Undrenes tid er ikke forbi

Actaea ramosa ‘Brunette’, Geranium shikokianum, Achillea sibirica 'Love Parade' og en hvit kubjelle står opp fra de døde!

Det er sol, jeg har ferie og livet er herlig :D :D

En av mine egensådde aurikler blomstrer for første gang, stooore blomster, måtte hjelpes litt siden den er litt blyg.

Savnetliste

Actaea ramosa ‘Brunette’
Adonis brevistyla
Anemone canadensis
Aquilegia ecalcarata, hovedplanten død, det dukker opp frøplanter
Astilboides tabularis
Astrantia, alle, unntatt en hvit
Brunnera macrophylla ‘Jack Frost’
Brunnera macrophylla 'Variegata'
Campanula punctata var. Rubra
Campanula trachelium 'Bernice'
Campanula ukjent
Clematis occidentalis
Darmera peltata
Delphinium brunonianum
Delphinium lilla
Dicentra formosa
Dicentra spectabilis alba, hvorfor vil de ikke være hos meg??
Dicentra sp. hvit
Geramiun renardii
Geranium 'Whiteleaf'
Geranium nodosum
Geranium platypetalum
Hablitzia thamnoides, min egen tabbe, plassert i alt for våt jord
Heuchera ’Blood Vein’
Heuchera ‘Metallica’
Holcus mollis ‘albomarginata’
Leonorus sibiricus
Pulmonaria 'Samourai', det dukker opp noen frøplanter, håper de er like
Symphytum 'Goldsmith'
Thalictrum rochebrunianum
Thalictrum revolutum
Thymus serphyllum 'Kvit Tromsø'
Veronicastrum virginicum alba


Lista er ikke fullstendig. Jeg har blant annet ikke ført opp alt av småplanter som er tapt, ei heller de som jeg visste på forhånd var et sjansespill å plante her og de som jeg allerede har erstattet. Har heller ikke full oversikt over geranium, akeleier og hosta.
Hvorvidt jeg går til anskaffelse av nye er en annen sak. Campanula blir nok mest sannsynlig ikke plantet på nytt, der forsvant alle.


Så da var det egentlig ikke så galt, eller?
Det er selvfølgelig mye åpen jord, siden flere av plantene karrer seg frem først nå...

I fjor på denne tida....

....så det sånn ut i skogkanten:

I år er marikåpa halvparten så stor, bronsebladene 15 cm, hjelmene 5 cm, gudeblomen i saftig tilvekst, og duppesoleiene i ferd med å spire. Mengden av ugress er konstant.

Gudskjelov er storepus omtrent den samme ;)

I rhododendrondalen

Blomstringen i rhododendronsamlingen i Tromsø botaniske hage er i full gang. Noen har allerede rukket å gjøre seg ferdig, mens mange ennå står med knopper. Det er kjærkomment å sitte å se på dette lappeteppet av eviggrønt og stein. Særlig siden det ikke er allverden å skryte av på hjemmebane...
Senere på sommeren endrer uttrykket seg når meconopsisene som står på toppen begynner å blomstre. Da er det på tide med en ny runde.

Barkvistblomstring har vi ikke mye av her oppe, men det finnes muligheter. På avstand ser det ut som en svevende lilla sky.

Primulaene er allestedsnærværende, de stikker seg frem også her. Uvisst hvor den egentlig hører til og hva den heter.

Ikke alle har klart seg like bra, men de aller fleste har kommet fra vinteren med helsa i behold. Og om de ikke blomstrer så kan de vise seg frem på andre måter. Bladskuddene lyser godt opp.

Aurikkelshow i Tromsø

Ferien ble i år innledet med årets første besøk i Botanisk hage. Og utrolig nok klaffet tidspunktet med GODVÆR. Måtte til og med ta av meg jakken mens jeg flagret mellom steinene i rhododendrondalen :)
Det vises at vinteren har vært hard der også. Mye brune planterester å se, og alt er nok sent ute.

Men ett sted var det full fres, og det var i aurikkelsamlinga. Ojojoj...

Her er det aurikler fra "hvert et nes" i nordre Nordland og Troms. De har virkelig ikke tatt mye skade i vinter, men fortsetter ufortrødent sin ferd gjennom sommeren og gjør seg klar til neste. I nesten alle regnbuens farger.

Og så en 'Old Irish Blue' midt inni 

 Gammalpottitt :)

Det var såpass temperatur at det måtte en forfriskning til. Og bordpynten i kafeen var jo passende :)

Til sist et par raringer som havnet på ønskelista, den første var ikke navngitt, men virket solid og kraftig.

Midt oppi rhododendrondalen fant jeg lille primula euprepes. Jeg har sett bilder av den tidligere, men ikke fått noe eiebehov. Den er ikke fotogen, -derav dårlig bilde, men hadde helt rå blomster; kullsorte med lett melisdryss. Det var visst noe med den likevel.

