snegler har terrorisert fruktene etterhvert som de har funnet dem. Når jeg kasta ut plantene satt det en slimete liten sak under den ene potta. Agurkene må få være litt til, det henger noen storinger og dingler i taket som jeg skaller i når jeg skal vanne. Paprikaene klarer jeg ikke å få røde i år, men de smaker nok godt i woken selv om... :)
Jeg flytta inn georginene som sto i potter for ei stund siden, nå blomstrer de i drivhuset.
Utrolig nok har ikke frosten tatt knekken på de som står ute ennå, 'Rocco' er sågar på tur å blomstre. Sneglene har hatt fest på de lave mørkbladede jeg kjøpte på Plantasjen tidlig i sommer, så der er det stort sett bare stilkene igjen. Mon tro om jeg får tatt dem opp i løpet av uka?

Mengdene med rognebær lokker store flokker med trost. I formiddag var det et spetakkel oppi bakken jeg aldri har hørt maken til på denne tiden av året. Trostesang er vel ikke vanlig i slutten av september? Grønnfinken ble også inspirert til å stemme i.
Kjøttmeisgjengen vokser stadig. Observert ca 15 stykker samtidig på meisebollene, hovedsaklig unger. De yngste har knapt fått ordentlig fjærdrakt...
Spesielt en liten kar ser ganske ynkelig ut der han kommer deisende ned, med smådun stikkende ut mellom fjærene. Han blir mobbet av de andre, men har lært seg å blåse seg opp og gjøre seg så skummel (!) han bare kan for å beholde plassen på restauranten.
Og mens jeg satt og ventet på oppholdsvær kom en ny gjest til syne. En Munk, midt i rognebærmatfatet. Jeg irriterer meg litt over at jeg ikke har telelinse på kameraet..!

Uteaktiviteter utsatt på ubestemt tid. Nå går jeg på badet og farger håret.

3 kommentarer:

Elisa sa...

Det er nesten så eg gler meg til vinteren og fuglebrettsesongen når eg les innlegget ditt! Utrulig kjekt med alle småfuglane.

Pusepilde sa...

Ja, jeg har ordnet foringsplass rett utenfor stuevinduet. Må jo følge med hva som rører seg i trærne. Nå begynner kjøttmeisene å kjenne meg såpass at de knapt venter til jeg har snudd ryggen til før de er på pletten når jeg har fylt på mat :)

Randines parsellhage sa...

Du har hatt det travelt på tross av dårlig vær. Fuglene er en glede i vinterhalvåret, selv om de ikke er enkle å fotografere. En vinter var det en Munk her også, flott fyr.