I fjor på denne tida....

....så det sånn ut i skogkanten:

I år er marikåpa halvparten så stor, bronsebladene 15 cm, hjelmene 5 cm, gudeblomen i saftig tilvekst, og duppesoleiene i ferd med å spire. Mengden av ugress er konstant.

Gudskjelov er storepus omtrent den samme ;)

Bilder og mapper

Jeg har fått en utfordring fra Orchis:

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringen videre til 5 nye.

 Jeg blir ikke helt enig med meg selv hvilket bilde jeg skal vise frem, men skal jeg gå rett på den 7. mappen og det 7. bildet havner jeg på dette:

Bildet er tatt 8. januar 2006 på en av de første turene jeg gikk i skogen ovenfor huset etter at vi flyttet hit rett før jul 2005. Jeg hadde ingen anelse om hvilke små perler som gjemte seg i det jeg trodde bare var skog, men som viste seg å være et småkupert molandskap med stier og veier på kryss og tvers. Og plutselig åpner det seg utsikter som denne...
Fjelltoppen  rett under månen heter Hamperokken, et yndet turmål for en litt over middels sporty fjellgeit. Foreløpig beundrer jeg utfordringen fra langt hold.

Om jeg dukker ned i årets mapper havner jeg på dette bildet:

 Jada, der var de. Pottene med prikleplanter. 154 stk, pluss krokusene fra påsken. Ytterligere kommentarer unødvendig.

Sende videre? Værsågod :)

Jakter på inspirasjon, lengter til sommer

Hvert år, sånn omtrent på denne tida oppstår det et slags vakuum.
Sola har kommet tilbake, det er første stopp på den kronglete veien mot en vår som lokker i det fjerne. Jeg har såkløe, solhunger, hodet fullt av planer, ideer til hvordan ting skal løses og jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det både her og der.

Jeg jager hvileløst mellom frøkataloger, nettsider, sitter og funderer over en tekopp mens jeg teller fugler, -og kommer til to. Jeg har lyst til å anskaffe nye bøker, bestille flere frø, studere oppdaterte plantelister hos Hageglede, Nautesund og Zimtrade. Men jeg vet sannelig ikke hvor jeg skal ta fatt.

For det er så lenge til våren!

Vi skal igjennom ca 5 vintre til før våren begynner å lure rundt hushjørnene. Selv om jeg har sett årets første hestehov sprenge seg frem vet jeg at det ennå er lenge til. Underveis skal drivhuset heldigvis startes, og tulipanblomstringen i Keukenhof skal nytes i fulle drag. Turen er bestilt, og letingen etter flere grønne severdigheter pågår for fullt.



I går så jeg igjennom bilder fra i fjor sommer og drømte meg tilbake til det nesten sjokkartede møtet med sommervarmen i trivelige Trøndelag. Der kom jeg uforvarende til en hage utenom det vanlige.
Fra å være bare plen i 1975 var den nå fylt med utallige rhododendron, de fleste alt opp fra frø. Mellom disse var det bartrær og busker, skogbunnsplanter (jeg fant mange små skatter), hosta, og alt hva en hagegal kan begjære. Rundt huset stod det store potter med fuchsia og andre sarte planter som overvintret i kjelleren. Sommernatta var mild og ble tilbragt i godt selskap under tindvedtrærne langs sjøkanten.
Et fantastisk sted, en gang må jeg oppleve våren der også.

Fra arkivet

Dette bildet fant jeg i mitt digitale fotoalbum. Jeg kjente umiddelbart lukten av vår...

---

Found this picture and immediately remembered the sweet smell of spring...

The butterfly is a Small Tortoiseshell (Nymphalis urticae) and the flower is a Coltsfoot (Tussilago farfara)