Litt på halv tolv....

...og med uventet frynsete kanter senker julefreden seg nå i det lille huset i skogen.
Kattene og husets herre tar en liten powernap og jeg prøver å brenne en cd på den nye macen som kommer uten bruksanvisning (ikke alt er like logisk, ser det ut til...), det ser ut til å gå på et vis.
Julelysestakene er plassert, juledukene er ikke strøket, men tilstrekkelig slette til at det er akseptabelt. I gangen står ei bøtte med tulipaner og ei bøtte med hjemmelaget lammerull. Julegaven er redd opp, -herlige gåsedundyner som er lange nok. Som å sove i en sky :)

Jeg ønsker alle dere som er innom en fantastisk jul!
Nå står juleknasket for tur :)

Turboadvent med nye elementer

Dagene går bare så altfor fort, alt jeg har rukket å gjøre hittil i desember er å planlegge, -og å ta det helt steike med ro. I år har jeg tilogmed skippet lussekattene, ihvertfall på luciadagen.
Jeg har erklært meg som juleminimalist for en tid tilbake, og den beslutningen sitter. Jeg fikk det bekreftet i en liten meningsutveksling med husets herre her forleden. Han spurte meg om et eller annet som skulle anskaffes til jul, hvorpå jeg svarte at "Det er ikke så viktig. Jeg har jo deg, to pusekompiser, god seng å sove i, og vedskjulet fullt av ved..."
Jeg kjente at det var helt sant.

Så gikk jeg på min (øh, vår) nye iMac (som kom i hus etter at pc'en døde momentant sist søndag) og svidde av litt penger på netthandel, bare til meg selv. Livet er herlig :)

PS: Jeg har fremdeles kjøpt en og en kvart julegave...

...Og jeg gleder meg til sommern...!

Bilder og mapper

Jeg har fått en utfordring fra Orchis:

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringen videre til 5 nye.

 Jeg blir ikke helt enig med meg selv hvilket bilde jeg skal vise frem, men skal jeg gå rett på den 7. mappen og det 7. bildet havner jeg på dette:

Bildet er tatt 8. januar 2006 på en av de første turene jeg gikk i skogen ovenfor huset etter at vi flyttet hit rett før jul 2005. Jeg hadde ingen anelse om hvilke små perler som gjemte seg i det jeg trodde bare var skog, men som viste seg å være et småkupert molandskap med stier og veier på kryss og tvers. Og plutselig åpner det seg utsikter som denne...
Fjelltoppen  rett under månen heter Hamperokken, et yndet turmål for en litt over middels sporty fjellgeit. Foreløpig beundrer jeg utfordringen fra langt hold.

Om jeg dukker ned i årets mapper havner jeg på dette bildet:

 Jada, der var de. Pottene med prikleplanter. 154 stk, pluss krokusene fra påsken. Ytterligere kommentarer unødvendig.

Sende videre? Værsågod :)

Mørketidas plusside

Utsikt mot lyngsalpene, nesten fullmåne, -og "bare" 12 minus

Med stormskritt mot jul

Sett det før? Tromsdalstinnden er min daglige utsikt og forandrer ofte utseende.

Vi er der igjen. Mørketid, vinter, advent.
I kaos og stress, med pynt og kos.
Er jeg klar? Forberedt? I rute?

Som vanlig kommer nok julekvelden på kjerringa. Det ser ut til å være min stil.
Enskjønt, -handlelisten er klar. Den ble skrevet etter fjorårets begredelige jul og kommer nok til å holde i massevis.
I år snur vi på flisa. Julematen spises før jul, sånn at man kan slappe av de dagene man har fri.
Julegaver er som vanlig et eget kapittel, jeg har ikke kjøpt en eneste...

Kong vinter har endelig lagt igjen et forsiktig visittkort, og nesten to måneder siden sist. Oktober startet med snø, men siden så vi ikke mer til den. Frost har det derimot vært, innimellom regn og oppholdsvær. November har vært helt strålende, hørte rykter om soltimerekord. Heh!?!
Nå er det to måneder til neste gang sola skinner ned i fjorden, men tiden sier bare !svoosj! så er vi der igjen.

