Næmmen! Er det ikke...?

JAAAAAH!
Anton kom hjem igjen!

For et par timer siden ringte husets herres niese, hun var på besøk hos en gammel dame borti bygda og der hadde det plutselig stått en katt og mjauet på døra. Hun kjente han igjen og slapp han inn der og ringte meg. Matmor var ikke sein med å stappe buret i bilen og hente karen hjem, og det var litt av et syn..
Anton har altså vært ute på sin dannelsesreise. Han har sikkert gått ned over 1 kg, han har fått litt mer pels, er fryktelig skitten og seriøst kosesyk.
Etter å ha fått velkomsthilsen fra Onkel gikk Anton en runde i huset før han la seg på sofaen hvor han nå sover tungt.

Letta nå!

Mannen og katten 2

Mannen og katten 1

 

Sånn, nå går vi for hagerelatert fremover...!

Jeg har funnet frem potter, plantekasser og frø. Nå er det på høy tid å få ting i gang her!
Dagen i dag har jeg stått ute ved mitt høyst improviserte arbeidsbord tilhengeren og priklet og pottet opp i fem grader og duskregn..
Og, -selvfølgelig, siden det var gamle frø måtte jeg ta i litt ekstra. Det resulterte blant annet i et par squashplanter utenom planen som står og vokser på varmekablene rett innenfor ytterdøra. Jeg sverger at de har vokst flere cm i dag. Det får bli verandapynt. Er jeg heldig med sommeren blir det kanskje en squash eller to på meg..

Og i går rydda vi i granskogen mot sør. Klipte vekk tørre grener og rydda unna pistrete småbjørk som strekte seg til himmels mellom der for å komme til lyset. Det ble adskillig bedre, men naboens, -eller revens, synder kom frem. Vi må nok ut og rydde vekk plastposer og beinrester, for det flyter der inne. Lillepus har også funnet seg til rette der. Mye spennende fiskeavfall..

Husets herre planlegger henting av jordfres og kompostkvern. Jeg prøver å holde labbene unna planteselgere på nett. Erfaring tilsier at det ikke bestandig er like lurt å kjøpe plantene først, for bedet de skal stå i er ikke nødvendigvis ferdig før til neste år. Men så kan jeg gjøre. Frøboksene mine er temmelig rikholdige, og etter en kjapp gjennomgang fant jeg innpå 30 staudesorter som skal spire greit og kjapt. De resterende 100 vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med ennå. Mye av det er tilpasset andre forhold enn det jeg har her, og selv om jeg får et lite woodland må jeg bare prioritere de jeg allerede har.

I det provisoriske bedet jeg putta alle plantene i i fjor høst er det begynt å røre på seg. Noe har ikke klart vinteren, mens andre står med knopper, -ja jeg tror faktisk jeg så den første primulaen var i ferd med å springe ut.

Det er herlige tider nå her nord. Selv om været er uforutsigbart er det fantastisk å være ute og høre på svarttrosten som sitter og synger oppe i skogkanten. Bjørka har fått ganske store blader allerede og ugresset er på full fart fram. Plenen derimot har hatt det hardt i vinter. Den er stort sett død, men hva gjør vel det? Den består i hovedsak av tuer, så den må likevel gjennom en omfattende renovering.

Jeg gleder meg veldig til å få en litt mer innholdsrik utsikt enn dette. Satser beinhardt på 100% forbedring før vinteren kommer.

-Og nå er det på tide å tenne opp i grillen, for vi lar oss ikke stoppe av pinseria. Fem grader og snø godt ned i fjellene er godt grillvær. Spise kan man gjøre inne;)

Et sorgens kapittel

Det livnar i lundar og snøen renner ned bakken i strie strømmer. Våren i år er særdeles kjærkommen, jeg skal snart ut å grave igjen!
Mens jeg venter på at siste rest av snø skal tine har jeg benyttet overskuddsenergi til å gjøre meg kjent i skogen rundt huset. Er så koselig å traske rundt og se hva som rører seg og høre fuglesang...

