fredag 20. juni 2008
Til å bli glad av
Siden jeg ikke klarte å bestemme meg hvem
som skulle bli min frøken stemor- kandidat...
Oransje og heftige stemor 'Cat's Whiskers'
En liten fargeklatt i ei potte å trappa. Er den ikke fin?
Det var nytt for meg å så min egen stemor, og selv om jeg har sverget at jeg ikke skal så ørtåførti sorter sommerblomster til neste år blir nok denne med videre.
torsdag 12. juni 2008
Tulletirsdag
Dette blir den sommeren katta lærer seg å like å bli badet.
Det var nemlig duket for trostespray nr 2 i år...
Klokka halv seks i morres satt karen utenfor soveromsvinduet og mjauet i desperasjon. Hvor mange hissige bombefly han hadde etter seg vites ikke, men etter spetakkelet å dømme var det ikke bare en.
Det var bare å plassere den ulykksalige i badekaret, og sette på dusjen. I min trøtthet holdt jeg på å skålde katta... (det gikk bra)
Arbeidsdagen forløp stort sett greit bortsett fra at jeg glemte å gå hjem, men det er forsåvidt ikke noe nytt. Man teller timer og minutter på begynnelsen av dagen og så ser man på klokka og oppdager at man skulle vært halvveis hjemme...
Jeg hadde planen klar for ettermiddagen; innom en blomsterbutikk og kjøpe Heuchera 'Can- Can' og et par til som jeg nå har glemt, busse hjem og få pottet om de stakkars agurkplantene og sådd de siste sukkerertene som har ligget i fuktig kaffefilter i x antall dager. Og, -ikke minst, sove.
Jeg sjekket telefonen før jeg forlot jobb. Både tapte anrop, sms og mms. Hmm.
Jeg fikk opp et merkelig bilde av et telt og en parasoll, hva i all..!?!
"Noen" har satt opp telt i vår nyryddede skog.
Noen ganske nære naboer er mistenkt...
Det var til og med en beboer i teltet.
Jeg ble så forfjamset at jeg "ombestemte" meg og dro i Botanisk hage på det årlige plantesalget. Jeg luntet rolig omkring og så på hva som ble tilbydd. Gribbene sto allerede klare. Jeg registrerte en svartkrone eller lignende hos en av selgerne, men jeg er ikke tilstrekkelig gribbete anlagt til at jeg giddet å stå og tviholde på en potte i et kvarter og mase om å få betale. Jeg gikk heller og drakk en kopp kaffe og leste litt i mitt medbrakte hageblad.
Så luntet jeg rolig rundt mellom gråpapirposene fylt med Meconopsis av ymse slag og sjekket om det var noe jeg måtte ha. Jeg konkluderte med at jeg kunne dra hjem uten last. Helt til husets herre ringte og sa at han ble litt forsinket. DA ombestemte jeg meg plutselig og fylte to poser. Et par små rognetyper kom med hjem, en rips med rosa blomster, en tilnærmet mikroskopisk primula, et par allium og noen som jeg allerede har glemt.
Og jeg har selvfølgelig klart å drikke for mye kaffe. Så nå vurderer jeg å gå en tur i drivhuset og få gjort noe med de stakkars sukkerertene før de blir til ertesuppe nok en gang.
Det var nemlig duket for trostespray nr 2 i år...
Klokka halv seks i morres satt karen utenfor soveromsvinduet og mjauet i desperasjon. Hvor mange hissige bombefly han hadde etter seg vites ikke, men etter spetakkelet å dømme var det ikke bare en.
Det var bare å plassere den ulykksalige i badekaret, og sette på dusjen. I min trøtthet holdt jeg på å skålde katta... (det gikk bra)
Arbeidsdagen forløp stort sett greit bortsett fra at jeg glemte å gå hjem, men det er forsåvidt ikke noe nytt. Man teller timer og minutter på begynnelsen av dagen og så ser man på klokka og oppdager at man skulle vært halvveis hjemme...
Jeg hadde planen klar for ettermiddagen; innom en blomsterbutikk og kjøpe Heuchera 'Can- Can' og et par til som jeg nå har glemt, busse hjem og få pottet om de stakkars agurkplantene og sådd de siste sukkerertene som har ligget i fuktig kaffefilter i x antall dager. Og, -ikke minst, sove.
Jeg sjekket telefonen før jeg forlot jobb. Både tapte anrop, sms og mms. Hmm.
Jeg fikk opp et merkelig bilde av et telt og en parasoll, hva i all..!?!
"Noen" har satt opp telt i vår nyryddede skog.
Noen ganske nære naboer er mistenkt...
Det var til og med en beboer i teltet.
Jeg ble så forfjamset at jeg "ombestemte" meg og dro i Botanisk hage på det årlige plantesalget. Jeg luntet rolig omkring og så på hva som ble tilbydd. Gribbene sto allerede klare. Jeg registrerte en svartkrone eller lignende hos en av selgerne, men jeg er ikke tilstrekkelig gribbete anlagt til at jeg giddet å stå og tviholde på en potte i et kvarter og mase om å få betale. Jeg gikk heller og drakk en kopp kaffe og leste litt i mitt medbrakte hageblad.
