Dagens farge ble...rosa!

Sola har akkurat overvunnet fjellene mot sør og i dag fikk jeg endelig solgløtt inn stuevinduene. Tradisjon tro ble julegardinene (jada!) plukket ned, og lyset får atter fullt innpass.

Dagen skulle egentlig vært tilbragt på jobb, men en syk liten frøken måtte plukkes opp fra barnehagen nesten rett etter hun ble levert. Så da kjørte vi hjem i blendende lavt motlys. Og som alltid er solbrillene litt for langt unna. Resten av dagen ble viet til småpusling med full utsikt til lyset. Det har jammen vært savnet, mer enn noensinne. Velkommen tilbake!

Sent ute i år...

Det er bare å innse det. I år blir det sen vår.
Og da tenker jeg ikke på snø og tining og sånt, det må nå bare gå sin gang.

Men drivhuset, akk...
I drivhuset er det ca 15 cm med is på gulvet, fylt til randen av treramma.
Og med innpå to meter tele under isen, ja da er vi et stykke fra vårfølelser.

Siden jeg ikke har tenkt å sette i gang noe storstilt oppal av småplanter, -har til og med droppet tomatene, er det ikke så veldig farlig.
Sola skinner, trappa begynner å tørke, det er glimrende skiføre og snart skal grillen fram. Fuglene bråker i tretoppene, isen på fjorden får stadig flere vanngjennomslag langs land, -ja vi venter egentlig bare på tjelden. Og med den værmeldinga som yr har produsert ser det ut til at påskeværet er i boks, og kanskje kan det fortsette litt sånn etter påske også?

I vinduskarmen står ei butikkpotte med nedklipt basilikum, den er mitt grønne halmstrå. Funker helt fint!

God påske!

2010, et skinnende blankt ark

Vi har hatt en fullstendig lat jul her i skogen. Det ble litt for mye jobb tett på jula, men jeg kom meg da i vater i løpet av juledagene. Som vanlig fikk jeg ikke med meg tre nøtter til askepott på julaften, men til neste år er det ny sjanse.  Lageret av julegodteriet er fremdeles stort, som vanlig ble det innkjøpt altfor mye, menmen. Det er duket for eksklusiv skapsnoking utover i januar ;)
Nyttårsaften ble viet til kjøkkenet.
Middagen ble lutefisk, fast og fin med ertepure, bacon og sennepssaus. Knallgodt en gang i året.
Surdeigen som jeg startet opp i et vilt innfall før jul fikk prøve seg. Førstebaksten ble ikke overmåte vellykket, men man lærer. Den hevde ihvertfall.
Vi hadde også to pakker fløte for mye, som bare måtte bli til is. Noe må man da bruke denne kulda til! Med stabil temperatur på -13 har vi hatt fryseboks i sjåen de siste ukene. Kjekt, med tanke på at husets herre gikk til innkjøp av nærmere 5 kg pinnekjøtt spesial ei stund før jul, og diverse annet... Isen ble laget etter inspirasjon(grøss! Tenk å bli inspirert av ei sånn klyse!) fra Jørn Hoels multeis, men vi puttet bringebær i, -og satte den til frysing på trappa...

Innimellom var det måneformørkelse, den gjorde ikke så mye ut av seg her, men det var en aldeles fantastisk flott kveld. Jeg prøvde å ta bilde av månen, men det ble selvfølgelig ikke som jeg hadde tenkt:

Fyrverkeri i tretoppene? Neida, bare månen.

En liten stemningsrapport fra rett før kruttet ble påtent. Månesolskinn, glassklart og grisekaldt:

Godt nyttår!

Deilig å få ristet av seg et år som har gått litt trått. Nå er jeg klar for lyset, sola, ski, -og langt der fremme...vår!!

Mørketidas plusside

Utsikt mot lyngsalpene, nesten fullmåne, -og "bare" 12 minus

Med stormskritt mot jul

Sett det før? Tromsdalstinnden er min daglige utsikt og forandrer ofte utseende.

Vi er der igjen. Mørketid, vinter, advent.
I kaos og stress, med pynt og kos.
Er jeg klar? Forberedt? I rute?

Som vanlig kommer nok julekvelden på kjerringa. Det ser ut til å være min stil.
Enskjønt, -handlelisten er klar. Den ble skrevet etter fjorårets begredelige jul og kommer nok til å holde i massevis.
I år snur vi på flisa. Julematen spises før jul, sånn at man kan slappe av de dagene man har fri.
Julegaver er som vanlig et eget kapittel, jeg har ikke kjøpt en eneste...

