I rhododendrondalen

Blomstringen i rhododendronsamlingen i Tromsø botaniske hage er i full gang. Noen har allerede rukket å gjøre seg ferdig, mens mange ennå står med knopper. Det er kjærkomment å sitte å se på dette lappeteppet av eviggrønt og stein. Særlig siden det ikke er allverden å skryte av på hjemmebane...
Senere på sommeren endrer uttrykket seg når meconopsisene som står på toppen begynner å blomstre. Da er det på tide med en ny runde.

Barkvistblomstring har vi ikke mye av her oppe, men det finnes muligheter. På avstand ser det ut som en svevende lilla sky.

Primulaene er allestedsnærværende, de stikker seg frem også her. Uvisst hvor den egentlig hører til og hva den heter.

Ikke alle har klart seg like bra, men de aller fleste har kommet fra vinteren med helsa i behold. Og om de ikke blomstrer så kan de vise seg frem på andre måter. Bladskuddene lyser godt opp.

Aurikkelshow i Tromsø

Ferien ble i år innledet med årets første besøk i Botanisk hage. Og utrolig nok klaffet tidspunktet med GODVÆR. Måtte til og med ta av meg jakken mens jeg flagret mellom steinene i rhododendrondalen :)
Det vises at vinteren har vært hard der også. Mye brune planterester å se, og alt er nok sent ute.

Men ett sted var det full fres, og det var i aurikkelsamlinga. Ojojoj...

Her er det aurikler fra "hvert et nes" i nordre Nordland og Troms. De har virkelig ikke tatt mye skade i vinter, men fortsetter ufortrødent sin ferd gjennom sommeren og gjør seg klar til neste. I nesten alle regnbuens farger.

Og så en 'Old Irish Blue' midt inni 

 Gammalpottitt :)

Det var såpass temperatur at det måtte en forfriskning til. Og bordpynten i kafeen var jo passende :)

Til sist et par raringer som havnet på ønskelista, den første var ikke navngitt, men virket solid og kraftig.

Midt oppi rhododendrondalen fant jeg lille primula euprepes. Jeg har sett bilder av den tidligere, men ikke fått noe eiebehov. Den er ikke fotogen, -derav dårlig bilde, men hadde helt rå blomster; kullsorte med lett melisdryss. Det var visst noe med den likevel.

Mitt ultrakule liv

Utfordring fra Rita, som har sine meninger om at jeg lever et kult liv. Det gjør jeg jo, eller ha? Døm selv:


Morgenens nedtur:
At klokka ringer. Etter det kan det ikke bli så mye verre.
Utenfor mitt vindu:
Sannsynligvis en katt som vil inn, eller trær, fjell og fugler.
På mitt fjernsyn:
Hvis jeg hadde hatt det ville det nok stått en krushund der...
Men på Nett-tv ruller prinsessebryllup :)
Jeg vil gjerne høre:
Fuglesang. Vakker tidligmusikk, Dave Brubeck eller Tom Waits. Den nye plata til Robyn i sin helhet. Husets herres amorøse proklamering av svenske forfatteres svulstige kjærlighetsdikt.
Jeg har på meg:
Lite royalt antrekk: tight jeans, rød og hvitstripete genser, sølvarmbånd.
I dag skal jeg:
I morgen skal jeg gjøre absolutt ingenting fornuftig annet enn å loffe litt rundt mellom regnbygene og se på at plantene vokser, forhåpentligvis. Spise bacalao.
Men jeg vil heller:
Nyte en mild sommerdag i min frodige hage og plante ferdig i bedene, for så å avnyte et glass musserende hvitvin på trappa mens bacalaoen blir ferdig.
I min vinduskarm:
Må vi virkelig snakke om det?
Tre kubbelys som katta her revet i gulvet, og ser derfor ut deretter. Kul dinerserviettdispenser, plassert der så ikke den samme katta skal rive den ned av bordet, bak gardinen en grønnplante som henger kraftig med nebbet. I kjøkkenvinduet et sett velbrukte urter, sterkt preget av gode matminner.
I helgen skal jeg:
Siden denne helga snart er ferdig: Neste helg skal jeg forhåpentligvis slappe like mye av som nå siden jeg fremdeles har ferie.
Morgenens lykke:
Det ville vært champagne med roseblader! Og å vite at resten av dagen blir totalt uten bekymringer og mas.
Dette bildet har dere aldri sett før:

På blåbærtur en sensommerdag i Langdalen. Som dere ser gikk fangsten rett i magen. Bærbøtter ikke medbragt. Meg i midten, dypt konsentrert om oppgaven. Det er lite som slår fjellblåbær.

Jeg kunne godt tenke meg å høre litt om hvilket kult liv Potentilla og Villrose lever ;)

Tapt og funnet, -og kjøpt

Det er ikke så veldig hyggelig å kikke ut av vinduet her for tiden. Jorda er og blir svart. Plenen er død. Hadde det bare blitt et par grader varmere hadde det kanskje blitt litt mere fortgang i sakene. Nei, jeg er ikke særlig kravstor, 6 plussgrader er ganske mye bedre enn 4, ikke sant?