Så luntet jeg rolig rundt mellom gråpapirposene fylt med Meconopsis av ymse slag og sjekket om det var noe jeg måtte ha. Jeg konkluderte med at jeg kunne dra hjem uten last. Helt til husets herre ringte og sa at han ble litt forsinket. DA ombestemte jeg meg plutselig og fylte to poser. Et par små rognetyper kom med hjem, en rips med rosa blomster, en tilnærmet mikroskopisk primula, et par allium og noen som jeg allerede har glemt.
Og jeg har selvfølgelig klart å drikke for mye kaffe. Så nå vurderer jeg å gå en tur i drivhuset og få gjort noe med de stakkars sukkerertene før de blir til ertesuppe nok en gang.
onsdag 11. juni 2008
Sein kveldssol...
...gir et spesielt lys som jeg liker å gå å myse i.
Det går sakte fremover mot grønnere tider her, er fremdeles kjølig vær med mye vind.
Jeg ser at enkelte planter ikke liker seg så veldig godt. De har rett og slett fått sviskader.
Uansett, det må jo bedre seg engang.
Soldanella carpatica soler seg i "solveggen" sin.
Denne aurikkelen har jeg fått av en hagevenn, jeg synes den er absolutt helt nydelig farve på.
Den skal visstnok ha sin opprinnelse i Lyngen.
Jeg måtte bare ha dette løytnantshjertet. Planten var kjempestor og troner i bedet, mye større enn de som har måttet starte på scratch. Egentlig synes jeg den har et vulgært utseende, men jeg må ha noe som ror littt også i bedene mine.
Og i bakgården står strutsevingegjengen og strekker på føttene...
De blir til utmerket jordforbedring i løpet av sommeren.
Enn så lenge er de mitt grønne alibi.
Denne stemoren har jeg sådd selv. Den skal vel egentlig være mere rød, ihvertfall er de andre det. Sjarme hadde den nok av der den smilte til meg med et blygt, småskjevt smil. Kanskje var det fordi den hadde fått besøk av en lus?
Det går sakte fremover mot grønnere tider her, er fremdeles kjølig vær med mye vind.
Jeg ser at enkelte planter ikke liker seg så veldig godt. De har rett og slett fått sviskader.
Uansett, det må jo bedre seg engang.
Soldanella carpatica soler seg i "solveggen" sin.
Denne aurikkelen har jeg fått av en hagevenn, jeg synes den er absolutt helt nydelig farve på.
Den skal visstnok ha sin opprinnelse i Lyngen.
Jeg måtte bare ha dette løytnantshjertet. Planten var kjempestor og troner i bedet, mye større enn de som har måttet starte på scratch. Egentlig synes jeg den har et vulgært utseende, men jeg må ha noe som ror littt også i bedene mine.
Og i bakgården står strutsevingegjengen og strekker på føttene...
De blir til utmerket jordforbedring i løpet av sommeren.
Enn så lenge er de mitt grønne alibi.
Denne stemoren har jeg sådd selv. Den skal vel egentlig være mere rød, ihvertfall er de andre det. Sjarme hadde den nok av der den smilte til meg med et blygt, småskjevt smil. Kanskje var det fordi den hadde fått besøk av en lus?
søndag 1. juni 2008
Her er beviset.
Sommeren kommer
Idag føler jeg meg heldig!
Det har vært knallvær med 22 grader på det meste. Akkurat passe temperatur for meg.
Har fått 15 sekker plantejord brakt til gårds, pluss kugjødselkompost, plantepinner i alle størrelser (tomatene klare stakkars ikke å holde seg oppreist lengre) nye hagehansker og noen spanske margeritter til sinkbøttene mine.
Husets herre hev seg rundt og durte avgårde og hentet fire murerbaljer med hestepærer. Og det er mer der det kommer fra. Regner med å begynne den møysommelige og tunge jobben med å løse opp den tunge leirorda mi i morra. Men det gleder jeg meg bare til. Resultatet blir vakrere omgivelser, så da er det helt i orden!
Vi har til og med spist middag ute. Det skjer ikke mange gangene i løpet av en sommer, men siden verken mygg, knott eller klegg har inntatt området kan vi gjøre som vi vil...Til i morra. Dagens varme har nok lokket dævlene frem.
Jeg har sittet på trappa og grillet marshmallows på grillen og drukket kruttsterk kaffe og bare kost meg, helt til det kom litt regn og jeg måtte rømme inn.
Ennå er det over ti grader ute. Det er varmere enn det har vært i store deler av mai.
Kan vel bare si at mai har vært en møkkamåned. Det har knapt vært antydning til vår før nå. Faktisk så forsvant de siste to snøflekkene i dag, så da passer det jo bra at snøklokkene blomstrer ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)