Kong vinter har endelig lagt igjen et forsiktig visittkort, og nesten to måneder siden sist. Oktober startet med snø, men siden så vi ikke mer til den. Frost har det derimot vært, innimellom regn og oppholdsvær. November har vært helt strålende, hørte rykter om soltimerekord. Heh!?!
Nå er det to måneder til neste gang sola skinner ned i fjorden, men tiden sier bare !svoosj! så er vi der igjen.

Hage og frø har nesten blitt fremmedord i det lille huset vårt. Jeg har ikke gjort et eneste fremstøt på noen av frontene, bortsett fra å konkludere med at presenningen ligger skjevt på drivhuset. Men sist lørdag, midt i kaoset på jobb, begynte jeg plutselig å lure på når Impectakatalogen dumper ned i postkassen. Dermed konkluderte jeg med at det er håp. Og utpå nyåret kommer nok lengselen etter lukten av jord sigende....:)

 29. november, en situasjonsrapport, takknemlig sminket av kong vinter

I løpet av høsten har annekset, -også kalt sjåen, tatt form. Husets herre har snekret som en helt, godt hjulpet av diverse konsulenter og eksperter. Taktekking mangler, men ellers er det viktigste på plass. Jeg har ti tommeltotter så jeg har ikke tatt i en eneste hammer, bare stilt dumme/ ikke fullt så dumme spørsmål. Utpå ettervinteren tar vi nok fatt innvendig, da får jeg kanskje gjort litt nytte for meg. Og kanskje stuper jeg uti til sommeren og snekrer platting og levegg. Det tror jeg får være mitt hovedmål for neste sommer. Uansett skal det bli deilig å få det ferdig til bruk. Å få 15 kvm ekstra betyr mye når man boltrer seg på 60 kvm til vanlig...

Akkurat nå er hovedsaken å få opp nyinnkjøpte mørketidsgardiner og installere så mange lysestaker som mulig. Huset skal bli til en mørk hule for et par måneder, før lyset får flomme inn igjen når vi er drittleie av mørket mot slutten av januar.Begge deler blir bra!

Ønsker alle dere som er innom en flott advent :)

Ventemodus...

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal stresse med såingen, med andre ord lar jeg fornuften råde og venter med såing av tomater til i slutten av måneden.
Samtidig kan jeg begynne å ordne litt i drivhuset slik at alt er klart til oppstart. Åh, som jeg gleder meg...!!
Jeg har gått gjennom frøbeholdningen og funnet ut at det er veldig få av staudene jeg skal så som trenger stratifisering. Da venter jeg med dem også til jeg får flere i hus.

For jeg venter selvfølgelig på flere frø :)
Sendte avgårde en bestilling til Primafrø for en drøy uke siden. I tillegg har jeg ordrer til Impecta, Rara Växter og Jelitto liggende klare. Og frøkatalog på vei fra Chiltern Seeds.
I tillegg kom Potentilla med en påminnelse om Plant World Seeds. Farlig!

Men når man har slikt trivelig venteselskal går ventingen som en lek!
Mine to gode kompiser begynner å vise mer interesse for hva som foregår utenfor huset. De får holde seg innendørs ihvertfall en måned til. Det er kaldt her nå, og det eneste stedet det er enkelt for dem å følge er veien, det ønsker ikke vi. Så da venter vi..





I have decided to wait with sowing of tomatoes and all perennial seeds til the end of the month. There are not many fo the perennial seeds that needs chilling so there's no hurry. Hopefully I can sow them in the greenhouse instead of spreading pots and sowing compost all over the kitchen.
All the waiting makes room for more seed orders. I'm still waiting for the seeds I ordered in the beginning of the year, and I have placed an order at Primafrø a week ago. I also have orders ready to send to Impecta, Rara Växter and Jelitto. I couldn't resist ordering the seed catalogue fro Chiltern Seeds, waiting for that one as well.
And then my garden friend Potentilla reminded me of Plant World Seeds. Danger signs ahead!

But there's no problem waiting with such great company as I have. They are showing increasing interest on what's going on outside the house, but they will stay indoors for at least another month. February is the coldest month here, and the only thing for them to do at the moment is to follow the road which is exactly what I don't want. Then we wait...

Lyset kommer!

Fredag morgen 08:15

14:00

Jepp, sola har vært her i dag! Jeg har ikke sett den ennå. Men lyset...!

---

The sun has finally made it over the horizon. I haven't seen it yet, but I have seen the light!

