En liten nærtur til et hellig fjell

Hver kveld sitter jeg og drikker te og ser ut av vinduet. Og hver kveld tenker jeg at det hadde vært fint å komme seg litt ut. Litt opp i høyden liksom..?
Jeg er en kresen turgåer, jeg går sjelden mange ganger samme sted. Til det er det for mange plasser jeg vil se. Men nå er det sånn at jeg har hatt et helt år på meg til å gjøre meg kjent i nærområdet, både teoretisk og praktisk. I april satte jeg meg ned for å lage min egen ti på topp-liste. Lista er lang, terskelen er lav på mange av turmålene, men likevel har det ikke skjedd mer på fronten.

Men i dag. I dag!!
På den lille halvøya som stikker ut i fjorden er det et hellig fjell. Der har jeg vært. Et kryss på lappen på veggen.

Må forøvrig bare presisere at det er fullt av hellige fjell og steder her. Ikke så veldig mye ekstraordinært over mange av dem annet enn at det ofte er snakk om landemerker i form av spesielle steinformasjoner eller steder med sentral beliggenhet.

Sånn kan et hellig fjell se ut:

Og før man skal gå opp må man kanskje på do?

 

For sikkerhets skyld hadde jeg kart med. Jeg kan lese kart. Likevel går jeg ofte på lykke og fromme. Deler stien seg går jeg den veien som ser mest spennende ut. Og havner på feil sted.

Derfor var jeg plutselig på en helt annen haug. Skogkledd, med skilt som ba meg gå opp og nyte utsikten...

Jeg gikk videre, i fantastisk skogslandskap avbrutt av bare rabber og myrer. Flott turterreng og god sti. Og mange ting å se for en plantefant som meg. Den lille lysninga på bildet under er kledd med linnea, Linnés lille klokkeblomst. Ikke spesielt i øynefallende som enslig, men her er det virkelig mange. Overalt!

 

Den til venstre er en gentiana som jeg lurer på er ettårig. Den er ikke stor, men med den fargen kan man ikke unngå og legge merke til den.  Den andre har jeg sett mye rundtom, men har aldri funnet ut hva det er. Er det muligens en snylter?

På veien dukker det stadig opp nye utsikter og innsikter. Her må det bo troll et etter annet sted.

Etter litt knoting fant jeg igjen stien som jeg burde holdt meg på, og plutselig sto det skilt som lokket med "til toppen, 300 m". Bratte 300 m. Jeg vurderte hele tiden om jeg skulle klare å komme meg ned igjen (jeg er lite vant til klatring og visste ikke da at det gikk sti ned på andre siden)

Og så kom jeg opp til blanke berget. Som var ikke helt blankt. Masse små krystaller stikker opp og gjør berget sklisikkert. Kjekt for en som er ustødig i høyden.

Og helt på toppen var det en grop. 
Jeg kan skjønne hvorfor dette var et offersted. Det ligger sikkert adskillige beinrester nedi den gropa. Likevel var det pussig at det skulle være en grushaug man kunne lage en grop i akkurat der..?!

Turen ned på den andre siden var helt ukomplisert. Super sti. Ikke finn på å sett deg i en av haugene langs stien. Det er ikke en lyngkledd stein. Maurtue er stikkordet. Sikkert hundrevis av tuer!

Vel nede på andre siden er landskapet flatt og åpent. Det er ofte vind, og trærne blir deretter. Her er noen pene eksempler:

Og så utsikten nordover mot Lyngseidet og videre. Vakkert!


Jeg gleder meg til neste gang. For her skal jeg gå mer. Kanskje på samme sti tilogmed?

Og en iris til, kanskje den fineste?

Denne hadde jeg helt glemt. Jeg kom over den på en vandring i Botanisk hage i Tromsø i fjor sommer. Den gjorde ikke akkurat noe stort nummer av seg der den stod mellom store steiner og gedigne tuer med meconopsis. Den er lav og blomstrer tidlig. Liker seg i halvskygge der det ikke er for tørt. Iris bloudowii, høyt på ønskelisten.

Iris, vakre favoritter

Anne på Moseplassen er på irisgaleien for tiden. Det skjønner jeg veldig godt. De fleste tenker nok på den vanlige sverdirisen(pseudacorus) og Germanica-typer  når de hører ordet, men det finnes så mye mer..!
Uansett var Germanica helt uaktuell i skygge og leire. Jeg kjøpte derfor det jeg kom over av små iriser og sibirica og satte ned, og de kvitterte med å blomstre. Ja, noen av dem så til og med ut til å trives..

 Den øverste er en lav type, muligens en graminea. Den andre er iris sibirica 'Memphis Memory' . Den tredje vil jeg tro er en sibirica, men vet ikke hvilken.

