Dagene går bare så altfor fort, alt jeg har rukket å gjøre hittil i desember er å planlegge, -og å ta det helt steike med ro. I år har jeg tilogmed skippet lussekattene, ihvertfall på luciadagen.
Jeg har erklært meg som juleminimalist for en tid tilbake, og den beslutningen sitter. Jeg fikk det bekreftet i en liten meningsutveksling med husets herre her forleden. Han spurte meg om et eller annet som skulle anskaffes til jul, hvorpå jeg svarte at "Det er ikke så viktig. Jeg har jo deg, to pusekompiser, god seng å sove i, og vedskjulet fullt av ved..."
Jeg kjente at det var helt sant.
Så gikk jeg på min (øh, vår) nye iMac (som kom i hus etter at pc'en døde momentant sist søndag) og svidde av litt penger på netthandel, bare til meg selv. Livet er herlig :)
PS: Jeg har fremdeles kjøpt en og en kvart julegave...
Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal stresse med såingen, med andre ord lar jeg fornuften råde og venter med såing av tomater til i slutten av måneden. Samtidig kan jeg begynne å ordne litt i drivhuset slik at alt er klart til oppstart. Åh, som jeg gleder meg...!! Jeg har gått gjennom frøbeholdningen og funnet ut at det er veldig få av staudene jeg skal så som trenger stratifisering. Da venter jeg med dem også til jeg får flere i hus.
For jeg venter selvfølgelig på flere frø :) Sendte avgårde en bestilling til Primafrø for en drøy uke siden. I tillegg har jeg ordrer til Impecta, Rara Växter og Jelitto liggende klare. Og frøkatalog på vei fra Chiltern Seeds. I tillegg kom Potentilla med en påminnelse om Plant World Seeds. Farlig!
Men når man har slikt trivelig venteselskal går ventingen som en lek! Mine to gode kompiser begynner å vise mer interesse for hva som foregår utenfor huset. De får holde seg innendørs ihvertfall en måned til. Det er kaldt her nå, og det eneste stedet det er enkelt for dem å følge er veien, det ønsker ikke vi. Så da venter vi..
I have decided to wait with sowing of tomatoes and all perennial seeds til the end of the month. There are not many fo the perennial seeds that needs chilling so there's no hurry. Hopefully I can sow them in the greenhouse instead of spreading pots and sowing compost all over the kitchen. All the waiting makes room for more seed orders. I'm still waiting for the seeds I ordered in the beginning of the year, and I have placed an order at Primafrø a week ago. I also have orders ready to send to Impecta, Rara Växter and Jelitto. I couldn't resist ordering the seed catalogue fro Chiltern Seeds, waiting for that one as well. And then my garden friend Potentilla reminded me of Plant World Seeds. Danger signs ahead!
But there's no problem waiting with such great company as I have. They are showing increasing interest on what's going on outside the house, but they will stay indoors for at least another month. February is the coldest month here, and the only thing for them to do at the moment is to follow the road which is exactly what I don't want. Then we wait...
(Med skjemsel må jeg melde at Villrose også har overlevert denne utmerkelsen til meg for lenge siden, jeg har ikke glemt det, bare "arkivert", ehm..)
Å gi videre synes jeg er vanskelig, det finnes så mange flotte blogger og bloggere der ute at utvelgelse er umulig. Ta en titt i bloggrollen min så skjønner dere :)
---
I got an award :) Thanks to Soleien and Villrose, I appreciate it wery much.
I find it difficult to bring it forward, there's so many great blogs and bloggers, just look at my blogroll :)
Forvirrelsen er over, nå heter kattene Bill og Ben. Eller pingle og kompis. Gradvis roer de seg ned og slapper mere av. Som her, etter en økt med skytteltrafikk over gulvet.
Det har regnet siden i går kveld, nå er veien speilglatt og taket tomt for snø. Det var et sabla rabalder når snøen skled av taket i natt! Gudskjelov, nå slipper vi å måke. Nok en helg tilbringes inne, sofaen holdes varm :)
---
We finally decided to name the new kittens Bill and Ben. They are starting to really feel at home now, things are a little bit calmer than the first weeks. Most of the time they are friends and can relax in front of the oven(first picture) They are born in april and may, but they come from different places, and Bill, -the yongest, had to fight more for the food than Ben, and therefore is smaller than he should be for his age. He grows quicly! The second picture is typical. Bill always have to find out, while Ben is watching and learning. On the other hand Ben teaches Bill to take it easy and calm down...