Hage og frø har nesten blitt fremmedord i det lille huset vårt. Jeg har ikke gjort et eneste fremstøt på noen av frontene, bortsett fra å konkludere med at presenningen ligger skjevt på drivhuset. Men sist lørdag, midt i kaoset på jobb, begynte jeg plutselig å lure på når Impectakatalogen dumper ned i postkassen. Dermed konkluderte jeg med at det er håp. Og utpå nyåret kommer nok lengselen etter lukten av jord sigende....:)

 29. november, en situasjonsrapport, takknemlig sminket av kong vinter

I løpet av høsten har annekset, -også kalt sjåen, tatt form. Husets herre har snekret som en helt, godt hjulpet av diverse konsulenter og eksperter. Taktekking mangler, men ellers er det viktigste på plass. Jeg har ti tommeltotter så jeg har ikke tatt i en eneste hammer, bare stilt dumme/ ikke fullt så dumme spørsmål. Utpå ettervinteren tar vi nok fatt innvendig, da får jeg kanskje gjort litt nytte for meg. Og kanskje stuper jeg uti til sommeren og snekrer platting og levegg. Det tror jeg får være mitt hovedmål for neste sommer. Uansett skal det bli deilig å få det ferdig til bruk. Å få 15 kvm ekstra betyr mye når man boltrer seg på 60 kvm til vanlig...

Akkurat nå er hovedsaken å få opp nyinnkjøpte mørketidsgardiner og installere så mange lysestaker som mulig. Huset skal bli til en mørk hule for et par måneder, før lyset får flomme inn igjen når vi er drittleie av mørket mot slutten av januar.Begge deler blir bra!

Ønsker alle dere som er innom en flott advent :)

Hos fru Wang

På en vandring i husets herres hjemtrakter kom vi forbi dette huset som sto der som en tristesse. Huset har stått tomt siden slutten av syttitallet, nå er bare skallet igjen.
Fru Wang må ha vært glad i hagen sin, for den lever ennå, over 30 år senere.

Blant geitrams, hundekjeks og andre ivrige grønne raget ennå riddersporene. Fra lyseblå til dyp blålilla, veltende ut ved portstolpen. Sannsynligvis engang innenfor et gjerde, men nå i ferd med å bli vill veikantpryd.

I solveggen hadde det kanskje vært en rosehekk? I hvertfall skimtet jeg en og annen rose innover. Innmed veggen fins det sikkert en steinlagt plass (under kjøkkenvinduet) som ble brukt på varme søndager mens middagen stod på kok. På veien løp det unger forbi titt og ofte. Mange av dem tok seg kanskje en svipptur innom for et glass saft. Man blir tørst av lange oppoverbakker.

Gamle og fraflyttede hus har en magisk tiltrekningskraft. Jeg vil alltid tilbake til et slikt sted.

Her kommer vintern...

Første vinterdag i dag, i følge kalenderen.
Her er vi snart en uke inn i vinteren, jeg har sågar vurdert å gå på ski allerede.
Sist lørdag var det fantastisk flott vær her, jeg fikk endelig rydda siste rest i og rundt drivhuset. Jeg fikk revet ut all gammel bobleplast og kastet en hel masse ukurante potter og annet som ikke brukes. SÅ utrolig ryddig det ble!!
Så var det høstens pottegjemsel... Tror aldri jeg kommer til å oppleve en vår uten å finne en gjenglemt potte hist og her. Snøene har satt en effektiv stopper for videre leting. Jeg vet at det ennå står noen potter rundtomkring, men de er nå godt fastfrosset, jeg gidder verken å grave meg ned eller rive dem løs.

Jeg lot georginene gå i år. De var blitt så sinnsykt store i løpet av sommeren at jeg ikke så noen mulighet til å overvintre knollene under bordet i gangen. Georginer utgår dermed til lagringsfasiliteter materialiserer seg. Når det skjer gjenstår å se.

