På en vandring i husets herres hjemtrakter kom vi forbi dette huset som sto der som en tristesse. Huset har stått tomt siden slutten av syttitallet, nå er bare skallet igjen.
Fru Wang må ha vært glad i hagen sin, for den lever ennå, over 30 år senere.
Blant geitrams, hundekjeks og andre ivrige grønne raget ennå riddersporene. Fra lyseblå til dyp blålilla, veltende ut ved portstolpen. Sannsynligvis engang innenfor et gjerde, men nå i ferd med å bli vill veikantpryd.
I solveggen hadde det kanskje vært en rosehekk? I hvertfall skimtet jeg en og annen rose innover. Innmed veggen fins det sikkert en steinlagt plass (under kjøkkenvinduet) som ble brukt på varme søndager mens middagen stod på kok. På veien løp det unger forbi titt og ofte. Mange av dem tok seg kanskje en svipptur innom for et glass saft. Man blir tørst av lange oppoverbakker.
Gamle og fraflyttede hus har en magisk tiltrekningskraft. Jeg vil alltid tilbake til et slikt sted.
Første vinterdag i dag, i følge kalenderen.
Her er vi snart en uke inn i vinteren, jeg har sågar vurdert å gå på ski allerede.
Sist lørdag var det fantastisk flott vær her, jeg fikk endelig rydda siste rest i og rundt drivhuset. Jeg fikk revet ut all gammel bobleplast og kastet en hel masse ukurante potter og annet som ikke brukes. SÅ utrolig ryddig det ble!!
Så var det høstens pottegjemsel... Tror aldri jeg kommer til å oppleve en vår uten å finne en gjenglemt potte hist og her. Snøene har satt en effektiv stopper for videre leting. Jeg vet at det ennå står noen potter rundtomkring, men de er nå godt fastfrosset, jeg gidder verken å grave meg ned eller rive dem løs.
Jeg lot georginene gå i år. De var blitt så sinnsykt store i løpet av sommeren at jeg ikke så noen mulighet til å overvintre knollene under bordet i gangen. Georginer utgår dermed til lagringsfasiliteter materialiserer seg. Når det skjer gjenstår å se.
Last man standing; Rocco. 3 oktober 2009
Et annet vintertegn er frøkatalogenes ankomst. I år var T&M først ute. Den fikk ligge ulest i flere timer. Og det sier vel kanskje litt om mitt grønne engasjement for tiden. Jeg oppdaget heromdagen at jeg ikke hadde lest i hagebøker eller hageblader på flere uker. På soverommet er en krimbok plassert ved siden av hodeputa ( foreløpig ulest, jeg sovner før jeg rekker å åpne boka..), og i stua råder kokebøker og interiørblader grunnen. Jeg er ikke bekymret for at hageinteressen har fått seg en permanent knekk, men at det er vanskelig å ta vare på gløden gjennom tidenes nest våteste september her i strøket er kanskje ikke så vanskelig å forestille seg.
Jeg har ikke latt være å planlegge av den grunn. Jeg varsler allerede om utkastelse av planter til neste sommer. De som ikke svarer til forventningene får flytte ut, til fordel for flere av de jeg har som funker.
Jeg sier også med en gang at såing skal holdes til et minimum. Jeg har masse upriklete potter, og like mange uspirte. Kasse på kasse, ugh!
Jeg vet der er mange rundtom som ikke liker det, men jeg ønsker vinteren velkommen, i år som i fjor. Og selv om den starter tidligere tror jeg ikke den vil bli like lang :)