Jeg tillater meg å være litt fornøyd...

...sånn helt på tampen av juli. Sommer har det jammen vært, og ennå er det litt igjen :)
Gudskjelov, for det er ennå mye ugjort.

Men altså:


Jeg har høstet reddik. De tok virkelig bare en måned fra frø til ferdig. Nå er de resterede lokkemat for kålmøll og snegler mellom potetene.



Salaten har gått fullstendig bananas. Har spist endel, må spise mer, fort, før de går i stokk. Fikk et også et noget uventet ugress i salatkarmen som nå holder på å ta over...Og nei, det er ikke ringblomst.

Brokkoli er også prøvehøstet. En måned tidligere enn i fjor. Minst like god!




I drivhuset rakk jeg ikke å rive ned bobleplasten før tomatene ble altfor store. Noen av dem står i ureglementert små potter, men det får stå sin prøve. Den ene skulle egentlig kastes ut, men ble "over natten" full av kart. Klager ikke. Paprika har det også tenkt å bli.
Og agurk, herregud jeg har tre agurkplanter i år igjen. Men det er godt med grillet agurk da :)
Squash ble det ikke noe av i år heller. Der har jeg ikke knekt koden ennå. Prøver igjen til neste år.



Ellers? Tja, det spirer og gror.
Disse spirte plutselig midt på stien foran drivhuset. Jada, det er skjæra som har sådd. De stjal en pose med litt frø i tidlig i sommer. God spireprosent der.

God helg!

Sommerminner...

Fra arkivet dukket disse opp. Jeg var umiddelbart tilbake på stedet uten tid; Kokelv i Finnmark.
Se på elva og himmelen. Plukke blåbær og multer i bakken. Gå en tur oppover i dalen. Stå på moloen og speide, kanskje hale i land en sei eller to?
Eller bare sitte i bordenden og bla i gamle fotoalbum og lese andres bøker. Eller høre simultanoversatte tordentaler på lokalradioen.


Huset er under oppussing, og skal igjen bli noens bolig etter noen år som sommerhus med enkel standard. Tiden kommer fremdeles til å stå stille.

Paradis

Det kom litt regn...

Jeg hadde store planer om å få gjort ferdig plantingen i mitt taoppalleplanterfresesettedemnedigjen-prosjekt i dag.
Det har tatt laaang tid, jeg har blitt lei, men nå ser jeg enden!
Spørsmål som hvor skal man ha alt, hvem skal bo ved siden av hverandre, hvordan ble nå den igjen dukker opp alt for ofte. Jeg gr inn og googler, glemmer meg bort(man har da ferie), og husker ikke hva jeg holdt på med når jeg kommer ut igjen. Så er det på'n igjen. Mygg og knott, etterhvert også klegg.
Jada, sånn går no dagan.

Men altså, i dag var planen å få satt ned resten av plantene jeg tok opp. De har stort sett klart seg bra i sin kummerlige tilværelse tett sammenklemt, i solsteik og tørke. Mange har rukket å blomstre, og jeg har ikke fått sett dem ordentlig.
Det var flott vær, sol og litt over 20 grader, stille og lite insekter. Jeg går på med det jeg har av effektivitet og krefter, lemper hestegjødsel, vender jorda, skal bare rake over før jeg tar en liten velfortjent pust...
Der kom det en dråpe. Regn??
Jaja jeg gjør meg ferdig, ikke så farlig om jeg blir litt våt. Sola skinner, hvor kom den dråpen fra?
Jeg raker videre, så kommer det plutselig veldig mange dråper. Jeg snur meg og ser mot nord, og ser ikke fjellet, bare grått. Bare litt til nå...!
Så romler det. En katt kommer løpende fra skogen. Før jeg kommer til trappa er jeg søkkvåt.