Last man standing; Rocco. 3 oktober 2009

Et annet vintertegn er frøkatalogenes ankomst. I år var T&M først ute. Den fikk ligge ulest i flere timer. Og det sier vel kanskje litt om mitt grønne engasjement for tiden. Jeg oppdaget heromdagen at jeg ikke hadde lest i hagebøker eller hageblader på flere uker. På soverommet er en krimbok plassert ved siden av hodeputa ( foreløpig ulest, jeg sovner før jeg rekker å åpne boka..), og i stua råder kokebøker og interiørblader grunnen. Jeg er ikke bekymret for at hageinteressen har fått seg en permanent knekk, men at det er vanskelig å ta vare på gløden gjennom tidenes nest våteste september her i strøket er kanskje ikke så vanskelig å forestille seg.

Jeg har ikke latt være å planlegge av den grunn. Jeg varsler allerede om utkastelse av planter til neste sommer. De som ikke svarer til forventningene får flytte ut, til fordel for flere av de jeg har som funker.
Jeg sier også med en gang at såing skal holdes til et minimum. Jeg har masse upriklete potter, og like mange uspirte. Kasse på kasse, ugh!

Jeg vet der er mange rundtom som ikke liker det, men jeg ønsker vinteren velkommen, i år som i fjor. Og selv om den starter tidligere tror jeg ikke den vil bli like lang :)

Såvidt innom minussiden

I dag har det vært herlig regnfritt. I følge yr.no skulle det bare være et kort blaff, men det varte så lenge at temperaturen rakk å komme under null. Da vi kjørte hjem i kveld var det minus to grader. Jeg vurderte om jeg skulle bære inn georginene, men jeg fant ut at de kan få lov til å avslutte for i år. Men så har plutselig været snudd, og trappa er nå våt av regn...

Det hadde vært stilig med blomstrende georginer i oktober, ikke sant?

Skal det være no' mer før vi stenger?

Etter en av tidenes varmeste august er vi i ferd med å riste oss ut av noe som må være den mest utrivelige september noensinne. Det har regnet og blåst nesten hver bidige dag.
Siden siste innlegg har jeg altså ikke fått gjort en dritt. Jeg er frustrert og oppgitt. Planer blir forskjøvet, ting jeg gjerne skulle ha fått gjort før vinteren forblir ugjort. Jeg vurderer til tider å finne meg ny hobby.

Nå pakker vi lekene og forbereder oss på vinter istedet.
Halvparten av tomatplantene er kastet ut av drivhuset, resten av jungelen åker ut neste helg. Så må det ryddes i potter både med og uten innold. Og kanskje finner jeg sekatøren underveis, den har jeg ikke stt siden i juli. Mengden med upriklet frøsådd er minst like stor som i fjor.
Og overvintringsmetoden blir nok den samme som i fjor; potter lagt på siden tett i tett for å unngå vannsamling. det gikk ihvertfall helt strålende sist vinter. Og hvis jeg tar et løst overslag over antall småplanter i de pottene vil summen rope ut at her skal ikke sås meget til neste år... Kanskje under hundre??

Selvfølgelig er det små gleder langs veien.
Bonicaen som ble plantet i vår blomstrer så lystelig ved trappa. Den lyser godt opp med sine sukkertøyrosa klaser og tåler heldigvis mye regn, selv om de henger ganske lavt med hodet til tider.
Det har ikke vært frost her ennå. Jeg tror det må være ny rekord?
Georginene holder koken, om enn litt skadeskutt av snegler og vind. Hostaene har derimot begynt å takke for seg, men de har virkelig fått vist seg frem i år. Det er jeg fryktelig fornøyd med.
Og i kaoset i grønnsakskarmene har jeg funnet masse poteter, - store, fine og gode :)
Jeg har også myst litt på hvitløken som ble satt i juni. Der har nok sommerens varme slått til for fullt, på bekostning av fennikel og rødbeter som har kvittert med å gå fullstendig i stokk...

Bonica, sukkertøysøt

Lysene er tent, det er varme i ovnen. Vin i glasset. Vi skal nok overleve..;)

Full fres

ryddig :)

Jess!
Det går fremover :)

I dag gjøv vi løs på plensirkelen.
Sik så det ut for noen dager siden:


Og nå ser det slik ut:
Krater? Svømmebasseng?


