Øve, øve...

Øvelse gjør vel mester, sies det.
I dag har jeg øvd på å ikke kjøpe alt som er smått og nusselig. Potentilla har vaktsomt fotfulgt meg på min ferd blant kassene med snacks og gitt meg smekk på fingrene hvis jeg ble for interessert i de søte, nusselige små plantene. Jeg kom hjem med 3 forskjellige sorter storkenebb, to blåklokker, en lønn, en stk sjansespill som luktet himmelsk, og en hvit småhjerte.
Nabokjerringa m/ gemal var også tilstede og shoppa minst like mye som meg. Etter endt runde kom spørsmålet, om jeg kunne oppbevare de over vinteren? Ja jeg hadde jo ventebed, altså bed som ventet på planter...!

Forøvrig registrerte jeg en artig kombinasjon i posene deres; silkebygg, orange trollius, og purpur astilbe. Knall!!

Jeg registrerte også en ny "må ha": Rubus odoratus, så stilig i all sin prakt.
Og dagliljer som var gule, men brunoransje utenpå var da heller ikke så verst...

Fem konvolutter med frø går i posten i morra, artig at noe kommer til nytte, og jeg får frø jeg ønsker meg i retur.

Oj, så lenge siden..!

Er jo over en måned siden jeg har skrevet noe her. Nesten litt pinlig...
Jeg får komme tilbake med oppdatering senere, må være uthvilt til i morra. Har store planer om å tilbringe ettermiddagen i botanisk hage. Først tusle rundt med kamera, penn og papir. Så shoppe litt på høstmarkedet. Gleder meg!

---

(Og underveis har det blitt fylt inn flere innlegg fra min gamle blogg, så dette er egentlig et meningsløst innlegg. Men bildet er kult så det får stå)

Work in progress

Strålende arbeidsvær her i dag!
Jeg spratt opp av senga klokka halv ni i morres, kan ikke huske sist jeg har vært så våken så tidlig på morran.
Etter en lang frokost kombinert med frøsortering bar det ut. Ugresset skulle til pers.

Slik så det ut før jeg begynte:



Etter å ha flyttet unna alt av planter fra den mest ugressbefengte delen av bedet var det bare å ta greipa fatt. Akkurat der var selvfølgelig leirelaget på toppen tykkest og hardest. Gudskjelov var det grus under. Nå er tilstanden noget bedre.




Endel av løkene jeg hadde satt har ikke klart seg så bra gjennom sommeren. Regner for eksempel ikke med å se så mye til snøklokkene til neste år. De fleste lilla irisene hadde råtnet, mens iris 'Katherine Hodgkin' hadde formert seg :)
Plantene jeg fikk fra dragland i fjor kom med mye "ekstrautstyr", masse akeleiefrøplanter, geranium og astrantia i tillegg til en god porsjon syregress. Nå tror jeg de skal være rimelig "rene"

Den ytterste delen av bedet, -som også har mest ugress, gjenstår. Der gikk jeg over med roundupen i dag. Der trengs mere grus, siden den delen av bedet blir relativt flat.
Forhåpentligvis får jeg fortsatt på steinkanten rundt i løpet av uka. Hadde vært herlig å bli ferdig med dette før vinteren setter inn ihvertfall...

Det er meldt bra vær store deler av uka. Tirsdag bør det være bra, for da tilbringes ettermiddagen i botanisk hage. Skader ikke om jeg finner en ny må-ha-plante eller to.

Skal, skal ikke?

Høsten må vel sies å være nært forestående, og gudskjelov (og bank i bordet!) ser det ut til å bli frostfritt i august. Hvis det da blir bare litt mildt rekker jeg å få se hvilke liljer det var jeg satte hvor...
Jeg sitter og teller på knappene. Løkkatalogene har jo mange fristelser, men jeg har planer som innbefatter maaange nye planter. Og det er jo unektelig lurest å satse på det som gir meg glede en hel sommer fremfor de som bare tar en snarvisitt over jorda om våren. Ikke sant?

Altså, jeg klarer ikke å fullføre et prosjekt før jeg bare må begynne på noe nytt,, kanskje en og annen som kjenner seg igjen der?
Nå har jeg da innsett at det store forhøyde buebedet er et prosjekt som ikke kommer til å bli fullført til neste år, -etter senere tids revidering av planer, ser det derimot ut til at den endelige plantingen der blir påbegynt til neste år.. Bedet er så stort at jeg vet ikke engang hva jeg skal ha på den ytterste tredjedelen. Der kommer jeg til å holde meg sysselsatt hele vinteren.