Yesterday the weather turned from snow to rain. Now the entrance is covered with ice and the roof is free of snow, now we don't have to clear it of. Another weekend spent indoors, the couch is cozy and warm :)
Det har snødd endel her de siste dagene, og mere skal det komme. Etter et par dager tilbragt i døs på sofaen var det på tide med litt frisk luft i dag.
Litt snø i lufta, og (heldigvis) litt mere dagslys enn det ser ut til på bildene. Snøen var bare pudder, og hadde lagt seg som dekor på trappegelenderet og der det ellers måtte passe.
Naboen hadde vært en tur med snøfreseren uten at jeg hadde hørt det. Kjekt at lauparveien blir holdt åpen:)
De to søte små følger med på enhver ting husets herre måtte finne på innenfor synsvidde...
...inne hersker harmoni. I små øyeblikk...
Og ute snør det videre. Det gjør ingenting. Vi skal ikke noen steder før på mandag.Resten av helga blir tilbragt innendørs med frøkataloger og muligens litt vin.
God helg :)
-----
It has been snowing qite a lot the last couple of days. I haven't been taking much notice of it until today. In a glimpse of daylight I had to go out and chech the mailbox, -and take some photos before the snow continues to fall. The rest of the weekend will be spent indoors, with seed catalogues and a glass of wine.
Husets herre dro til hjembygda, jeg ble sittende hjemme, fullstendig oppslukt i kirkebøker og annet spennende. Bakdelen var at jeg fikk såre øyne, og vonde hender. Til gjengjeld klarte jeg å knekke noen slekstnøtter jeg har grublet på i et par år. Å finne sine forfedre er et tålmodighetsarbeid, jeg fikk blod på tann, og glemte til og med å spise. Nå er linjene fylt med nye navn, nye forbindelser har kommet til, og nye mysterier har dukket opp. To dager med jobb var en grei avveksling til nerdelivet foran pcen, særlig når husets herre ble syk. Han dro til legen og kom hjem igjen med diagnosen mageforkjølelse. Jeg ser for meg legen som trykker en 45 årig mann på magen og sier at "du har nok fått en mageforkjølelse, lille venn"
Nyttårsaften blir markert med fyr i ovnen, ny mat til kattene, og portvin i glasset mitt. Husets herre går på diett bestående av sportsdrikk og yoghurt. Intet krutt blir fyrt av fra oss, det får andre ta seg av, -i snøfokket.
I morgen er det et nytt år. Det blir bra!
Godt nytt år til dere alle, og takk for det gamle :)
Da begynner julefreden å senke seg i heimen. Vi har kokt og bak og ryddet og vasket og smakt og pakket og rast. Bare litt juleved må hentes i hus, så er vi der.
Jeg ønsker alle som tar seg tid til å se innom ei kjempefin jul!
Hehe. De to (tidligere sjenerte) herrene har overtatt huset... Til tider med et svare spetakkel, men det var vel kanskje det vi ba om? Ihvertfall; den som fremdeles er mest i nærheten av å være sjenert har vist seg å være et fiskevrak og en sofagris. Han er fremdeles litt skvetten, men tilbrakte ikke det forventede antall dager under badekaret. Veien til hans hjerte går definitivt gjennom magen. Og den magen kommer til å bli stor. De skal være omtrent jevngamle, men den ene er over dobbelt så stor som den andre. Det henger nok litt sammen med at lillepus har måttet kjempe mer for maten enn storepus i sine tidligere "hjem". Storepus veide 3,5 kg når han var 6 mnd, mens lillepus er fjærvekt.
Vi har ikke funnet navn ennå. Alfred og Emil er hett forslag, den ene godmodig og enkel, den andre sosial og velmenende aktiv(!) Sistnevnte har allerede vært i badekaret tre ganger som en følge av sin utforskertrang, han har tilogmed vært en tur i do...
Og ja, Potentilla, jeg har nå prøvd pusekø i senga. Helt til klokka to i natt. En av dem prøvde seg sågar som flyvende teppe. Den andre ville også, men hadde vel mer karakter av.., hmm, -noe tungt fra oven. På magen min.
Sånn ellers er det visst bare noen dager til jul nå? Jeg tar det foreløpig med knusende ro. Kun en julegave er innkjøpt, men jeg vet hva de resterende skal være, og det er heldigvis ikke så mange. Vin og mat er bestilt, resten er under planlegging. Jeg ser ingen grunn til å gå fullstendig bananas, det blir jul alikevel. Frøkataloger og frø fra magnar har havnet i postkassen. Jeg gleder meg til å grave i jord igjen over nyttår :) Og bestille litt mere frø. Kjære julenisse, jeg ønsker meg frø, fred og ro. That's it.
