Sterke scener utspiller seg nå i skogen.
Ikke akkurat grønt og skjønt, men om ikke så lenge...!
Siste dagers fantastiske vær har virkelig satt fart i tininga, i dag har vi hatt hele 16 varmegrader.
Snøen bare renner bort i strie strømmer og frem kommer mangt et spenningsmoment.Har for eksempel hakonegresset klart seg? Eller den gulbladede rødhyllen med bladverk til å dåne av? Og hvordan går det med småplantene av syneilesis palmata som vokste seg freidig frem i fjor vår etter intens pirking og alskens trylleformler. Da kom nesten alle opp, i år er ennå området dekket av snø og is, enn så lenge.
Vårbekken i all sin prakt, under hullet i snøen forsvinner alt vannet ned i jorda under veien.
Storepus ville plutselig være fin...
Små nusselige ting dukker fram, kanskje er det bare jeg som ser at det er noe levende her...?
Renna er kanten på bedet, der er isen ca 15 cm tykk.
Gjenynsgleden er stor. Jeg har ennå en julerose, og krokusene som var påskepynt i fjor blir vårfryd i år. flere av de søte små langs kantene titter frem gjennom isen og er uforskammet grønne. Gleditsiaene som ligger i vedstabelen er grønne under barken, så der er det håp. Også rosene har klart seg, bonicaen har frosset endel tilbake, men den står ganske utsatt til med nedløpet fra takrenna rett ved siden av...
Hvor stor gjensynsgleden var med mine 154 frøpotter er en annen sak. Det står ihertfall til liv der i opptil flere, til tross for en hard vinter. Nesten alle er løse fra isdekket, og enkelte er skrekkelig klare for prikling.
Juuhuuu!?
Drivhuset har heldigvis god plass til en priklerunde eller to, der er det faktisk bare urter som står og gosser seg. Jeg har ikke sådd en eneste sommerblomst i år, og nesten ingen stauder. Agurkene spirte ikke, men heldigvis får jeg annektere en plante hos en venninne, så det blir da en slags jungelfølelse likevel. ellers er planen å fylle så mye spiselige blader inn der som overhodet mulig. Kanskje til og med en grønnkål eller to, siden de blir oppspist av kålmøll ute.
De to firbente i huset har herrens glade dager nå. Når temperaturen tillater det står badevinduet åpent og de får komme og gå som de vil. Til det beste for alle parter. Vi slipper å få en remjende katt som henger på soveromsdøra (storepus spesial), og ingen andre enn de to slipper inn, selv om reven hadde lusket langs veggen i natt. Badet ser jo ikke ut da på grunn av de noget gjørmete tilstander ute, men det bør bli en smule bedre når vårløsninga er over. Kanskje får vi knødd oss til å installere kattedør etterhvert...
To koselige karer :)