Siste rapport fra skogen, oppe og vaker mellom eskene

 

Da har ting begynt å falle tilbake til en slags normal her oppe. Rart å si oppe, for vi bor jo faktisk oppe, og har utsikt. Og sola skinner inn. Det var nesten et sjokk. Fryktelig mye lys i den sola, gitt!

 Utsikt til et av byens mest trafikerte steder, er det noe å skryte av? 

Botanisk hage på andre siden av veien ;)

1. november overlot vi huset i skogen til ny eier. Kjøperen er en ung mann med mange motoriserte kjøretøy og full av pågangsmot. Det som var hage blir parkeringsplass, og skogen blir plen.
Planter ble berget i hopetall og er nå spredt over flere hager. Jeg har selv en liten reservehage hos nabokjerringa, med midlertidig lagring av et nennsomt utvalg planter jeg skal plassere i fosterhjem/ gi bedre forhold til neste år. Jeg klarte ikke å unngå å ta vare på noen få av de 150 frøpottene som sto til skjemsel utenfor drivhuset. Kun et fåtall av dem hadde spirt i sommer, så de mest atttråverdige får en sjanse til, befridd fra selje- og bjørkespirer.
Til og med karmene i kjøkkenhagen ble flyttet. Når vi flyttet til huset i skogen var de noe av det første som kom på plass etter den store tomteryddinga. Nabokjerringa tente på ideen og lagde seg en karm for å prøve systemet. Resultatet var hun så tilfreds med at hun nå har overtatt karmene mine og planlegger stordrift. Jeg planlegger brokkolislang.

Husets herre planlegger allerede å frese opp potetåker til neste vår. Jeg er med på den planen, og lurer nok ned noe annet der også hvis planen blir en realitet.

- - -

Nå kan vi konsentrere oss om bylivet. Litt deilig å slippe å tenke på snørydding og lignende tidkrevende aktiviteter.  Bare alle eskene hadde pakket seg opp av seg selv, ting går ikke så fort når sofaen må oppsøkes ved behov. Ble litt mye styr med flytting for meg og magen. men det begynner å bedre seg. Heldigvis.
Og snart har vi ordentlige bokhyller igjen! Billy og gjengen kommer i morra, vi står klare med innhold. Foreløpig er alt av bøker stablet opp langs ene veggen på soverommet vårt, nåde den som skal ha ut den underste boka...

Kattene har funnet seg vel tilrette i sine nye omgivelser. Storepus tilbragte et og et halvt døgn under hylla på boden før han kom luskende til maskåla. Han er fremdeles sur på husets herre som puttet ham i buret, men med fisk lar alt seg reparere. Til tider går det hardt for seg, det er for eksempel ikke spesielt behagelig å ligge på sofaen når pusetoget kommer gjennom lufta og jeg er i ferd med å sette meg opp.

 

 Harmoni, -eller kaos?

Utelivet venter vi med så lenge som mulig, foreløpig er det ingen masing. Kanskje sender vi dem ut i trappeoppgangen for å hilse på husets andre beboere; en liten, veloppdragen schnauser og en st. bernhard. Sistnevnte blir nok mest spennende...