I går fant jeg noe som ikke rørte seg lengre.
Det var godt å få det bekreftet; storepus, -eller det som var igjen av han, lå drøye 50 m fra huset.
Rett etter han forsvant i mars var det veldig mye uro nedi skogen med rovfugl og stor trafikk av rev. Jeg visste det nok egentlig da allerede, men fikk aldri sjekket, det begynte nemlig å snø så ethvert spor ville vært skjult. Nå er nesten all snøen borte og dermed var det fest igjen...
Vi er ganske sikre på at det er reven som har tatt han, det er alt for mange av dem her og de er altfor nærgående. Vi blir nødt til å fjerne dem før vi får ny katt i hus, nå har vi mistet nok!

Storepus var en meget forsiktig katt når han kom til oss. Gradvis tødde han opp, og la fra seg engstelsen og krevde kos istedet. Veien til hans hjerte gikk helt klart via magen, og vi kom oss så langt at han tilogmed kunne komme og legge seg på fanget. Det tok tre år.
Han nådde aldri å finne sin plass i sin nye skog. Jeg er takknemlig for at vi har fått ordnet det sånn at han skal få være på evig musejakt der han egentlig hørte til: Langs lauparveien til det lille huset i skogen..

På trygg avstand

Lillepus er og blir ei pyse. Han er den eneste katten jeg vet om som ikke tråler fra vindu til vindu. Joda, han sjekker utelivet innimellom, men han foretrekker å holde seg på trygg grunn. Etter å ha vært eneste katt i huset i snart tre uker begynner han å roe seg litt. Han er ikke så intenst kosesyk og oppmerksomhetskrevende som før. Men ut..? Nei, det venter han visst med til sommeren kommer..

Og så var det bare en

Fredman en lykkelig sommerdag

Noe har skjedd. Lillepus skjønner ikke så veldig mye. Fredman er borte. Han forsvant på tirsdag. Vi håper og ber om at han kommer hjem igjen. Huset er fryktelig tomt uten...!

En flyktning slår seg ned

Siden første dag vi kom hit i sommer har vi sett en svart katt som vandret langs veien. Hun kom så freidig i møte når vi så henne, og etterhvert fikk både storepus og lillepus også stifte bekjentskap med henne. Katten ga dem litt av en bakoversveis, for den var hissig som f*** og jagde gjerne storepus helt til "point-of-no-return" på verandaen.
Vi begynte å ane at det var noe muffens med katten, for den vandret rundt ustanselig, og ingen visste hvor den hørte hjemme. Etter litt etterforskning kom det frem at katten er en mons som har blitt dårlig behandlet av barn og dermed forvist fra heimen for at ikke den skulle bli plaget mer. -Ja om noen hadde et gevær, så var det bare å skyte den.

MAKAN!!
(Jeg har fryktelig mange stygge tanker om mennesker som oppfører seg sånn. Jeg holder dem for meg selv)

Vi har klødd oss i hodet, og hjertet har blødd etterhvert som vinteren har nærmet seg. Å ta den til oss har vært uaktuelt siden tonen ikke er helt god mellom inntrengeren og de fastboende. Vi har til og med vurdert å få den avlivet bare for at den skal slippe å streife.

Vel, saker tar noen ganger sin egen vending. En kveld satt katten så freidig på verandaen og ville inn. Dagen etter lå den i storepus sin verandastol og sov. Og den oppførte seg helt annerledes enn tidligere, sinnataggen var sulten. Vi besluttet etter en rask rådslagning å sette ut mat til den.

Storepus er litt muggen, men aksepterer invasjonen. Lillepus vet ikke helt hva han skal gjøre. Så han freser litt og skuler.
Foreløpig får han bo ute. Mat skal han ihvertfall få. Og litt kos i smug, når ikke storepus ser...!

 Pelle hjemløs, en koselig kar.

Gryende vennskap?

Kongen...

 

...har flyttet!

Siste rapport fra skogen, oppe og vaker mellom eskene

 

Da har ting begynt å falle tilbake til en slags normal her oppe. Rart å si oppe, for vi bor jo faktisk oppe, og har utsikt. Og sola skinner inn. Det var nesten et sjokk. Fryktelig mye lys i den sola, gitt!