Og så er det de nye planene.
Lauparveien er et lett bytte, der vet jeg i grove trekk hva jeg skal ha nå.
Slik så det ut våren 2006:



Barklagt sti, granstokker til kant.
Her pøser jeg på med det som allerede befinner seg naturlig rundtmkring; storkenebb, bregner, enghumleblom, bekkeblom. Marikåpe, hosta, flere storkenebb, gudeblom, (mark)jordbær, kanskje noen gresstuer? Ja, og selvfølgelig mer som jeg ikke husker akkurat nå.
Mot tomtegrensa blir det gradvis mere "vilt" siden det ikke er annet enn kjerringrokk, bregner og gress der.
Så skal jeg ha opp enten en port eller noe slags markering av grensen mellom det ville og det kontrollerte.
Ja, det var en kortversjon. Og det kløøør i fingrene!

Ellers må jeg bare innrømme at jeg allerede har begynt å planlegge vinterens frøbestillinger. I fjor på denne tida hadde jeg frø langt oppi halsen, men altså ikke i år. Hvordan skal dette gå?
Særlig siden jeg allerede har 3 grønnsakskasser stående med staudesådd som har spirt i meget varierende grad og noen av de pottene absolutt bør gjøres noe fornuftig med...

Inspirasjoner, idemylder og forandring

Depresjoner fører ofte kreativitet med seg. Om det er snakk om selvoppholdelsesdrift eller noe annet rart vites ikke, men jeg er ihvertfall ikke så desillusjonert lengre.

Etter at vi kom hjem fra ferien så jeg gjennom bildene fra Wij trädgårdar, - og spesielt Skogens trädgård, ganske mange ganger. det var så mange lure ting og fiffige løsninger der som bare stemte. Så jeg kjøpte likesågodt boken 12 trädgårdar av Ulf Nordfjell, -som har designet Skogens trädgård, hvor bla denne hagen blir beskrevet. Om noen ikke har vinterhagelektyren i orden anbefaler jeg denne boken på det varmeste.



Jeg leste boken fra perm til perm på lørdag. Søndags ettermiddag var jeg sprekkferdig...
Jeg satte meg ned med blanke ark, blyant og viskelær, kart, tidligere planskisser og bilder. Jeg fikk skissert og notert tre (store!) prosjekter, inkludert plantelister (med åpne felter...)
Flere prosjekter og løsninger på eksisterende problemområder driver og svirrer rundt i hodet mitt ennå, de er liksom ikke helt klare for papiret ennå.

Uansett, nye planer fører til nye behov. Og da snakker jeg planter, selvfølgelig.
Jeg må ha mye mer hosta, diverse gress, geranium, iris. Hemerocallis må prøves mer, fortrinnsvis enkle gule. Jeg må så mere markjordbær, de er uterkede kantplanter i min delvis temmede skog. Og jeg bare må ha noe oransje.
Ut går nærsyntplanter, bortsett fra de som er så søøte at man ikke kan gå forbi :roll:
Husets herres putehageplan består dog, og min lewisiasamling går ingen steder!
Foreløpig er det fullføring av steinkant som står øverst på gjørelista, men gjett om jeg klør i fingrene...

Husets herre tok med seg en drivhusbrosjyre fra plantasjen i dag. Dermed var han i gang med planlegging av tomathus/lysthus.
Spørsmålet blir vel helst hvor stort drivhus vi skal ha og hvor mye penger vi skal legge i prosjektet. Jeg kan godt tenke meg å ha et drivhus som han holdes frostfritt hele året, og da vil det koste litt. Husets herre vil ha et drivhus med ordentlig murte bed til tomater og annet. Nå sitter han og leser i drivhusboka mi for å plage meg.
Innimellom kommer det et utrop fra stua; skal det kanskje være varmekabler i gulvet??, hva med belysning?? Hjælp!

---

Til slutt må jeg bare nevne at nå kommer sola inn i drivhuset på dagen også!
Endel trær måtte sages ned siden de ville være i veien for annekset, og dermed har jeg nå et skogholt med halvskygge og et drivhus med sol både midt på dagen og om kvelden.
Skogholtet blir forøvrig sakte men sikkert fylt med oppmalt kvist fra de nedsagde trærne, så er det klart for påfylling av jord (når nå det måtte bli..)

Desillusjonert nordnorsk hageeier

Jeg må bare klage litt:

Er så lei!
Av vær som skulle vært i vår eller komme til høsten, og mangel på det som skal være i midten. Altså sommervær.
Hele to dager i sommer har Tromsø hatt temperaturer over 20 grader. Det er jo helt strålende.
Solas tilstedeværelse har det ikke vært noe å si på, hadde det ikke vært for den klengete nordavinden som har fulgt med nesten hver eneste dag.