Litt fresing gjenstår, men det verste er overstått. Kantene ble høyere enn antatt, der blir det litt mere arbeid enn jeg hadde planlgt. Heldigvis har jeg ikke plantet helt ut, så jeg slipper å flytte en hel haug med planter.


Hadde vi visst hvor mye JORD(ja, tenk, det er faktisk det, ikke bare leire) vi måtte fjerne er det ikke sikkert vi hadde begynt.
Jeg har plutselig for mye av sorten...

Midt oppi kaoset blomstrer hostaene. Denne var aldeles nydelig!

Hosta 'Minuteman' , blant mye annet

Ser at det nok gjør seg med mye hvitt i skogen. Det blir mer, garantert :)

Og sånn bare for å vise at det vokser.
Nyplantet i juli:


Midt i august:


Og nå er det enda villere...
Nattetemperaturen har ikke vært på feil side av null hittil, selv om det var faretruende nærme for noen dager siden. Mange av de vårblomstrende står med nye knopper nå, akeleiene blir aldri ferdige, sneglene herjer, men hva gjør vel det?
Nå føles det litt bedre, og det ser litt bedre ut også. Så da kan høsten bare komme.

Reparere, motivere, konkludere

Det er den tiden nå igjen.
Jeg har akkurat ristet av meg irritasjonen over tingenes stillstand og plutselig blir alt så klart.

Det er mulig, -ja faktisk helt overkommelig å få gjort ferdig noen prosjekter her i høst likevel.
Tiden har vært knapp i det siste, ihvertfall har det føltes slik. Men egentlig har det vel vært tid nok, den har bare vært stykkevis og delt. Jeg har vært lite flink til å utnytte disse stykkene. Det vil jeg ha en slutt på.

Så, i går sto jeg opp med mord i blikket, jafset i meg to brødskiver mens jeg fnøs for meg selv. Husets herre turte knapt å snakke til meg. Nå har jeg stått og sett på elendigheten lenge nok. Kålmøllen skal ikke vinne, jeg vil ha brokkoli! Jeg har en time å gjøre det på.
Det ble et trillebårlass med avklipp på dynga. Gudene vet hvor mange larver... Akk.

Imens sympatifreste Husets herre opp en bit hardpakket jord som skal sås inn. Dermed er det enda en ting mindre på lista (den lista som i år ikke er ført i penn(fordi den var så lang), men overlevert muntlig i uendelige versjoner. Aldri mer, neste år skriver jeg bok)

Er jeg i ferd med å lære?
Kan jeg virkelig bli strukturert? Eller legge en plan OG holde meg til den?

En ting er ihvertfall sikkert. Brokkoliåkeren ser ikke ut, men jeg har fått det gjort!

Pakke fra min hemmelige hagevenn :)

En mystisk pakke dumpet ned i postkassen på tirsdag. En hemmelig hagevenn har sendt meg en skoeske med godsaker for en hagegal :)


Oppi eska lå det et koselig kort med en kort beskrivelse av plantene og hvorfor vedkommende hadde valgt ut akkurat de plantene til meg. Kortet er underskrevet med "-din hagevenn langt mot sør"
Hmm, her kommer det altså nesten eksotiske ting!

Alle plantene var merket med navn. Den første som dukket opp var heuchera 'Palace Purple'
Denne har jeg hatt en stund i hagen min, men tilfeldighetene ville ha det til at den ikke har klart hardhendt behandling i sommer. Nå har jeg altså fått en ny :)


Neste opp av eska var et lite tre. Jeg bor i skogen og da kan man jo tenke at trær har man nok av. Jeg har mange høye bjørketrær, litt rogn og en skranglete gammel selje som sprer tusenvis av frø hver sommer. Disse trærne har til felles at de er gamle og må felles før eller senere. Et av den blir herved erstattet med en balsampoppel. Håper den vokser seg riktig stor her oppå bakken.


Så dukket det opp en pinne. Hmm, besynderlig...
Men jammen var det ikke en av mine ønskeplanter som jeg hadde nevnt spesifikt i mitt ønskebrev.

Jeg har nå rubus odoratus. Hurra!
Etter planen skal den få vokse seg stor rett bak krona.


