På trygg avstand

Lillepus er og blir ei pyse. Han er den eneste katten jeg vet om som ikke tråler fra vindu til vindu. Joda, han sjekker utelivet innimellom, men han foretrekker å holde seg på trygg grunn. Etter å ha vært eneste katt i huset i snart tre uker begynner han å roe seg litt. Han er ikke så intenst kosesyk og oppmerksomhetskrevende som før. Men ut..? Nei, det venter han visst med til sommeren kommer..

Kaffepause

Det ble plutselig mystisk stille i stua, og det er jo sjelden et godt tegn. Denne gangen var det den tomme kaffekoppen som hadde blitt for fristende. Og selvfølgelig måtte brikken bli med, sånn for å ikke lage flere riper i parketten. Det smakte visst godt..

Og så var det bare en

Fredman en lykkelig sommerdag

Noe har skjedd. Lillepus skjønner ikke så veldig mye. Fredman er borte. Han forsvant på tirsdag. Vi håper og ber om at han kommer hjem igjen. Huset er fryktelig tomt uten...!

Skal, skal ikke?

Etter en lang periode med knallfrost har vi nettopp fått en liten forsmak på at det ligger en vår og lurer der fremme et sted. Tidligere har denne lille pausen i vinteren vært brukt til å huke tak i en jordsekk og få årets første staudesådd klar til å tilbringe en tid under snøen som vi her nord vet bestandig kommer til langt ut i mai. Nå har det seg sånn at jeg har potter i garasjen og jordsekken står ute på plenen som et landemerke, jeg ser den hver dag jeg kommer hjem.. Ja, jeg har visst litt frø også. Bombe.

Spørsmålet er om jeg skal stupe i det eller fortsette å planlegge.  Hva syns dere? Kanskje bestille litt nye frø først?

Allium skal ihvertfall på plass til høsten, i store mengder. Drømmeplante. Jeg har frø også.

Å fange ekorn med mobil

Denne lille rakkeren har fast rute opp forbi huset hver morgen. I dag slumpet jeg til å ha mobilen i handa og da måtte jeg prøve.
Konklusjonen er at det trengs øvelse og kjapphet. Jeg skal lage matstasjon til den lille røveren. Det skal bli moro!

 Jeg trøster meg med at ekornfotspor i nysnø er lettfotografert.

Ho e her, no e ho her igjen!

Det har vært en utrolig flott vinterdag her i fjorden i dag. Sola markerte seg diskret helt øverst på toppene og vinden holdt seg selv i sjakk.

Tenk at vi klarer å glemme hver mørketid hvilken magisk kraft det lyset har. Vi går sakte inn i en umerkelig døs, men vi klarer jammen å komme oss fort ut av den.

Da er det bare å riste av seg forkjølelsen og ut å gå. Og vi tar repetisjon i morra, og dagen etter og dagen etter der igjen...!

Mine nyttårsraketter

De kommer alltid for sent i hus til å pryde vinduskarmene i jula, men hva gjør vel det når de slår ut når vi egentlig trenger det som aller mest. Sola er tilbake om noen uker, imens er det bare å fryde seg over de små store øyeblikk.

Godt nyttår!