 Utsikt til et av byens mest trafikerte steder, er det noe å skryte av? 

Botanisk hage på andre siden av veien ;)

1. november overlot vi huset i skogen til ny eier. Kjøperen er en ung mann med mange motoriserte kjøretøy og full av pågangsmot. Det som var hage blir parkeringsplass, og skogen blir plen.
Planter ble berget i hopetall og er nå spredt over flere hager. Jeg har selv en liten reservehage hos nabokjerringa, med midlertidig lagring av et nennsomt utvalg planter jeg skal plassere i fosterhjem/ gi bedre forhold til neste år. Jeg klarte ikke å unngå å ta vare på noen få av de 150 frøpottene som sto til skjemsel utenfor drivhuset. Kun et fåtall av dem hadde spirt i sommer, så de mest atttråverdige får en sjanse til, befridd fra selje- og bjørkespirer.
Til og med karmene i kjøkkenhagen ble flyttet. Når vi flyttet til huset i skogen var de noe av det første som kom på plass etter den store tomteryddinga. Nabokjerringa tente på ideen og lagde seg en karm for å prøve systemet. Resultatet var hun så tilfreds med at hun nå har overtatt karmene mine og planlegger stordrift. Jeg planlegger brokkolislang.

Husets herre planlegger allerede å frese opp potetåker til neste vår. Jeg er med på den planen, og lurer nok ned noe annet der også hvis planen blir en realitet.

- - -

Nå kan vi konsentrere oss om bylivet. Litt deilig å slippe å tenke på snørydding og lignende tidkrevende aktiviteter.  Bare alle eskene hadde pakket seg opp av seg selv, ting går ikke så fort når sofaen må oppsøkes ved behov. Ble litt mye styr med flytting for meg og magen. men det begynner å bedre seg. Heldigvis.
Og snart har vi ordentlige bokhyller igjen! Billy og gjengen kommer i morra, vi står klare med innhold. Foreløpig er alt av bøker stablet opp langs ene veggen på soverommet vårt, nåde den som skal ha ut den underste boka...

Kattene har funnet seg vel tilrette i sine nye omgivelser. Storepus tilbragte et og et halvt døgn under hylla på boden før han kom luskende til maskåla. Han er fremdeles sur på husets herre som puttet ham i buret, men med fisk lar alt seg reparere. Til tider går det hardt for seg, det er for eksempel ikke spesielt behagelig å ligge på sofaen når pusetoget kommer gjennom lufta og jeg er i ferd med å sette meg opp.

 

 Harmoni, -eller kaos?

Utelivet venter vi med så lenge som mulig, foreløpig er det ingen masing. Kanskje sender vi dem ut i trappeoppgangen for å hilse på husets andre beboere; en liten, veloppdragen schnauser og en st. bernhard. Sistnevnte blir nok mest spennende...

Sort/ hvit tabbe

Etter litt knoting fant jeg ut at jeg kunne stille kameraet til å ta sorthvite bilder. Kjekt!
Helt til man skal ut og knipse i et solfylt øyeblikk...

Kattene er fotogene uansett.

Men, at denne hostaen er delikat lysegrønn egentlig er ikke så lett å finne ut. Med litt enkel forbedring ble likevel dette bildet kanskje bedre enn det som jeg tok senere i farger.

Og akeleien som egentlig er dyp blå sjarmerer da litt, selv om fargen er verdt å se?

Men heldigvis rakk jeg å oppdage fadesen i tide. Humle uten farge var ikke bra ;)

Liten katt...

Nå begynner han virkelig å bli stor. Lillepus har snart tatt storepus igjen.
Han er yngst, men stadig oftere er det han som er kongen.


For ordens skyld, det er bare en drøy måned i aldersforskjell på de to katterøverne vi har i huset, men storepus har som navnet sier vært størst og sterkest hittil. Lillepus pusten han kraftig i nakken nå, -eller biter tak i halen hans... Sammen er de krutt :)

Midtimellom...