Min hemmelige venn sier at neste plante vokser side om side med rubusen i hennes hage:
Filipendula camtschatica, en virkelig staselig plante. Det står et kjempeeksemplar i Botanisk hage i Tromsø. Den kan nesten brukes som parasoll...
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det noe sted, men denne planten har jeg også ønsket meg. Jeg glemte å bestille den både fra Nautesund og Dragland i vår. Det var nok en mening med det ;)


I bunnen av eska lå det to frøposer. Jeg liker frø. Frø blir til maaange planter :D
Husets herre ønsker seg vårblomster, og uttrykte i vår begeistring for vill og uhemmet primulablomstring. Hva var det nå de het igjen??
Ihvertfall; jeg hadde helt glemt dette, men fikk minnet oppfrisket nå. Planen, -eller skal jeg kanskje si drømmen, er at lunden skal blomstre vilt og uhemmet på våren og tidlig sommer. Disse kommer godt med.


Du, min kjære hagevenn, har virkelig vridd hjernen din. Vi har tydeligvis ganske forskjellige hager, -eller ihvertfall ganske forskjellige interesser. At du skulle treffe så bra hadde du kanskje ikke trodd?
Jeg vet ennå ikke hvem du er, enskjønt jeg har noen mistanker ;)
Uansett,

tuusen tusen takk!

Etter det kjærkomne regnet...

...kom det mere regn. Egentlig helt greit, men det hadde passet bedre om det ikke kom om ettermiddagene og ellers akkurat når jeg har hatt mulighet til å være ute.
Og i går fikk fjelltoppene hvit hatt...
Meteorologen på radioen sier vi ikke skal bry oss om det, for det blir varmere til helga.

Plutselig hadde jeg fått stukket konturene til nyplenen og luket bort det aller meste av ugress i bedene. Bare noen små "lommer" står igjen, der kommer jeg ikke til før plantene begynner å visne ned. En del av bedet opp mot skogen er allerede blitt restrukturert, der havnet mange planter i et evig kaos tidligere i sommer. Etter ganske kort tid begynte tabbene å åpenbare seg. Den største tabben var å plante en phalaris i midten. Den har vokst sånn på seg at jeg ikke får flyttet den før til våren.

Hestemøkk kan inneholde mye spennende. I år var det da uante mengder soleiefrø i den, og de har spirt godt i regnet. Nå har jeg fått rusket bort det aller meste, men det popper stadig opp. Jeg antar dette er et signal om at mengden ugress alltid vil være konstant...

Jaja, man lar seg ikke stoppe av noen uønskede.

Pakke ankommet fra min hemmelige hagevenn, den får jeg komme tilbake til. Men jeg kan si så mye som at jeg ble kjempeglad når skoeska ble åpnet :)

Og så måtte jeg bare sende ei bestilling til planteliste.net. Det skulle jeg egentlig gjort for lenge siden, men... Det lønner seg visst å være treg, for plutselig var det salg!
Får komme tilbake til det også...

So long!

Kjærkomment regn

Store planer for dagen forsvant i det øyeblikket jeg hadde tømt tekoppen og skulle til å ta på meg hagehanskene. Da kom regnet, skikkelig heftig sommerregn!
Kattene løp til nærmeste skjulested, og jeg måtte stå markisevakt på trappa.

Så da ble det ikke frest opp til plen i dag heller, men kanskje tomatjungelen får seg en (machete)runde istedet? Eller kanskje litt prikling?

Det fantastiske sommerværet vi har hatt her i de siste ukene har virkelig satt fart i ting. Det er frydefullt å se at planter bare eksploderer. Små pingler legger på seg og fyller gradvis mere ut. Plantetabber åpenbarer seg stadig. Jeg hadde så gode planer når jeg plantet alt tidligere i sommer som falt i fisk til fordel for fikse ideer og impulsive stuntsammensetninger. Jada, flyttelista blir lang.
Jeg skal banke meg selv i hodet med en klubbe hvis jeg begynner med fikse ideer til våren. Neste år vil jeg ha mer enn ett bed som ikke truer med å angripe meg når jeg ser for lenge på det.

