Tapt og funnet, -og kjøpt

Det er ikke så veldig hyggelig å kikke ut av vinduet her for tiden. Jorda er og blir svart. Plenen er død. Hadde det bare blitt et par grader varmere hadde det kanskje blitt litt mere fortgang i sakene. Nei, jeg er ikke særlig kravstor, 6 plussgrader er ganske mye bedre enn 4, ikke sant?

Savnet-lista blir kortere etterhvert som planter blir flyttet over på "tapt" eller "gjenfunnet"
Det mest massive tapet er i bakre rekker blant riddersporene. Begge akeleiefrøstjernene er borte, duppesoleie, hele kolonien med kosakkveronika, nesten alle heuchera og en hel haug med småttinger er rykket opp uten rot. Storkenebb og hosta blir forsiktig sjekket. Hostaene ser ut til å komme, storkenebb er nok et mørkere kapittel. Undrenes tid er nok ikke forbi, men jeg regner med at halvparten er tapt.
Polemonium 'Brise D'Anjou' dukket uventet opp i går, det samme gjorde rodgersiaen som hadde begynt å bli massiv, og noe som antagelig må være den fylte hvitveisen. Calmagrostisen lever i beste velgående, mens phalarisen en meter unna som jeg trodde skulle tåle en vinternatt står der med et enslig strå så langt. Gulhumla er tapt, den lekre sambucusen likeså, mens lewisiaene har dannet miniplen. I vestveggen er det ene bedet utradert bortsett fra poppius, en halv humle, en akeleie, og, -utrolig nok, klematisen. Ja og så phalaris picta da, den får et par kvadrat til rådighet, tenker jeg.

Man trøster seg så godt en kan.

Torsdag ble det en liten ekspedisjon til ei dame som driver med sommerblomster i Malangen. Jeg kom hjem med både pellis og fuchsia. Og lobelia.

Søt, ikke sant? Og helt navnløs.

I dag gikk turen innom plantasjen. Vi kom hjem med tre roser, en hosta og ny ladning med plenfrø. Ingen Aïcha å se, men Finlands hvita ros er nok ikke den verste substitutt. Husets herre satser på rugosahybrider, sånn for å være på den sikre siden.

Neste trøst blir Nautesund.