Torden, yeah!
Lenge siden sist. Jeg er allerede våt, og tar meg bare en ekstra svingom på gårdsplassen før jeg går inn, ikke langt unna skinner fremdeles sola, men her, her kommer regnet i bøtter. Jeg får det plutselig travelt med å redde markisen som holder på å gå i kne. Lufta er full av vann, nesten så man kan svømme. Jeg tenker å skifte klar og sette meg ned i stolen og bare se på regnet, men det slutter liksom ikke. Jeg står der i (veldig lite klær) og prøver å unngå at ting blir våte, mens jeg løper rundt og trekker ut kontakter, snubler i en katt, finner tørre klær. Vannet renner i gjørmete strømmer, overalt er det dammer.
Det Hagler!!
Det må være minst 20 år siden sist det har haglet i juli. Jeg har gitt opp. Står under den hjelpetrengende markisen i bh og bukse og paraply. Det romler og skraller og blinker. Og regner.

Etter en times sammenhengende bøtteregn begynner det å roe seg. Strømmen er borte, sola skinner igjen.



Jeg hadde altså en plan. Lykkelig og glad for å få litt bedre jordforhold hadde jeg stått tidligere på dagen og tatt farvel med tung leirjord mens jeg måket hestemøkk full av meitemark.
Kvelden ble brukt til å grave i gjørma. Det er ihvertfall ikke tørt lengre.

Blomstrer nå/ In bloom

Etter siste innleggs sukk over  manglende blomstring gikk jeg en liten granskerunde. Det er ikke helt fritt, altså ;)

Allium Purple Sensation. De kom som noen raketter, halvparten har ikke taklet kald vind. Resten er i ferd med å springe ut nå.

Polemonium caeruleum 'Purple Rain', selvsådd, nydelig, mørke blader, vil ha mer.

Aquilegia flabellata nana alba, ihvertfall sådd som. Like lite tiltalende i år som i fjor, noen som trenger en stygg akeleie?

Iris pumila, opp kom plutselig en knopp. Se så fin :)

Lewisia, akk. Så fulle av blomster og knopper. De kunne med fordel vært mye større. Jeg er ikke sikker på hvem de to første er. Neveadensis, kanskje? Den siste er 'Little Plum'

Lewisia tweedyi er allerede avblomstret, de var strålende, men kortvarig. Og så tåler blomstene lite regn.

Erodium pelargoniflorum 'Sweetheart'. Overvintret fint her i leirehaugen min, omtrent verst tenkelige plassering fikk de, mista kun et par av nesten tyve planter. Nå blomstrer de og er fulle av knopper og flytter til litt bedre forhold. Den betegnes som kortlivet, så jeg kommer nok til å samle frø, for de var jammen lette å få til.

Så da er det ut å grave og vanne :)

I solskinn!

Midtimellom...

Alt har en start og en ende. Jeg liker å starte med ting og jeg liker å være ferdig, men midtimellom er pyton. Akkurat nå er jeg der.
Midt i ferien, midt i fresinga, midt i plantinga. Usj.
Mine vårblomstrende har stor sett gjort sitt for i år, men neste sett har ikke startet. Midtimellom der også altså...
Og midt oppi det hele så er det grisekaldt ute, kommer liksom ikke videre, for hvor lenge orker man å holde på i 6 pluss og nordavind?

Men på ett område er jeg ikke midtimellom:
Neste års staudesådd er allerede under planlegging. Jeg trenger midtimellomblomstrende planter. Altså mellom aurikler og akeleier. Forslag?



Denne lamiumen har bestemt seg for å være både og. Underveis har halve planten bestemt seg for å være gul. Det kommer nyvekst av begge sorter, artig!

Mowitz må være tilstede. Han ruller gjerne rundt i både våt og tørr jord. Praktlewisia ingen hindring. Unødveldig å si at pelsen hans er blank og fin ;)

Møkkaværet har sikkert sammenheng med at jeg har gått til innkjøp av sommerdyne. Med silkefyll, må vite. Akkurat så varm at jeg kan bruke den selv om det ikke er i nærheten av sommertemperaturer ute. Husets herre ble den lykkelige eier av to helårsdyner, han er minst like fornøyd som jeg.

Nå er det meldt litt bedre temperaturer i uka som kommer. Kanskje noen av alle storkenebbene starter blomstringa, eller en iris eller tre?
Jeg har tilogmed knopper på rosene. Ikke dårlig!