Savnet-lista blir kortere etterhvert som planter blir flyttet over på "tapt" eller "gjenfunnet"
Det mest massive tapet er i bakre rekker blant riddersporene. Begge akeleiefrøstjernene er borte, duppesoleie, hele kolonien med kosakkveronika, nesten alle heuchera og en hel haug med småttinger er rykket opp uten rot. Storkenebb og hosta blir forsiktig sjekket. Hostaene ser ut til å komme, storkenebb er nok et mørkere kapittel. Undrenes tid er nok ikke forbi, men jeg regner med at halvparten er tapt.
Polemonium 'Brise D'Anjou' dukket uventet opp i går, det samme gjorde rodgersiaen som hadde begynt å bli massiv, og noe som antagelig må være den fylte hvitveisen. Calmagrostisen lever i beste velgående, mens phalarisen en meter unna som jeg trodde skulle tåle en vinternatt står der med et enslig strå så langt. Gulhumla er tapt, den lekre sambucusen likeså, mens lewisiaene har dannet miniplen. I vestveggen er det ene bedet utradert bortsett fra poppius, en halv humle, en akeleie, og, -utrolig nok, klematisen. Ja og så phalaris picta da, den får et par kvadrat til rådighet, tenker jeg.

Man trøster seg så godt en kan.

Torsdag ble det en liten ekspedisjon til ei dame som driver med sommerblomster i Malangen. Jeg kom hjem med både pellis og fuchsia. Og lobelia.

Søt, ikke sant? Og helt navnløs.

I dag gikk turen innom plantasjen. Vi kom hjem med tre roser, en hosta og ny ladning med plenfrø. Ingen Aïcha å se, men Finlands hvita ros er nok ikke den verste substitutt. Husets herre satser på rugosahybrider, sånn for å være på den sikre siden.

Neste trøst blir Nautesund.

 

Blondeskygge

En trøst

Plantepakken fra Zimtrade ankom i forskrekkelig bra form etter over en uke på veien. Husets herre var litt skuffet. Han mente at pakken var alt for liten. Han har da måttet slepe på svære norgespakker og dess like tidligere, og den lille "kofferten" jeg hadde under armen ut fra posten kvalifiserte ikke. Like fullt var det da nesten alt jeg hadde bestilt, og de jeg ikke fikk kan jeg leve uten (kanskje..)


Full av inspirasjon sendte jeg sporenstreks en bestilling til planteliste.net:

• Achlys triphylla 
• Anemone nemorosa 'Bowles Purple' 
• Anemone nemorosa 'Virescens' 
• Asteropyrum cavalerei  
• Brunnera macrophylla 'Mr. Morse' 
• Disporum hookeri 
• Hosta 'Fireworks'
• Iris sibirica 'Ruffled Plus' 
• Isopyrum thalictroides 
• Meconopsis quintuplinervia 
• Nepeta nervosa 'Blue Moon' 
• Syneilesis aconitifolia 
• Thalictrum ichangense 
• Veratrum viride

Sånn nå kan jeg slappe av i helga. Gjørme eller ikke. Jeg skal plante, -i drivhuset.
Ønsker alle en flott pinse :)

Og nå; gjørme

Vi bekymrer oss litt her oppe på bakken i disse heftige vårdager. Grunnen er alt vannet som har kommet fra bakken ovenfor og rent rett ned i mot huset og ned langs veien. Resultatet er meget talende og åpenlyst, veien opp til huset har sunket en halvmeter og veigrøfta er full av utvasket leire.

Ikke bra.
Særlig ikke siden det ennå skal en del vann ned, og bakken er pinnfrossen fra ca 15 cm under overflaten og ned til...hm...et par meter?
Den ene ekspertisen(svigerbror) er kontaktet og hadde et forslag til en løsning som innbefattet å grave grøft på skrå over halve tomta. Husets herre vil gjern ha flere ekspertuttalelser og kontaktet ekspertise nr to (onkel) som har vært her og gravd veien og dreneringsgrøftene for oss. Nå blir det jo interessant å se hvor stort samsvar det er...
Uansett blir det ikke gjort noen store inngrep før våren har rast seg ferdig.

Alle bedene er snøfrie nå, men de består i all hovedsak av gjørme. Heldigvis tørker det rimelig raskt, så jeg har begynt å ruske litt forsiktig i fjorårsrestene der jeg kommer til. Det går nok sikkert ennå et par uker før jeg kan bevege meg trygt i bedene uten å lage dype spor.
Hvordan det har gått med plantene er for tidlig å si, men jeg har konkludert med at noen planter skal det bli vanskelig å bli kvitt. Når de har klart seg gjennom en slik vinter som vi har hatt, ja da vet ikke jeg hva som skal ta livet av dem.
Først på denne lista er selvfølgelig akeleiene, de popper opp, rett fra isen. Marikåpa tinte frem med lysegrønne blader, rosestorkenebben fikk et par varme dager og dermed var den i gang. At luzula sylvatica skulle være like grønne etter vinteren hadde jeg ikke trodd,  likeså carex morrowi 'Ice Dance'.
De fleste auriklene og primulaer har klart seg. Kun et par råtne rosetter observert.
Den foreløpig største overraskelsen er at alle lewisiaene har klart seg, selv de som jeg trodde hadde råtnet i fjor høst står med knopper. Og jeg som skulle kaste dem...

Det ser ut til at mange av heucheraene har strøket med, antagelig har flere iriser gått samme veien. Og i urtebedet har det vært vårbekk, så der har jeg ikke særlige forhåpninger. Selvfølgelig har det vært mannefall i frøpottene, men krokusene har klart seg i ti cm is, i potte oppå jorda.

Kjekt er det da å vite at pakken fra Zimtrade kommer i morra, og et par små plantepakker lå i postkassen. Katalogen fra Solhagen kom også i dag. Nå er vi visst i gang igjen :o)