Mitt ultrakule liv

Utfordring fra Rita, som har sine meninger om at jeg lever et kult liv. Det gjør jeg jo, eller ha? Døm selv:


Morgenens nedtur:
At klokka ringer. Etter det kan det ikke bli så mye verre.
Utenfor mitt vindu:
Sannsynligvis en katt som vil inn, eller trær, fjell og fugler.
På mitt fjernsyn:
Hvis jeg hadde hatt det ville det nok stått en krushund der...
Men på Nett-tv ruller prinsessebryllup :)
Jeg vil gjerne høre:
Fuglesang. Vakker tidligmusikk, Dave Brubeck eller Tom Waits. Den nye plata til Robyn i sin helhet. Husets herres amorøse proklamering av svenske forfatteres svulstige kjærlighetsdikt.
Jeg har på meg:
Lite royalt antrekk: tight jeans, rød og hvitstripete genser, sølvarmbånd.
I dag skal jeg:
I morgen skal jeg gjøre absolutt ingenting fornuftig annet enn å loffe litt rundt mellom regnbygene og se på at plantene vokser, forhåpentligvis. Spise bacalao.
Men jeg vil heller:
Nyte en mild sommerdag i min frodige hage og plante ferdig i bedene, for så å avnyte et glass musserende hvitvin på trappa mens bacalaoen blir ferdig.
I min vinduskarm:
Må vi virkelig snakke om det?
Tre kubbelys som katta her revet i gulvet, og ser derfor ut deretter. Kul dinerserviettdispenser, plassert der så ikke den samme katta skal rive den ned av bordet, bak gardinen en grønnplante som henger kraftig med nebbet. I kjøkkenvinduet et sett velbrukte urter, sterkt preget av gode matminner.
I helgen skal jeg:
Siden denne helga snart er ferdig: Neste helg skal jeg forhåpentligvis slappe like mye av som nå siden jeg fremdeles har ferie.
Morgenens lykke:
Det ville vært champagne med roseblader! Og å vite at resten av dagen blir totalt uten bekymringer og mas.
Dette bildet har dere aldri sett før:

På blåbærtur en sensommerdag i Langdalen. Som dere ser gikk fangsten rett i magen. Bærbøtter ikke medbragt. Meg i midten, dypt konsentrert om oppgaven. Det er lite som slår fjellblåbær.

Jeg kunne godt tenke meg å høre litt om hvilket kult liv Potentilla og Villrose lever ;)

Tapt og funnet, -og kjøpt

Det er ikke så veldig hyggelig å kikke ut av vinduet her for tiden. Jorda er og blir svart. Plenen er død. Hadde det bare blitt et par grader varmere hadde det kanskje blitt litt mere fortgang i sakene. Nei, jeg er ikke særlig kravstor, 6 plussgrader er ganske mye bedre enn 4, ikke sant?

Savnet-lista blir kortere etterhvert som planter blir flyttet over på "tapt" eller "gjenfunnet"
Det mest massive tapet er i bakre rekker blant riddersporene. Begge akeleiefrøstjernene er borte, duppesoleie, hele kolonien med kosakkveronika, nesten alle heuchera og en hel haug med småttinger er rykket opp uten rot. Storkenebb og hosta blir forsiktig sjekket. Hostaene ser ut til å komme, storkenebb er nok et mørkere kapittel. Undrenes tid er nok ikke forbi, men jeg regner med at halvparten er tapt.
Polemonium 'Brise D'Anjou' dukket uventet opp i går, det samme gjorde rodgersiaen som hadde begynt å bli massiv, og noe som antagelig må være den fylte hvitveisen. Calmagrostisen lever i beste velgående, mens phalarisen en meter unna som jeg trodde skulle tåle en vinternatt står der med et enslig strå så langt. Gulhumla er tapt, den lekre sambucusen likeså, mens lewisiaene har dannet miniplen. I vestveggen er det ene bedet utradert bortsett fra poppius, en halv humle, en akeleie, og, -utrolig nok, klematisen. Ja og så phalaris picta da, den får et par kvadrat til rådighet, tenker jeg.

Man trøster seg så godt en kan.

Torsdag ble det en liten ekspedisjon til ei dame som driver med sommerblomster i Malangen. Jeg kom hjem med både pellis og fuchsia. Og lobelia.

Søt, ikke sant? Og helt navnløs.

I dag gikk turen innom plantasjen. Vi kom hjem med tre roser, en hosta og ny ladning med plenfrø. Ingen Aïcha å se, men Finlands hvita ros er nok ikke den verste substitutt. Husets herre satser på rugosahybrider, sånn for å være på den sikre siden.

Neste trøst blir Nautesund.

 

Blondeskygge