...har ankommet i ettermiddag. En liten kar med sjakett og kortbukse i et stort bur som umiddelbart tok fatt på første runde rundt i sitt nye hjem. Lillelaban har funnet vann, mat, leke, og en stol å sove i, -eller under, hvis nødvendig. Og en stor skvetten kar i et lite bur som han ikke hadde noe lyst til å være i. Nå sitter han bak en stol og ser ut til å helst ville fortsette med det. Storekompis var så stresset at han måtte tisse litt i buret og skjemmes nok litt over det. Han tilbrakte første uke i krisehjemmet vi hentet han fra oppå dusjkabinettet, kun nede for å spise og gå på do. Vi venter han derfor ikke frem fra bak stolen en gang rundt neste helg.
Two new furry friends arrived today:) The smallest one(picture) is the bravest, he has already found everything he needs in his new home. His friend is quite shy and spent the first hours between a chair and the curtains. Now I really look forward to christmas!
Her i huset diskuteres det høylytt for tiden. Kilden til diskusjon er lyd, eller mangel på sådan. Husets herre mener at stereoen sårt trenger en oppdatering, noe jeg er enig i. Jeg mener at den oppgradering som skal finne sted bør være den ultimate. Vi har for tiden til låns en effektforsterker av nesten ukjent norsk opprinnelse fra Music Innovation. Her er det problemet ligger, jeg mener det låter helt forferdelig, mens husets herre synes det er bedre enn de gode gamle Nad'en. Jeg er forsåvidt enig, men det bråker så fælt! Hjerteskjærende ubalansert, med plagsomme diskanter og problemer med å takle mange instrumenter på engang. Når jeg da engang i tiden har hørt et anlegg som satte alt på plass, er det klart at dette faller totalt igjennom. Husets herre har for moro skyld vært og hørt på McIntosh(Nei, ikke engang den billigste...) Det tør jeg ikke. Isåfall må jeg vinne på hest ganske mye i forkant, for jeg regner med å legge inn bestilling med en gang...
Men altså, det har kommet mye rart og flott ut av høyttalerne i kveld. Når smaken spenner over vidt forskjellige genrer må det nødvendigvis kreve litt av motparten. Jeg kan for eksempel finne på å kjøre Kanye West på fulle mugger fra pc'en, mens husets herre river av Rammstein på så høyt lydnivå at katta lusker inn i skittentøyshaugen som (mest sannsynlig) ligger på badegulvet. Du Hast er ikke så gal da, men jeg foretrekker førstnevnte:
Så peiler det raskt over mot mere jazzete greier. Monica Zetterlund synger vakkert i valsetakt, Nina Simone og Billie Holiday tas frem når det regner, Stan Getz smyger seg inn på en søndag, Dave Brubeck briljerer med sin perfekte Take Five:
Så må vi innom litt klassisk, av det tidlige slaget. Allegris Miserere er hinsides alt, vi har flere innspillinger i hylla av denne. Det er elles mye på utprøving, hovedsaklig musikk fra før 1800. Så dreier det til en annen sjanger igjen; vi havner i Irland eller Skottland. Og blir der en god stund. Silly Wizards Donald McGillavry rocker en smule ;) The Bothy Band dukker frem fra hylla:
Pauline Scanlon synger søtt og sårt, canadiske Loreena McKennitt er vintermusikk(og har gitt ut Midwinter's Night Dream), Dubliners spiller i stua hele året. Det gjør også Bob Dylan og Tom Waits og og og... Vi rekker aldri å komme til noen kjennelse. Til det er kvelden for kort og ønskene for mange. Hvorvidt det blir investert i ny lyd snart, -ja det strides de lærde om. I mens kjøper jeg nye plater, i håp om å ha like mye bra å slå i bordet med som husets herre når den endelige beslutningen skal tas en gang der fremme. Så langt har jeg lagt med veto mot å selge høyttalerne, jeg skal ha dem. Om ikke husets herre vil.
