NÅH!

Nå er det på tide med litt sommer!
Bare en og en halv uke igjen så skal jeg ha ei uke ferie.
Er skikkelig møkka lei av å jobbe nå.

Gleder meg, gleder meg, gleder meg...

Pinseria

Det hadde akkurat begynt å tine såpass at det stakk fram kvister og blader i det store buebedet.
Jeg frydet meg over å se at Heuchera 'Blood Vein' hadde blitt større under snøen, konstaterte at de små rognebuskene jeg kjøpte i fjor hadde store bladknopper og grønne skudd fra narcisser stakk seg frem.
Nå er det heldekt igjen...
Dagen tilbringes innendørs.

Grådag

Etter knallværet vi har hatt her de siste dagene var det helt greit med regn i dag. Heldigvis er det ikke snakk om store mengder, men det hjelper på snøtininga!

Akkurat der jeg venter mest med spenning på at snøen skal forsvinne er det ennå 70-80 cm igjen.
Men den som venter på noe godt...!






Ja, -og inne , der er det grønt.
Prydgress vokser raskt, noe ble nok sådd litt vel tett og skriker etter bedre plass. Det kan jeg ikke tillate meg å gi dem. Drivhuset fylles altfor raskt.

Bilder fra steinaldermobilen min

Jeg arver mobiltelefoner. Ergo har jeg ikke akkurat siste skrik innen teknologi i jakkelomma til enhver tid. Akkurat nå har jeg en godt polstret "håndverkertelefon" som har den tekniske nyvinningen kalt kamera.
Telefonen går i gulvet gjennomsnittlig en gang i måneden og lever ennå. Jeg kommer til å ha den til den slutter å fungere. Kanskje på grunn av nettopp kameraet. Det er ikke bra, har stinkende dårlig oppløsning, men bildene har sin sjarm. Jeg legger dem inn her.

Spirer små

Våren lar vente på seg her oppe i nord.
Det snør ennå, men det er meldt mildere vær utover i neste uke.
Heldigvis finnes det drivhus. I mitt er det full fres nå. Tomatplantene begynner å vokse til. Nye frø spirer hver dag. I går tok jeg en kjemperaptus og sådde over 60 sorter, det var deilig!
Å stå der og fylle potte etter potte med jord, klippe opp frøposene og studere frøene før de strøs utover i pottene. Og å vite at det kommer så utrolig mye godt ut av disse posene. Forventning, skjønnhet, glede, overraskelse. Tilfredstillelse.
Ja, nemlig!
Noen sier; at du orker å bale. Klart jeg gjør, skjønner ikke at de klarer seg uten "balinga" jeg...

Påskeharen har vært her

Det er godt med snø her nå, så godt at ikke alle skogens beboere finner like mye mat. Dermed oppsøker de nye jaktmarker. Med dårlig resultat. Harepus bør nok komme seg lengre inn i skogen igjen.

Enkelte ting forandrer seg, heldigvis

Å gå på ski har ikke alltid vært like lystbetont. Jeg har medfødt dårlig balanse og rævva koordinasjon. Og mine bevelser på ski blir deretter. Gjett hvem som bestandig havnet i krattet, og trynet dypest i bakken? Smaken av våt kramsnø, sammen med blod og svette henger med. Joda...

Men så.

Meninger og oppfatninger om saker og ting er ikke konstant. Bare tanken på hva jeg går glipp av har jeg jobbet med noen år.
Mitt skiutstyr har bestått av godt oppskrapte smørefrie ski med løse bindinger, og bøyde staver fra ca 1984. Et røverkjøp av klassisk anorakk og bukse har vært habitten, i tillegg har skiskoene vært to nummer for stor, angivelig for å gi plass til både føttene mine og lester. Mine bevegelser på ski har vært minimale siden slutten av åttitallet.

Men så..

Plutselig en dag for noen få år siden gikk jeg inn i en sportsbutikk. Og tilfeldighetene ville ha det til at jeg hadde penger til overs. Jeg kom ut med siste skrik(Sett med åttitallsøyne. Var ikke mange da som hadde ski med stålkant) av utstyr. Det boblet i meg. Selvfølgelig regnet den påsken bort.
Året etter slo jeg kneet av meg og trengte trening. Da ble skiene litt brukt, og jeg frydet meg på mine små turer, før en rekordtidlig vår tok mitt nyoppdagede transportmiddel fra meg. Når høsten kom var jeg klar. Jeg ønsket meg masse snø, -og det fikk jeg. Førsteklasses puddersnø, meget velegnet for nedoverski. Bortoverski ble til nedover, nedover i snøen. Møkkaføre!

Så, -i vinter.
Endelig! Været har vært på min side. Diagonalgang er terapi. Jeg har frydet meg i skogen hver eneste mulige dag. Fått litt bedre kondis, ren bonus. Opplevelsen er det viktigste.
Say no more.