På en vandring i husets herres hjemtrakter kom vi forbi dette huset som sto der som en tristesse. Huset har stått tomt siden slutten av syttitallet, nå er bare skallet igjen.
Fru Wang må ha vært glad i hagen sin, for den lever ennå, over 30 år senere.
Blant geitrams, hundekjeks og andre ivrige grønne raget ennå riddersporene. Fra lyseblå til dyp blålilla, veltende ut ved portstolpen. Sannsynligvis engang innenfor et gjerde, men nå i ferd med å bli vill veikantpryd.
I solveggen hadde det kanskje vært en rosehekk? I hvertfall skimtet jeg en og annen rose innover. Innmed veggen fins det sikkert en steinlagt plass (under kjøkkenvinduet) som ble brukt på varme søndager mens middagen stod på kok. På veien løp det unger forbi titt og ofte. Mange av dem tok seg kanskje en svipptur innom for et glass saft. Man blir tørst av lange oppoverbakker.
Gamle og fraflyttede hus har en magisk tiltrekningskraft. Jeg vil alltid tilbake til et slikt sted.
14 kommentarer:
Det var en virkelig magisk hage og den kunne nok fortalt mange historier om den kunne snakke...
....vakkert... romantisk... historisk... rustikt... m.m.m.
Alltid fascinerande med slike gamle hager. Nydelige bilder!
Kanksje du kunne berge noen stiklinger eller rotbiter for å føre hagen hennes videre hos deg? Kulturhistorisk selvtekt, i disse genressurstider.
gamle hager er virkelig spennende, husene har ofte mer tiltrekningskraft, mens hagen blir et mysterium. Artig å se hva som har overlevd.
Koselig stemning på bildene :)
Spennende med gamle hus og hager, jeg bruker også å fantasere om hvordan det var da det var liv og røre i husene. Jeg drar av og til frem gamle bygdabøker for lese litt om historien til de ulike brukene, hvem bodde der, hva drev de med o.s.v.
Stemningsfulle bilder forresten :)
Jeg får en stemning både av tristhet og tankefullhet av dette. Trist fordi fruen sikkert ikke så for seg at det var slik hus og hage skulle ende sine dager, - tankefull over flere ting, bl.a. om er det slik noen av våre hager skal ende fordi ingen har fremtidig interesse for hagene etter oss. Får riste det av meg, for det er egentlig uinteressant: heller kose seg mens man kan. :-)
Det må være artig å gå på visuell plantejakt her. :-)
Gamle igjengrodde hager fikk liksom en ny betydelse når jeg ser dine bilder, det ser jo hellre frodigt og vakkert ut en den rot som jeg tidligere har lagt i begrepet :)
Takk for koselige kommentarer :)
Jeg hadde egetlig planlagt en tur tilbake og samle frø av riddersporene, men det får heller bli en vårtur. Kanskje det gjemmer seg en aurikkel eller to inni villnisset?
Jeg tenker nok litt som deg, Linnemi, men nyskjerrigheten tar overhånd og setter fantasien i sving. Jeg har selv fulgt min bestemors livsverk fra aktivt gårdsbruk til igjengrodd og fraflyttet tristesse, det gikk skremmende fort!
Heldigvis setter man sa noen spor, selv om de ikke er alltid like lette å få øye på.
Jeg får lyst til å gå på frøjakt,gamle stauder er min lidenskap.
Spennende sted!
Kos deg neste gang du er innom det flotte sted
I can only imagine how awesome it must have looked when the house was lived in! I'm sure it was cared for and not a weed could be found! It is pretty to see the way it has blended into the natural environment and looks like a field of wildflowers.
Vilken fantastisk trädgård det måste ha varit i sin tid och tänk att har man en gång anlagt och skött om sin trädgård så kan den levar hur länge som helst :-) Synd att huset ska stå tomt.
Heisann!
Award til deg på bloggen min!
Synes du skal ha en award, og den ligger og venter deg i min blogg. Ikke la forpliktelsen som følger den bli stressende. Ta den - den er vel fortjent. Ha en god dag.
Legg inn en kommentar