Oppadgående kurve i vinterland

Det har snødd endel her de siste dagene, og mere skal det komme. Etter et par dager tilbragt i døs på sofaen var det på tide med litt frisk luft i dag.

Litt snø i lufta, og (heldigvis) litt mere dagslys enn det ser ut til på bildene. Snøen var bare pudder, og hadde lagt seg som dekor på trappegelenderet og der det ellers måtte passe.

Naboen hadde vært en tur med snøfreseren uten at jeg hadde hørt det. Kjekt at lauparveien blir holdt åpen:)

De to søte små følger med på enhver ting husets herre måtte finne på innenfor synsvidde...

...inne hersker harmoni. I små øyeblikk...

Og ute snør det videre. Det gjør ingenting. Vi skal ikke noen steder før på mandag.Resten av helga blir tilbragt innendørs med frøkataloger og muligens litt vin.

God helg :)

-----

It has been snowing qite a lot the last couple of days. I haven't been taking much notice of it until today. In a glimpse of daylight I had to go out and chech the mailbox, -and take some photos before the snow continues to fall. The rest of the weekend will be spent indoors, with seed catalogues and a glass of wine.

Endelig snø

Litt bedre nå når snøen har kommet her. Lyst og fint. Og husets herre har fått prøvd snøfreseren.
Pus derimot... Han legger seg demonstrativt oppå bordet eller et annet svært forstyrrende sted. Akkurat som om det er vår feil at det er kaldt og hvitt ute.

Første glimt:



Ja, det er månen altså!
Stakkars mobilen min. Nå er den i ferd med å dø. Men den klarte å forevige årets første ordentlige snø.


Finally the snow came. Much better. I'm so ready for winter!
The pictures are taken with my from-the-stone-age-cellphone ;)

Påskeharen har vært her

Det er godt med snø her nå, så godt at ikke alle skogens beboere finner like mye mat. Dermed oppsøker de nye jaktmarker. Med dårlig resultat. Harepus bør nok komme seg lengre inn i skogen igjen.

Enkelte ting forandrer seg, heldigvis

Å gå på ski har ikke alltid vært like lystbetont. Jeg har medfødt dårlig balanse og rævva koordinasjon. Og mine bevelser på ski blir deretter. Gjett hvem som bestandig havnet i krattet, og trynet dypest i bakken? Smaken av våt kramsnø, sammen med blod og svette henger med. Joda...

Men så.

Meninger og oppfatninger om saker og ting er ikke konstant. Bare tanken på hva jeg går glipp av har jeg jobbet med noen år.
Mitt skiutstyr har bestått av godt oppskrapte smørefrie ski med løse bindinger, og bøyde staver fra ca 1984. Et røverkjøp av klassisk anorakk og bukse har vært habitten, i tillegg har skiskoene vært to nummer for stor, angivelig for å gi plass til både føttene mine og lester. Mine bevegelser på ski har vært minimale siden slutten av åttitallet.

Men så..

Plutselig en dag for noen få år siden gikk jeg inn i en sportsbutikk. Og tilfeldighetene ville ha det til at jeg hadde penger til overs. Jeg kom ut med siste skrik(Sett med åttitallsøyne. Var ikke mange da som hadde ski med stålkant) av utstyr. Det boblet i meg. Selvfølgelig regnet den påsken bort.
Året etter slo jeg kneet av meg og trengte trening. Da ble skiene litt brukt, og jeg frydet meg på mine små turer, før en rekordtidlig vår tok mitt nyoppdagede transportmiddel fra meg. Når høsten kom var jeg klar. Jeg ønsket meg masse snø, -og det fikk jeg. Førsteklasses puddersnø, meget velegnet for nedoverski. Bortoverski ble til nedover, nedover i snøen. Møkkaføre!

Så, -i vinter.
Endelig! Været har vært på min side. Diagonalgang er terapi. Jeg har frydet meg i skogen hver eneste mulige dag. Fått litt bedre kondis, ren bonus. Opplevelsen er det viktigste.
Say no more.

En av fordelene ved å bo på landet...

...er at man kan gå på ski midt på veien. Man kan gå midt på veien i det hele tatt.
Slik var det her i går kveld når jeg kom hjem fra jobb. Sporene jeg fant i snøen tilhørte, -i tillegg til skiløperen, en mann og en bredbent hund, et akebrett, en spark. Og så kom jeg. Jeg bare måtte ta bilde. Tilgi meg at det ikke er helt klart, hadde ikke stativ.