Alt har en start og en ende. Jeg liker å starte med ting og jeg liker å være ferdig, men midtimellom er pyton. Akkurat nå er jeg der.
Midt i ferien, midt i fresinga, midt i plantinga. Usj.
Mine vårblomstrende har stor sett gjort sitt for i år, men neste sett har ikke startet. Midtimellom der også altså...
Og midt oppi det hele så er det grisekaldt ute, kommer liksom ikke videre, for hvor lenge orker man å holde på i 6 pluss og nordavind?

Men på ett område er jeg ikke midtimellom:
Neste års staudesådd er allerede under planlegging. Jeg trenger midtimellomblomstrende planter. Altså mellom aurikler og akeleier. Forslag?



Denne lamiumen har bestemt seg for å være både og. Underveis har halve planten bestemt seg for å være gul. Det kommer nyvekst av begge sorter, artig!

Mowitz må være tilstede. Han ruller gjerne rundt i både våt og tørr jord. Praktlewisia ingen hindring. Unødveldig å si at pelsen hans er blank og fin ;)

Møkkaværet har sikkert sammenheng med at jeg har gått til innkjøp av sommerdyne. Med silkefyll, må vite. Akkurat så varm at jeg kan bruke den selv om det ikke er i nærheten av sommertemperaturer ute. Husets herre ble den lykkelige eier av to helårsdyner, han er minst like fornøyd som jeg.

Nå er det meldt litt bedre temperaturer i uka som kommer. Kanskje noen av alle storkenebbene starter blomstringa, eller en iris eller tre?
Jeg har tilogmed knopper på rosene. Ikke dårlig!

Ekte sommer!

Det er sol, og varmt. Jeg vanner og flytter planter.
Pusene peser midt i ugresset. Jeg klapper mygg.


Første blomst på markjordbæra, mange nykjøpte står med knopper, lewisiaene holder show blant kjerringrokk og krypsoleie. Det blir nok ei ordning med det ugresset, kanskje allerede i morra?

En liten inspeksjonsrunde

I dag har bedene ved sørveggen fått en grundig inspeksjon. Lillepus tar det mest nærgående mens storepus sørger for et overblikk.

Det har vært fint vær i dag, om enn ikke like varmt som på lørdag. Nå begynner det å tine frem langs kantene. Jeg har allerede konstatertet et par gledelige overlevelser; tiarella cordifolia og erodium pelargoniflorum 'Sweetheart' vokser i vei. Et par aurikler har funnet veien ut av snøen og mangemange markjordbær. Endel storkenebb har også tint frem, men merkepinnene står bom fast, så jeg vet ikke hvilke.
Noen flere av de overvintrede har også fått komme på rett kjøl. Smyrnium perfolatum har jammen rare spirer! Og den gulbladede løytnantshjertet spirer igjen, forhåpentligvis går det bedre i år enn i fjor. Da drepte jeg alle spirene...
Og jammen fikk jeg ikke priklet de mest prekære sommerblomstene. Det gjorde godt!

4. mai, det da blir mindre :)

Fra nå av er vi ute

Tilstand 1. mai

Vi har startet på våronna her oppe i skogen. Første ting som må gjøres er å fjerne snø.
Jeg startet måkinga på fredag, og har fortsatt en god del igjen. Det er en fryd å se på elven av smeltevann som renner ned bakken. Det sildrer og drypper overalt.