Gode nyheter er at nå blomstrer lavendelen jeg sådde for tre år siden :)
Skal ikke akkurat si at den er bugnende, men at den blomstrer er jo prisverdig. I vår var jeg ikke særlig optimistisk og kastet alle småplantene, bare den største ble stående igjen. Nå vurderer jeg å så på nytt til våren. Å kjøpe planter virker å være bortkastet, de har klart vinteren dårligere enn de små pinglete frøplantene. Kanskje stiklinger kan være en mulighet?

Drivhuset. Hehe.
Husets herre blir daglig tilkalt for å se hvor stor agurkene er. Nå tør han ikke å gå inn der, så fullt er det. Igjen hørte jeg ikke på min indre stemme som sa at en plante er nok, jeg har tre. Jeg tør knapt å gå inn der selv...

Oppfølging av tomatplantene har vært mangelfull de siste ukene. Resultatet er jo selvfølgelig ytterligere kaos, vill vekst og lite tomater.
Tror klubba også bør brukes når jeg står og potter opp tomatplanter til våren. KUN EN AV HVER, TAKK!

Georginene begynner så smått og folde ut de første knoppene. Gøy å få se de ordentlig, for i fjor ble det ikke noe blomstring. En yndig selvsådd lyste mot meg bak monstergressløken i morges. Sitrongul enkel blomst med litt rosaskjær mot mørkt bladverk, et friskt pust :)
Jeg ønsker meg virkelig bedre overvintringsmuligheter. Vil fryktelig gjerne ha mange fler.



Rødt er fraværende i min hage. Dette tror jeg er det nærmeste jeg kommer. Bildet lyver egentlig en smule, for blomstene er mye mørkere, og ser på avstand nesten svarte ut. Frøene til denne nelliken tror jeg kommer fra Solfrid, jeg tror det er dianthus 'Sooty'.

To i en stol

Jeg tillater meg å være litt fornøyd...

...sånn helt på tampen av juli. Sommer har det jammen vært, og ennå er det litt igjen :)
Gudskjelov, for det er ennå mye ugjort.

Men altså:


Jeg har høstet reddik. De tok virkelig bare en måned fra frø til ferdig. Nå er de resterede lokkemat for kålmøll og snegler mellom potetene.



Salaten har gått fullstendig bananas. Har spist endel, må spise mer, fort, før de går i stokk. Fikk et også et noget uventet ugress i salatkarmen som nå holder på å ta over...Og nei, det er ikke ringblomst.

Brokkoli er også prøvehøstet. En måned tidligere enn i fjor. Minst like god!




I drivhuset rakk jeg ikke å rive ned bobleplasten før tomatene ble altfor store. Noen av dem står i ureglementert små potter, men det får stå sin prøve. Den ene skulle egentlig kastes ut, men ble "over natten" full av kart. Klager ikke. Paprika har det også tenkt å bli.
Og agurk, herregud jeg har tre agurkplanter i år igjen. Men det er godt med grillet agurk da :)
Squash ble det ikke noe av i år heller. Der har jeg ikke knekt koden ennå. Prøver igjen til neste år.



Ellers? Tja, det spirer og gror.
Disse spirte plutselig midt på stien foran drivhuset. Jada, det er skjæra som har sådd. De stjal en pose med litt frø i tidlig i sommer. God spireprosent der.

God helg!

Sommerminner...

Fra arkivet dukket disse opp. Jeg var umiddelbart tilbake på stedet uten tid; Kokelv i Finnmark.
Se på elva og himmelen. Plukke blåbær og multer i bakken. Gå en tur oppover i dalen. Stå på moloen og speide, kanskje hale i land en sei eller to?
Eller bare sitte i bordenden og bla i gamle fotoalbum og lese andres bøker. Eller høre simultanoversatte tordentaler på lokalradioen.


Huset er under oppussing, og skal igjen bli noens bolig etter noen år som sommerhus med enkel standard. Tiden kommer fremdeles til å stå stille.

Paradis

Det kom litt regn...

