Begynnende kribling...

Velkommen til vår lille casa. Her må noe gjøres, for det eneste vi har av miljøskapende vegetasjon på tomta er en syrin som ikke hadde en eneste blomst i sommer.  Den står plassert helt klistret ut i ytterkanten av plenen mot naboen i sør, ved siden av de hvite steinene. Plenen er grønn, intet mere. Jo forresten, den er hunpete og full av tuer. Trenger jeg å si at jeg ikke liker plen?

 

Baksiden av huset er foreløpig bare disseksjonsscene for fugler og lignende. Vi finne bare halefjærene her og slipper heldigvis å se på de opprivende scenene. Verandaen er svær, men med en ultrakjip og skjev trapp. Her er det vi får det lille glimtet av ettermiddagssol. Sola forsvinner ca klokka 6. Da har den vært oppe siden litt over ett på natta på det tidligste og kommer da frem bak fjellet som ses i bakgrunnen.

 

Utsikt! Jepp, det har vi. Panoramautsikt kalles det vel? Det er fantastisk å stå og vaske opp på kjøkkenet og la blikket fly utover fjorden. Bildene er tatt fra hvert øverhjørne på tomta. Og de er tatt på en gråværsdag.... Kameraet taklet ikke godvær.

 

Og så berget da, -i hele sin lengde. Noe av det blir nok liggende nakent, noe blir tibakeført til naturen, ser litt rart ut mer de skarpt avskårne kantene i bakken...

Det havner temmelig sikkert en utebod omtrent der bildet over er tatt, og et drivhus nedenfor. Jeg dømmer om å være gravemaskinfører en helg og terrassere dette området. Men aller først må jeg ta en tur og sjekke grunnen. Det finnes nok mere berg på tomten...

Et inngangsparti som SKRIKER etter litt TLC og kanskje en feng shui-ekspert. Anyone??
Her må det definitivt litt vegetasjon inn i bildet. Hekk er vedtatt plantet på neste års reguleringsplan.
Steindekke er oppe til vurdering. Subb fungerer ikke foran inngangsdøren, den havner inne på gulvet.

Nå har jeg sittet å sett på mine omgivelser i snart to måneder. Nå er det på tide å gjøre noe. Eller litt ihvertfall.