De tidlige, iris ’Katharine Hodgkin’ og iris reticulata ’Harmony’

Iris pumila

Iris sibirica alba

Iris hookeri 'Monstrosa' og iris graminea er små iriser som har gjort det bra i min forrige hage. Desverre har jeg ikke bilde av 'Monstrosa', men den ligner i blomst på 'Memphis Memory'. Vil du ha en iris som er lavere og tidligblomstrende er de anbefalt å prøve :)

Ei bukseløs skjære

Denne herremannen har spradet rundt på plenen hos oss siden vi flyttet hit i fjor sommer. Første gang jeg så den trodde jeg den hadde vært utsatt for rovfugl og klart å komme seg unna.

Men fjærene vokste aldri ut. På et tidspunkt hadde han litt dun på lårene, men før vinteren satte inn var han naken igjen. Vi trodde aldri at han skulle overleve, men nå sprader han rundt på plenen som om han skulle eie den, noe han antagelig også gjør. Han er en skikkelig tøffing som jager andre skjærer og kråker når det er mat å få. Antagelig har han nå også blitt far.

Når jeg ser på bildene får jeg litt assosiasjoner til en bukseløs fugl vi alle kjenner. Denne karen burde kanskje også hatt et navn??

En ikke veldig vakker aurikkel

 ...Men kun fordi jeg har alt den opp fra frø og kvitterte med å tilby tidenes minst flatterende fargekombinasjon får den bli. Den ser til og med ut til å trives..!

Hurra for utelivet!

 

Nå begynner endelig temperaturen å minne om noe annet enn vinter her. Og da er det ute som gjelder!
Lina elsker å være ute. Hun liker det så godt at om jeg må hente henne fra sandkassen eller huska i barnehagen hører halve bygda det. Hjemme er det foreløpig lite tilrettelagt for små iherdige sjeler som gjerne vil fylle lastebilkassen med sand og småstein, men heldigvis foregår det jo andre spennende ting. Jeg er imponert over innsatsen. Og pottene er endelig fylt med både jord og planter.

Frøken fryd puster ut og ser på faren som freser jord. Maskiner er gøy!

Sånn, nå går vi for hagerelatert fremover...!

Jeg har funnet frem potter, plantekasser og frø. Nå er det på høy tid å få ting i gang her!
Dagen i dag har jeg stått ute ved mitt høyst improviserte arbeidsbord tilhengeren og priklet og pottet opp i fem grader og duskregn..
Og, -selvfølgelig, siden det var gamle frø måtte jeg ta i litt ekstra. Det resulterte blant annet i et par squashplanter utenom planen som står og vokser på varmekablene rett innenfor ytterdøra. Jeg sverger at de har vokst flere cm i dag. Det får bli verandapynt. Er jeg heldig med sommeren blir det kanskje en squash eller to på meg..

Og i går rydda vi i granskogen mot sør. Klipte vekk tørre grener og rydda unna pistrete småbjørk som strekte seg til himmels mellom der for å komme til lyset. Det ble adskillig bedre, men naboens, -eller revens, synder kom frem. Vi må nok ut og rydde vekk plastposer og beinrester, for det flyter der inne. Lillepus har også funnet seg til rette der. Mye spennende fiskeavfall..

Husets herre planlegger henting av jordfres og kompostkvern. Jeg prøver å holde labbene unna planteselgere på nett. Erfaring tilsier at det ikke bestandig er like lurt å kjøpe plantene først, for bedet de skal stå i er ikke nødvendigvis ferdig før til neste år. Men så kan jeg gjøre. Frøboksene mine er temmelig rikholdige, og etter en kjapp gjennomgang fant jeg innpå 30 staudesorter som skal spire greit og kjapt. De resterende 100 vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med ennå. Mye av det er tilpasset andre forhold enn det jeg har her, og selv om jeg får et lite woodland må jeg bare prioritere de jeg allerede har.

I det provisoriske bedet jeg putta alle plantene i i fjor høst er det begynt å røre på seg. Noe har ikke klart vinteren, mens andre står med knopper, -ja jeg tror faktisk jeg så den første primulaen var i ferd med å springe ut.

Det er herlige tider nå her nord. Selv om været er uforutsigbart er det fantastisk å være ute og høre på svarttrosten som sitter og synger oppe i skogkanten. Bjørka har fått ganske store blader allerede og ugresset er på full fart fram. Plenen derimot har hatt det hardt i vinter. Den er stort sett død, men hva gjør vel det? Den består i hovedsak av tuer, så den må likevel gjennom en omfattende renovering.

Jeg gleder meg veldig til å få en litt mer innholdsrik utsikt enn dette. Satser beinhardt på 100% forbedring før vinteren kommer.

-Og nå er det på tide å tenne opp i grillen, for vi lar oss ikke stoppe av pinseria. Fem grader og snø godt ned i fjellene er godt grillvær. Spise kan man gjøre inne;)