Jeg hadde store planer om å få gjort ferdig plantingen i mitt taoppalleplanterfresesettedemnedigjen-prosjekt i dag.
Det har tatt laaang tid, jeg har blitt lei, men nå ser jeg enden!
Spørsmål som hvor skal man ha alt, hvem skal bo ved siden av hverandre, hvordan ble nå den igjen dukker opp alt for ofte. Jeg gr inn og googler, glemmer meg bort(man har da ferie), og husker ikke hva jeg holdt på med når jeg kommer ut igjen. Så er det på'n igjen. Mygg og knott, etterhvert også klegg.
Jada, sånn går no dagan.

Men altså, i dag var planen å få satt ned resten av plantene jeg tok opp. De har stort sett klart seg bra i sin kummerlige tilværelse tett sammenklemt, i solsteik og tørke. Mange har rukket å blomstre, og jeg har ikke fått sett dem ordentlig.
Det var flott vær, sol og litt over 20 grader, stille og lite insekter. Jeg går på med det jeg har av effektivitet og krefter, lemper hestegjødsel, vender jorda, skal bare rake over før jeg tar en liten velfortjent pust...
Der kom det en dråpe. Regn??
Jaja jeg gjør meg ferdig, ikke så farlig om jeg blir litt våt. Sola skinner, hvor kom den dråpen fra?
Jeg raker videre, så kommer det plutselig veldig mange dråper. Jeg snur meg og ser mot nord, og ser ikke fjellet, bare grått. Bare litt til nå...!
Så romler det. En katt kommer løpende fra skogen. Før jeg kommer til trappa er jeg søkkvåt.


Torden, yeah!
Lenge siden sist. Jeg er allerede våt, og tar meg bare en ekstra svingom på gårdsplassen før jeg går inn, ikke langt unna skinner fremdeles sola, men her, her kommer regnet i bøtter. Jeg får det plutselig travelt med å redde markisen som holder på å gå i kne. Lufta er full av vann, nesten så man kan svømme. Jeg tenker å skifte klar og sette meg ned i stolen og bare se på regnet, men det slutter liksom ikke. Jeg står der i (veldig lite klær) og prøver å unngå at ting blir våte, mens jeg løper rundt og trekker ut kontakter, snubler i en katt, finner tørre klær. Vannet renner i gjørmete strømmer, overalt er det dammer.
Det Hagler!!
Det må være minst 20 år siden sist det har haglet i juli. Jeg har gitt opp. Står under den hjelpetrengende markisen i bh og bukse og paraply. Det romler og skraller og blinker. Og regner.

Etter en times sammenhengende bøtteregn begynner det å roe seg. Strømmen er borte, sola skinner igjen.



Jeg hadde altså en plan. Lykkelig og glad for å få litt bedre jordforhold hadde jeg stått tidligere på dagen og tatt farvel med tung leirjord mens jeg måket hestemøkk full av meitemark.
Kvelden ble brukt til å grave i gjørma. Det er ihvertfall ikke tørt lengre.

Blomstrer nå/ In bloom

Etter siste innleggs sukk over  manglende blomstring gikk jeg en liten granskerunde. Det er ikke helt fritt, altså ;)

Allium Purple Sensation. De kom som noen raketter, halvparten har ikke taklet kald vind. Resten er i ferd med å springe ut nå.

Polemonium caeruleum 'Purple Rain', selvsådd, nydelig, mørke blader, vil ha mer.

Aquilegia flabellata nana alba, ihvertfall sådd som. Like lite tiltalende i år som i fjor, noen som trenger en stygg akeleie?

Iris pumila, opp kom plutselig en knopp. Se så fin :)

Lewisia, akk. Så fulle av blomster og knopper. De kunne med fordel vært mye større. Jeg er ikke sikker på hvem de to første er. Neveadensis, kanskje? Den siste er 'Little Plum'

Lewisia tweedyi er allerede avblomstret, de var strålende, men kortvarig. Og så tåler blomstene lite regn.

Erodium pelargoniflorum 'Sweetheart'. Overvintret fint her i leirehaugen min, omtrent verst tenkelige plassering fikk de, mista kun et par av nesten tyve planter. Nå blomstrer de og er fulle av knopper og flytter til litt bedre forhold. Den betegnes som kortlivet, så jeg kommer nok til å samle frø, for de var jammen lette å få til.

Så da er det ut å grave og vanne :)

I solskinn!