En trøst

Plantepakken fra Zimtrade ankom i forskrekkelig bra form etter over en uke på veien. Husets herre var litt skuffet. Han mente at pakken var alt for liten. Han har da måttet slepe på svære norgespakker og dess like tidligere, og den lille "kofferten" jeg hadde under armen ut fra posten kvalifiserte ikke. Like fullt var det da nesten alt jeg hadde bestilt, og de jeg ikke fikk kan jeg leve uten (kanskje..)


Full av inspirasjon sendte jeg sporenstreks en bestilling til planteliste.net:

• Achlys triphylla 
• Anemone nemorosa 'Bowles Purple' 
• Anemone nemorosa 'Virescens' 
• Asteropyrum cavalerei  
• Brunnera macrophylla 'Mr. Morse' 
• Disporum hookeri 
• Hosta 'Fireworks'
• Iris sibirica 'Ruffled Plus' 
• Isopyrum thalictroides 
• Meconopsis quintuplinervia 
• Nepeta nervosa 'Blue Moon' 
• Syneilesis aconitifolia 
• Thalictrum ichangense 
• Veratrum viride

Sånn nå kan jeg slappe av i helga. Gjørme eller ikke. Jeg skal plante, -i drivhuset.
Ønsker alle en flott pinse :)

Og nå; gjørme

Vi bekymrer oss litt her oppe på bakken i disse heftige vårdager. Grunnen er alt vannet som har kommet fra bakken ovenfor og rent rett ned i mot huset og ned langs veien. Resultatet er meget talende og åpenlyst, veien opp til huset har sunket en halvmeter og veigrøfta er full av utvasket leire.

Ikke bra.
Særlig ikke siden det ennå skal en del vann ned, og bakken er pinnfrossen fra ca 15 cm under overflaten og ned til...hm...et par meter?
Den ene ekspertisen(svigerbror) er kontaktet og hadde et forslag til en løsning som innbefattet å grave grøft på skrå over halve tomta. Husets herre vil gjern ha flere ekspertuttalelser og kontaktet ekspertise nr to (onkel) som har vært her og gravd veien og dreneringsgrøftene for oss. Nå blir det jo interessant å se hvor stort samsvar det er...
Uansett blir det ikke gjort noen store inngrep før våren har rast seg ferdig.

Alle bedene er snøfrie nå, men de består i all hovedsak av gjørme. Heldigvis tørker det rimelig raskt, så jeg har begynt å ruske litt forsiktig i fjorårsrestene der jeg kommer til. Det går nok sikkert ennå et par uker før jeg kan bevege meg trygt i bedene uten å lage dype spor.
Hvordan det har gått med plantene er for tidlig å si, men jeg har konkludert med at noen planter skal det bli vanskelig å bli kvitt. Når de har klart seg gjennom en slik vinter som vi har hatt, ja da vet ikke jeg hva som skal ta livet av dem.
Først på denne lista er selvfølgelig akeleiene, de popper opp, rett fra isen. Marikåpa tinte frem med lysegrønne blader, rosestorkenebben fikk et par varme dager og dermed var den i gang. At luzula sylvatica skulle være like grønne etter vinteren hadde jeg ikke trodd,  likeså carex morrowi 'Ice Dance'.
De fleste auriklene og primulaer har klart seg. Kun et par råtne rosetter observert.
Den foreløpig største overraskelsen er at alle lewisiaene har klart seg, selv de som jeg trodde hadde råtnet i fjor høst står med knopper. Og jeg som skulle kaste dem...

Det ser ut til at mange av heucheraene har strøket med, antagelig har flere iriser gått samme veien. Og i urtebedet har det vært vårbekk, så der har jeg ikke særlige forhåpninger. Selvfølgelig har det vært mannefall i frøpottene, men krokusene har klart seg i ti cm is, i potte oppå jorda.

Kjekt er det da å vite at pakken fra Zimtrade kommer i morra, og et par små plantepakker lå i postkassen. Katalogen fra Solhagen kom også i dag. Nå er vi visst i gang igjen :o)

Frydefull vårløsning

Sterke scener utspiller seg nå i skogen.

 Ikke akkurat grønt og skjønt, men om ikke så lenge...!

Siste dagers fantastiske vær har virkelig satt fart i tininga, i dag har vi hatt hele 16 varmegrader.
Snøen bare renner bort i strie strømmer og frem kommer mangt et spenningsmoment.Har for eksempel hakonegresset klart seg? Eller den gulbladede rødhyllen med bladverk til å dåne av?  Og hvordan går det med småplantene av syneilesis palmata som vokste seg freidig frem i fjor vår etter intens pirking og alskens trylleformler. Da kom nesten alle opp, i år er ennå området dekket av snø og is, enn så lenge.

D

Vårbekken i all sin prakt, under hullet i snøen forsvinner alt vannet ned i jorda under veien.

Storepus ville plutselig være fin...

 Små nusselige ting dukker fram, kanskje er det bare jeg  som ser at det er noe levende her...?

Renna er kanten på bedet, der er isen ca 15 cm tykk.

Gjenynsgleden er stor. Jeg har ennå en julerose, og krokusene som var påskepynt i fjor blir vårfryd i år. flere av de søte små langs kantene titter frem gjennom isen og er uforskammet grønne. Gleditsiaene som ligger i vedstabelen er grønne under barken, så der er det håp. Også rosene har klart seg, bonicaen har frosset endel tilbake, men den står ganske utsatt til med nedløpet fra takrenna rett ved siden av...

Hvor stor gjensynsgleden var med mine 154 frøpotter er en annen sak. Det står ihertfall til liv der i opptil flere, til tross for en hard vinter. Nesten alle er løse fra isdekket, og enkelte er skrekkelig klare for prikling.

Juuhuuu!?

Drivhuset har heldigvis god plass til en priklerunde eller to, der er det faktisk bare urter som står og gosser seg. Jeg har ikke sådd en eneste sommerblomst i år, og nesten ingen stauder. Agurkene spirte ikke, men heldigvis får jeg annektere en plante hos en venninne, så det blir da en slags jungelfølelse likevel. ellers er planen å fylle så mye spiselige blader inn der som overhodet mulig. Kanskje til og med en grønnkål eller to, siden de blir oppspist av kålmøll ute.

De to firbente i huset har herrens glade dager nå. Når temperaturen tillater det står badevinduet åpent og de får komme og gå som de vil. Til det beste for alle parter. Vi slipper å få en remjende katt som henger på soveromsdøra (storepus spesial), og ingen andre enn de to slipper inn, selv om reven hadde lusket langs veggen i natt. Badet ser jo ikke ut da på grunn av de noget gjørmete tilstander ute, men det bør bli en smule bedre når vårløsninga er over. Kanskje får vi knødd oss til å installere kattedør etterhvert...

To koselige karer :)