Jeg har vært så ivrig jeg bare har klart, og vært ute og gravd og plantet og fundert og, -ja, rett og slett rømt inn med likfingre og lillatoner på nesen.
Ryggen har fått både avkjøling og diverse kilevinker som en følge av mer eller mindre underlige stillinger som man nødvendigvis inntar for å få kontroll over en evinnelig megde krypsoleie som bestandig står på feil plass.Og mens jeg drar opp krypsoleia et sted står en annen jævel klar en halvmeter unna og bare venter på muligheten til å breie seg utover.
Udyr og sopp har hatt fritt spillerom. Billelarver tok knekken på rabarbrahøsten, masse ny vekst på stauder og sommerblomster har rett og slett råtnet. En lilje er helt deformert av både sopp og virus. I tillegg har endel planter fått sviskader av all vinden kombinert med skarp sol.
Sånn har dagene gått her i juni og juli (jeg nekter å kalle det sommer i dette tilfellet) Og august lover ikke noe bedring, snart kommer nattefrosten.
Da er det over og ut for georginer og andre pingler (les: ipomoea, at jeg gidder!). Jeg rekker forhåpentligvis å se noen av georginene blomstre, så jeg vet hvem jeg skal ta vare på i håp om bedre forhold til neste år.

For man gir seg vel ikke?

Nææi.
Jeg kommer, -selv om jeg egentlig har sverget å ikke gjøre det, til å så for mange sorter sommerblomster til neste år også. Fortrinnsvis de sortene som det står i beskrivelsen at de trenger solfylt og lun vokseplass.
Jeg kommer også til å ha så mange tomatplanter at jeg må kaste noen ut i den nordnorske uvisshet. Der får de stå til lave temperaturer har tatt kål på hele planten bortsett fra stammen og den ene tomaten, som utrolig nok har vokst seg ganske stor i sommer, men er fremdeles totalt grønn. Den planten er et syn, til neste år også!
Og som en følge av alle tomatplantene blir nok varmen å stå på i drivhuset hele neste sommer også.

Er alt bare begredelig da?

Nææi.
Potetkålen er enda større enn i fjor, og den vokser stadig, jeg har ikke sjekka om det befinner seg noe under jorda, jeg folder hendene..
Det ser , -utrolig nok, ut til at kattostene ved østveggen legger opp til høstshow. De har vokst seg større enn tidligere år og er fulle av knopper( hva man skal si om resten av plantene i det bedet, eh, ja det ble vel ikke akkurat full klaff der..)
Endel av fjorårssådden har begynt å vokse seg til, men få av dem blomstrer nok i år. Av årets sådd har vel noen gress utmerket seg, silkebygg har jeg etablert en fin bestand av Blunke
Storhjertegress og haresvans må jeg bare ha til neste år også. Og prøve flere typer, helt klart!
Jeg har gitt etter på rosefronten. Etter at husets herre hadde sett den regnvåte rosehagen i Wij erklærte han at roser, ja det kunne han visst like. Han sørget jo også for at første rose kom i hus tidligere i sommer, til og med før han visste at han likte roser. Hans far hadde et så frodig rosekratt utenfor huset som han likegodt gikk amok på med spaden -og kom hjem med et par bæreposer med kratt i form av rosa glauca(tror jeg.)

Ute står en halvferdig steinkant. Der stå den godt, stein består, godskjelov. Jeg må ha mer stein til resten av kanten(e).
Jeg har også en stooor halv haug med beinhard leire som tenkes bearbeidd før vinteren setter inn, forhåpentligvis innblandet anseelige mengder godt omdannet sauemøkk og litt grus. Blir dette gjort har jeg mange kvadrat med ubeplantet bed til neste vårs amokgang i plantekataloger.

-Og mens jeg skriver dette er det hele 13 grader ute, husets herre sitter på trappa og drømmer om annekset som skal bygges og sin rosehage som skal anlegges. Greit å ikke være alene i elendigheta.

Hjemme igjen

Jepp, da var årets ferietur til ende. Faktisk litt godt å komme tilbake til den nordnorske sommeren...
Vi har tilbakelagt 450 mil i løpet av nesten to uker. Kjørt helt til Sarpsborg i sør for å besøke familie, med innlagte stopp i Mo i Rana, Trondheim og Drøbak underveis, nordover tok vi "snarveien" gjennom Sverige.
Innimellom skvaldring, mat og avslapping har jeg fått et innsyn i en hage full av georginer pelliser og fuchsia, en rhododendronsamling av de sjeldne (som skjulte mange andre små skatter) og jeg har vært i Wij Trädgårdar
Sistnevnte må vel kunne kalles en höjdare
Selv om det høljregnet...
Jeg var klissvåt og salig når jeg kom tumlende ut derifra etter tre timer. Må vel kunne sies at jeg fikk litt inspirasjon, ja!

Nå skal alle inntrykk fordøyes og omsettes til planer. Bilder skal studeres og nye planteønskelister skal settes opp.
Og så har jeg en anseelig mengde bilder som skal sorteres. Prøvde så godt jeg kunne å fylle minnekortet, men klarte det ikke helt.

Selv om det har vært kaldt her var det ikke vanskelig å se at det har grodd litt mens vi har vært borte. Plena er lysegrønn velur, ihvertfall sett fra trappa. Og i drivhuset er det jungel.
Ugresset hadde grodd såpass at jeg har krøpet til korset og anskaffet roundup. Jeg kan ikke tillate meg å ødlegge ryggen på ugressluking.