tirsdag 24. mai 2011

Smått og søtt i Botanisk Hage

Hundetenner, vil ha minst hundre. Blir nok dyrt...
Ukjent liten luring

Fra saxifragasamlingene.
Her er det faktisk enkelte som er i ferd med å avslutte årets blomstring. 
Ei av putene på bildet under dufter himmelsk!


 Over: Saxifraga lolaensis og en draba
Under: Gentiana brachyphylla
Nederst: Viola alpina


fredag 20. mai 2011

Det går mot haging igjen!

En mørk januardag fikk husets herre en forespørsel fra en mann om vi ikke ville komme og se på huset hans. Ja, jo, joda, kanskje det, hadde han sagt, før han ringte meg og informerte.
En litt lysere januardag dro vi for å se. Dermed startet snøballen å rulle.

Skrape, skrape, sa vi til banken. Kan det være mulig...tror dere at...??! Tja, hmm, sa bankmannen. Litt på kanten, men...Åkeida!

Så, -med ett fikk vi aksept på budet vårt. Og denne gang ikke bare en hytte, men et HUS!! Med plass til oss og Lina og kattene og tingene og overnattingsgjester, -og en hund om ei stund. Tre etasjer å boltre oss i, og 1,5 mål tomt til fri utnyttelse.
Best av alt er at det er ikke mye leire i nærheta, nesten rake motsetningen faktisk. Grus og flisfjell blir utfordringa denne gangen. Og skygge byttes ut med sol, og skog mot utsikt... Ja, det sildrer til og med en liten vårbekk over tomta.

I dag har vi endelig signert kontrakten. 1. juli overtar vi. Det skal bli herlig å få armslag, for 70 kvm er jammen ikke stort med baby og to innekatter. Storepus holder tappert ut, men det er nok sørgelig å måtte tilbringe vårnettene i vinduskarmen.  Kanskje like greit at han ikke skjønner at han kan gjøre som han vil om et par måneder...

Nå er det bare å starte planleggingen. Er jeg fornuftig starter jeg det nye prosjektet med å plante hekk.

God helg!

søndag 15. mai 2011

På rypejakt

Forleden natt ble jeg holdt våken av en rypestegg som gjorde seg fin nede på parkeringsplassen. 
Jeg vurderte veldig om jeg skulle stå opp og ta med meg kameraet, men valgte etterhvert å snu det døve øret til. Jeg angret litt når jeg våknet.

I går var jeg en liten tur i Botanisk hage, og på tur ut holdt jeg på å kræsje med et rypepar. For en gangs skyld er jeg uten kamera. Jeg sto en stund og så på dem og fikk etterhvert selskap av et par syklister og sammen sto vi der og pratet mens rypene nappet i løvet, bare noen meter fremfor oss.

I dag; ny dag, nye muligheter.
Sovende Lina i vogna, mor kunne surre rundt blant saxifragaer og pulsatillaer og lete etter rypeparet som jeg var ganske sikker på å treffe igjen. Plutselig, et sted i Himalaya hører jeg lyden, den umiskjennelige. Midt blant sinte måker, kvapsete turister og unger med druebeger. Jeg observerer en mann komme fra andre siden, han holder nesten på å snuble i steggen. Fantastisk!


tirsdag 3. mai 2011

Vårlige tilstander


Botanisk hages venner melder i bloggen sin om begynnende blomstring. I mangel av egne bed å snoke på må jo nødvendigvis denne frydefulle vårsyslen få sitt utløp der. Foreløpig er ikke fremkommeligheten optimal, men nederste del av hagen med bla saxifragasamlingen er mulig å komme seg tørrskodd til. Noen primulaer står med knopper og en liten en hadde det veldig travelt. Det samme gjaldt mogopen. Store tuer med lodne knopper står klare.


I sildrehaugen var det kun en som hadde slått blomstene helt ut. Mange andre stod med masse knopper. Det så ut til å ha vært endel frafall, mange brune tuer rundtom.
 




Det er ikke hvert år vi har noe særlig til vår her i nord, -eller for den saks skyld sommer. Som regel har vi en av delene. En konsultasjon med almanakken gir et lite håp om at vi skal få et snev av sistnevnte. Enn så lenge klarer vi oss hvis vi kommer oss tørrskodd til benken oppi bakken med barnevogna innen utgangen av mai, kravstor skal man ikke være.

torsdag 14. april 2011

Verden utvider seg

Tiden bare flyr avgårde. Lina er syv uker i morgen og har i dag vært på helsestasjonen og sjarmert helsesøster.
Den lille dama er ikke lengre bare fornøyd med å ligge i vogna og henge i puppen. Nei, nå skal verden erobres!
Dermed var det bare å dra på shopping igjen og komme hjem med vippestol. Ja vi vet at den ikke skal stå på bordet, det var mest til ære for fotografen. Sånn for å poengtere hvem som er centre of attention for tiden.



Ute i verden begynner det å bli litt mindre vinter. Bare veier, -om enn med et godt lag strøsand, og gåsunger bringer bud om bedre tider. Påsken er rett rundt hjørnet og plutselig er det mai!

I kulissene begynner det å nærme seg spennede tider. Vi håper å være på plass i mer romslige omgivelser fra utpå sommeren en gang. Ennå gjenstår formalitetene så jeg unnlater å presentere planene ennå, men vi har visst kjøpt oss hus :)

mandag 14. mars 2011

En ny tid

Den 25. februar var den siste dagen i livet vårt slik vi kjenner det. Et kvarter før midnatt kom lille Lina til verden.

Lille frøken mett og trøtt

Vi var veldig spente på hvordan det ville bli å komme hjem med denne lille skapningen som er så hjelpeløs, men samtidig viser en enorm appetitt på livet, -eh puppen...
Det har gått over all forventning. Den stolte far har tatt seg av alle praktiske tilrettelegginger slik at mor har kunnet konsentrere seg om den lille. I huset hersker en harmoni og ro jeg ikke ante eksisterte.
Kattene har tatt denne nye situasjonen med ro. Storepus er vokter, han mjauer når Lina gråter. Lillepus er grenseløst nysgjerrig. Han må stadig komme litt for nærme, men etter nesten to uker har han nå begynt å lære at man hopper ikke i matfatet til Lina, da blir far nemlig meget arg.

Vi gleder oss til våren når nordover til oss (er det forresten vår noe steder nå??) Barnevogna har ikke piggdekk og mor vil ha litt trim.
Enn så lenge kastes lengselsfulle blikk over veien mot botanisk hage. Den er solid begravd under ca en meter snø, men det kommer en tid for trilleturer med lange opphold mellom steinblokkene med nærsyntbriller på og bleier i veska.



onsdag 23. februar 2011

Katten og tulipanene


Siden utsagn om snø og kulde ikke falt i god jord i forrige innlegg (bombe!) kan kanskje katt og tulipaner være et bedre alternativ på denne solfylte vinterdagen?
Såååå ulovlig aktivitet på kjøkkenbordet, men Fredman blir (stadig) tilgitt. Denne gang var det nok de vibrerende bartene som gjorde utslaget. Og sola da, selvfølgelig.

Ha en fin dag!