Skal det være no' mer før vi stenger?

Etter en av tidenes varmeste august er vi i ferd med å riste oss ut av noe som må være den mest utrivelige september noensinne. Det har regnet og blåst nesten hver bidige dag.
Siden siste innlegg har jeg altså ikke fått gjort en dritt. Jeg er frustrert og oppgitt. Planer blir forskjøvet, ting jeg gjerne skulle ha fått gjort før vinteren forblir ugjort. Jeg vurderer til tider å finne meg ny hobby.

Nå pakker vi lekene og forbereder oss på vinter istedet.
Halvparten av tomatplantene er kastet ut av drivhuset, resten av jungelen åker ut neste helg. Så må det ryddes i potter både med og uten innold. Og kanskje finner jeg sekatøren underveis, den har jeg ikke stt siden i juli. Mengden med upriklet frøsådd er minst like stor som i fjor.
Og overvintringsmetoden blir nok den samme som i fjor; potter lagt på siden tett i tett for å unngå vannsamling. det gikk ihvertfall helt strålende sist vinter. Og hvis jeg tar et løst overslag over antall småplanter i de pottene vil summen rope ut at her skal ikke sås meget til neste år... Kanskje under hundre??

Selvfølgelig er det små gleder langs veien.
Bonicaen som ble plantet i vår blomstrer så lystelig ved trappa. Den lyser godt opp med sine sukkertøyrosa klaser og tåler heldigvis mye regn, selv om de henger ganske lavt med hodet til tider.
Det har ikke vært frost her ennå. Jeg tror det må være ny rekord?
Georginene holder koken, om enn litt skadeskutt av snegler og vind. Hostaene har derimot begynt å takke for seg, men de har virkelig fått vist seg frem i år. Det er jeg fryktelig fornøyd med.
Og i kaoset i grønnsakskarmene har jeg funnet masse poteter, - store, fine og gode :)
Jeg har også myst litt på hvitløken som ble satt i juni. Der har nok sommerens varme slått til for fullt, på bekostning av fennikel og rødbeter som har kvittert med å gå fullstendig i stokk...

Bonica, sukkertøysøt

Lysene er tent, det er varme i ovnen. Vin i glasset. Vi skal nok overleve..;)