Det kom litt regn...

Jeg hadde store planer om å få gjort ferdig plantingen i mitt taoppalleplanterfresesettedemnedigjen-prosjekt i dag.
Det har tatt laaang tid, jeg har blitt lei, men nå ser jeg enden!
Spørsmål som hvor skal man ha alt, hvem skal bo ved siden av hverandre, hvordan ble nå den igjen dukker opp alt for ofte. Jeg gr inn og googler, glemmer meg bort(man har da ferie), og husker ikke hva jeg holdt på med når jeg kommer ut igjen. Så er det på'n igjen. Mygg og knott, etterhvert også klegg.
Jada, sånn går no dagan.

Men altså, i dag var planen å få satt ned resten av plantene jeg tok opp. De har stort sett klart seg bra i sin kummerlige tilværelse tett sammenklemt, i solsteik og tørke. Mange har rukket å blomstre, og jeg har ikke fått sett dem ordentlig.
Det var flott vær, sol og litt over 20 grader, stille og lite insekter. Jeg går på med det jeg har av effektivitet og krefter, lemper hestegjødsel, vender jorda, skal bare rake over før jeg tar en liten velfortjent pust...
Der kom det en dråpe. Regn??
Jaja jeg gjør meg ferdig, ikke så farlig om jeg blir litt våt. Sola skinner, hvor kom den dråpen fra?
Jeg raker videre, så kommer det plutselig veldig mange dråper. Jeg snur meg og ser mot nord, og ser ikke fjellet, bare grått. Bare litt til nå...!
Så romler det. En katt kommer løpende fra skogen. Før jeg kommer til trappa er jeg søkkvåt.


Torden, yeah!
Lenge siden sist. Jeg er allerede våt, og tar meg bare en ekstra svingom på gårdsplassen før jeg går inn, ikke langt unna skinner fremdeles sola, men her, her kommer regnet i bøtter. Jeg får det plutselig travelt med å redde markisen som holder på å gå i kne. Lufta er full av vann, nesten så man kan svømme. Jeg tenker å skifte klar og sette meg ned i stolen og bare se på regnet, men det slutter liksom ikke. Jeg står der i (veldig lite klær) og prøver å unngå at ting blir våte, mens jeg løper rundt og trekker ut kontakter, snubler i en katt, finner tørre klær. Vannet renner i gjørmete strømmer, overalt er det dammer.
Det Hagler!!
Det må være minst 20 år siden sist det har haglet i juli. Jeg har gitt opp. Står under den hjelpetrengende markisen i bh og bukse og paraply. Det romler og skraller og blinker. Og regner.

Etter en times sammenhengende bøtteregn begynner det å roe seg. Strømmen er borte, sola skinner igjen.



Jeg hadde altså en plan. Lykkelig og glad for å få litt bedre jordforhold hadde jeg stått tidligere på dagen og tatt farvel med tung leirjord mens jeg måket hestemøkk full av meitemark.
Kvelden ble brukt til å grave i gjørma. Det er ihvertfall ikke tørt lengre.