Et stykke på vei...1. mai

I går var det et helt fantastisk vær. Temperaturen var helt oppe i 17 grader, med bare et lite vindpust som ikke var type kald sno, men faktisk mild bris. Kattene, -som kke har fått så mye utetrening ennå, løp ut og inn som de ville, de likte tydeligvis også godværet.
Etter en måkeøkt som resulterte i at jeg til slutt sto i tskjorte, shorts og cherroxer måtte jeg bare ha en is, -årets første :)
Grillrøyken lå tett over fjorden utover ettermiddagen, vi rakk å grille et par pølser før det kom en liten regnbyge. Da passet det bra å trekke inn og se på to episoder av Claus Dalbys Drivhusdrømme, nettopp for å drømme litt, og avslutte med Trädgårdsfredag, jordnært og jovialt. Egentlig en perfekt dag :)

I dag er det grått igjen og nede i 6 grader. Jeg har gått igjennom staudesådden fra i fjor og funnet flere uidentifiserte spirer. Aconitum hemsleyanum spirer som bare rakkern, sammen med vier, bjørk, løvetann og mose.
Jeg hadde masse potter med småplanter og upriklede som jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med i fjor høst. Jeg endte opp med å legge dem på siden tett sammen oppå fiberduk. Det ser ut til å ha gått bra med de pottene jeg hittil har fått løs fra snøen og isen. Bra!

Gråtrosten er i ferd med å innta plassene, de jager skjæra og skvatrer irritert når de oppdager pelskledde jyplinger som kommer for nær. Det blir spennende å se hvor mange reir det blir her i år. I fjor var det ikke så mange her, men året før var de overalt. Snøspurven har vi ikke sett noe til i år. Det kan sikkert ha noe å gjøre med at det har tint sakte i år.
Men andre sommergjester har ankommet. Både bjørkefink, bokfink, gransanger og hagesanger er på plass, og nye kvitter kommer stadig til.

Sånn, da er det ut og fortsette. Kanskje jeg får priklet litt også?

Sporsnø

Jepp, de har vært ute for første gang i helga. Herlig med kattespor på trappa igjen!
Måtte de snart fange mus...

For mye fisk, gutter?

Midt i kosen, så sa det PANG!
Hva skjedde??
Hvor ble det av koseplassen?



Kanskje det går an å ligge oppå her selv om det er litt skjevt? Eller kanskje ikke...



Hmm, kanskje best å være tilstede og forhindre ytterlige skader. Støtter litt sånn for sikkerhets skyld.



Tror det er best å gå til et sikrere sted..

Ventemodus...

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal stresse med såingen, med andre ord lar jeg fornuften råde og venter med såing av tomater til i slutten av måneden.
Samtidig kan jeg begynne å ordne litt i drivhuset slik at alt er klart til oppstart. Åh, som jeg gleder meg...!!
Jeg har gått gjennom frøbeholdningen og funnet ut at det er veldig få av staudene jeg skal så som trenger stratifisering. Da venter jeg med dem også til jeg får flere i hus.

For jeg venter selvfølgelig på flere frø :)
Sendte avgårde en bestilling til Primafrø for en drøy uke siden. I tillegg har jeg ordrer til Impecta, Rara Växter og Jelitto liggende klare. Og frøkatalog på vei fra Chiltern Seeds.
I tillegg kom Potentilla med en påminnelse om Plant World Seeds. Farlig!

Men når man har slikt trivelig venteselskal går ventingen som en lek!
Mine to gode kompiser begynner å vise mer interesse for hva som foregår utenfor huset. De får holde seg innendørs ihvertfall en måned til. Det er kaldt her nå, og det eneste stedet det er enkelt for dem å følge er veien, det ønsker ikke vi. Så da venter vi..





I have decided to wait with sowing of tomatoes and all perennial seeds til the end of the month. There are not many fo the perennial seeds that needs chilling so there's no hurry. Hopefully I can sow them in the greenhouse instead of spreading pots and sowing compost all over the kitchen.
All the waiting makes room for more seed orders. I'm still waiting for the seeds I ordered in the beginning of the year, and I have placed an order at Primafrø a week ago. I also have orders ready to send to Impecta, Rara Växter and Jelitto. I couldn't resist ordering the seed catalogue fro Chiltern Seeds, waiting for that one as well.
And then my garden friend Potentilla reminded me of Plant World Seeds. Danger signs ahead!

But there's no problem waiting with such great company as I have. They are showing increasing interest on what's going on outside the house, but they will stay indoors for at least another month. February is the coldest month here, and the only thing for them to do at the moment is to follow the road which is exactly what I don't want. Then we wait...