Utfordringer og awarder florerer det av i bloggverdenen. Jeg er ikke særlig fan av noen av delene, det passer liksom ikke i min bloggverden. Men enkelte ganger er det helt greit. Jeg fikk en utfordring fra Camellia, som jeg bare tar;)
De sju objektive sannheter: -Født utenfor ekteskap en tidlig novemberdag på midten av syttitallet. -Var et lykkelig barn til jeg begynte på skolen og med briller... -Var flinkest i klassen til jeg begynte på ungdomsskolen og ble lat. -Er mer enn middels flink til å tegne, men har ikke rørt en blyant etter at jeg fikk toppkarakter i tegnedelen på... -...min avsluttende eksamen på studieretning for visuell kommunikasjon, på Solhaugen Videregående skole i Narvik. Der endte min utdannelse med at jeg ombestemte meg og begynte å jobbe i butikk. -Jeg er ugift, men har vært sammen med samme mann snart halve livet mitt. -Fikk min egen hage for tre år siden, før det foregikk min haging fortrinnsvis gjennom T&M's frøkatalog fra 1997.
...Og så de subjektive: -Jeg har erklært meg som utålmodig, selv om jeg kan virke som det motsatte. En egenskap jeg har arvet fra min far. -Jeg blir sjelden sint, men når jeg blir det er det ingen som ønsker å være i nærheten. -Jeg liker ikke rutine og det "samme gamle", men jeg søker ikke spenning på de store høyder av den grunn. -Jeg ler lett og høyt, en familiesvakhet. -Jeg er kresen, men kan akseptere mye, -for fredens skyld... -Estetikk er viktig, på alle områder. Jeg stopper opp ved en spennende form, en farge jeg liker, musikk som er hinsides det jordiske, sågar poesi langt utpå jordet. Likevel klarer jeg ikke å kle meg selv pent... -Og smak er et kapittel for seg. Gi meg vin og mat, og jeg spiser og smaker (enkelte ganger lurer jeg på om jeg har luktesans som en hund, de lukter og ser bilder...) Smak og lukt er også viktig ingrediens i jobben min. Jeg selger kaffe og sjokolade.
For ordens skyld,-Reglerna är: Länka till den som utmanat dig och sätt in dessa regler på din blogg. Berätta sju saker om dig, både alldagliuga och knäppa. Utmana sju andra bloggare i slutet av inlägget genom att nämna deras namn och länka till dem. Låt dem få veta att de har blivit utmanade genom att lämna en kommentar på deras blogg.
Jeg bryter reglene og utfordrer ingen. Men om noen skulle føle seg kallet er det bare å ta utfordringen og linke til meg;)
Er jo over en måned siden jeg har skrevet noe her. Nesten litt pinlig... Jeg får komme tilbake med oppdatering senere, må være uthvilt til i morra. Har store planer om å tilbringe ettermiddagen i botanisk hage. Først tusle rundt med kamera, penn og papir. Så shoppe litt på høstmarkedet. Gleder meg!
---
(Og underveis har det blitt fylt inn flere innlegg fra min gamle blogg, så dette er egentlig et meningsløst innlegg. Men bildet er kult så det får stå)
Jeg er etterhvert blitt ganske usentimental når det gjelder ting og affeksjonsverdi. Det har vart en dyd av nødvendighet og en lang prosess. Og jeg er ikke ferdig. For noen år siden skulle vi flytte litt lengre enn bare "noen mil". Å sende flyttelass er dyrt, derfor så vi oss nødt til å redusere vårt jordiske gods betraktelig. Vi kvittet oss med 2/3 av eiendelene... Og savnet ingenting.
Vi flytte ytterligere to ganger og gjentok prosedyren. Den siste var på grensen til smertefull, men siden motivasjonen var vårt første egeneide krypinn gikk det i boks. Og glade var vi når vi kom med flyttelasset opp bakken og inn i det lille huset, for der var det ikke plass til mer enn det vi hadde med. Jeg som hadde følt meg så flink og lettet, og så var huset fullt med en gang.
Nye ting kommer stadig til, selv om man ikke trenger noe. Det lurer seg inn. Heldigvis er den største svakheten bøker. Glansede magasiner grenser mot å være en last, men nå er det ikke plass lengre. Derfor må det bare stoppe.
Jeg har stadige kamper og kaster og gir bort over en lav sko. I dag var turen kommet til avdeling for duppedingser man kanskje trenger. Den avdelingen kan fort bli stor. Og i en kasse fant jeg en samling med små bokser og rariteter jeg engang har samlet på fordi de var fine eller hadde en liten historie på lur. Der kom den lille snille engelen og pirket meg på skulderen; "Du kan godt ta vare på disse" Engelen smilte mildt og forsvant i et poff, og husets herre kommenterte de søte små boksene i neste sekund. Hmm. De ble spart, sammen med tre hengelåser, en svarthvit film som skulle vært fremkalt for 10 år siden, et telefonkort og litt annet smårusk. Herved erklært fredet.
Lastet ned Live Writer i et hattefokk. Hmm, dette ser jo lovende ut!
