torsdag 2. mai 2013

Næmmen! Er det ikke...?

JAAAAAH!
Anton kom hjem igjen!





For et par timer siden ringte husets herres niese, hun var på besøk hos en gammel dame borti bygda og der hadde det plutselig stått en katt og mjauet på døra. Hun kjente han igjen og slapp han inn der og ringte meg. Matmor var ikke sein med å stappe buret i bilen og hente karen hjem, og det var litt av et syn..
Anton har altså vært ute på sin dannelsesreise. Han har sikkert gått ned over 1 kg, han har fått litt mer pels, er fryktelig skitten og seriøst kosesyk.
Etter å ha fått velkomsthilsen fra Onkel gikk Anton en runde i huset før han la seg på sofaen hvor han nå sover tungt.

Letta nå!