Tulletirsdag

Dette blir den sommeren katta lærer seg å like å bli badet.
Det var nemlig duket for trostespray nr 2 i år...
Klokka halv seks i morres satt karen utenfor soveromsvinduet og mjauet i desperasjon. Hvor mange hissige bombefly han hadde etter seg vites ikke, men etter spetakkelet å dømme var det ikke bare en.
Det var bare å plassere den ulykksalige i badekaret, og sette på dusjen. I min trøtthet holdt jeg på å skålde katta... (det gikk bra)

Arbeidsdagen forløp stort sett greit bortsett fra at jeg glemte å gå hjem, men det er forsåvidt ikke noe nytt. Man teller timer og minutter på begynnelsen av dagen og så ser man på klokka og oppdager at man skulle vært halvveis hjemme...

Jeg hadde planen klar for ettermiddagen; innom en blomsterbutikk og kjøpe Heuchera 'Can- Can' og et par til som jeg nå har glemt, busse hjem og få pottet om de stakkars agurkplantene og sådd de siste sukkerertene som har ligget i fuktig kaffefilter i x antall dager. Og, -ikke minst, sove.

Jeg sjekket telefonen før jeg forlot jobb. Både tapte anrop, sms og mms. Hmm.
Jeg fikk opp et merkelig bilde av et telt og en parasoll, hva i all..!?!
"Noen" har satt opp telt i vår nyryddede skog.


Noen ganske nære naboer er mistenkt...
Det var til og med en beboer i teltet.


Jeg ble så forfjamset at jeg "ombestemte" meg og dro i Botanisk hage på det årlige plantesalget. Jeg luntet rolig omkring og så på hva som ble tilbydd. Gribbene sto allerede klare. Jeg registrerte en svartkrone eller lignende hos en av selgerne, men jeg er ikke tilstrekkelig gribbete anlagt til at jeg giddet å stå og tviholde på en potte i et kvarter og mase om å få betale. Jeg gikk heller og drakk en kopp kaffe og leste litt i mitt medbrakte hageblad.
Så luntet jeg rolig rundt mellom gråpapirposene fylt med Meconopsis av ymse slag og sjekket om det var noe jeg måtte ha. Jeg konkluderte med at jeg kunne dra hjem uten last. Helt til husets herre ringte og sa at han ble litt forsinket. DA ombestemte jeg meg plutselig og fylte to poser. Et par små rognetyper kom med hjem, en rips med rosa blomster, en tilnærmet mikroskopisk primula, et par allium og noen som jeg allerede har glemt.

Og jeg har selvfølgelig klart å drikke for mye kaffe. Så nå vurderer jeg å gå en tur i drivhuset og få gjort noe med de stakkars sukkerertene før de blir til ertesuppe nok en gang.