På rypejakt

Forleden natt ble jeg holdt våken av en rypestegg som gjorde seg fin nede på parkeringsplassen. 
Jeg vurderte veldig om jeg skulle stå opp og ta med meg kameraet, men valgte etterhvert å snu det døve øret til. Jeg angret litt når jeg våknet.

I går var jeg en liten tur i Botanisk hage, og på tur ut holdt jeg på å kræsje med et rypepar. For en gangs skyld er jeg uten kamera. Jeg sto en stund og så på dem og fikk etterhvert selskap av et par syklister og sammen sto vi der og pratet mens rypene nappet i løvet, bare noen meter fremfor oss.

I dag; ny dag, nye muligheter.
Sovende Lina i vogna, mor kunne surre rundt blant saxifragaer og pulsatillaer og lete etter rypeparet som jeg var ganske sikker på å treffe igjen. Plutselig, et sted i Himalaya hører jeg lyden, den umiskjennelige. Midt blant sinte måker, kvapsete turister og unger med druebeger. Jeg observerer en mann komme fra andre siden, han holder nesten på å snuble i steggen. Fantastisk!