torsdag 2. mai 2013

Næmmen! Er det ikke...?

JAAAAAH!
Anton kom hjem igjen!





For et par timer siden ringte husets herres niese, hun var på besøk hos en gammel dame borti bygda og der hadde det plutselig stått en katt og mjauet på døra. Hun kjente han igjen og slapp han inn der og ringte meg. Matmor var ikke sein med å stappe buret i bilen og hente karen hjem, og det var litt av et syn..
Anton har altså vært ute på sin dannelsesreise. Han har sikkert gått ned over 1 kg, han har fått litt mer pels, er fryktelig skitten og seriøst kosesyk.
Etter å ha fått velkomsthilsen fra Onkel gikk Anton en runde i huset før han la seg på sofaen hvor han nå sover tungt.

Letta nå!

6 kommentarer:

Unknown sa...

Så bra at han er kommet hjem igjen.

Frank katten vår, var vekke i over 3 uker. Plutselig en dag bare ruslet han inn døren igjen. I fin form, men skikkelig tynn og seriøst kosesyk.
Så godt å få dem tilbake igjen.

Villrose sa...

Du store! Noen ganger går det bra...

Marit sa...

Så heldig du har vært! Det er alltid hyggelig å få katter hjem igjen, for en vet jo aldri hvor de er når de er ute på vift.

Randines hageblogg sa...

Godt at den lille usen har kommet til rette, selv om han ser litt pjuskete ut.

fru Sandeggen sa...

Ja, tenk at det gikk bra! Han hadde virkelig alle odds mot seg, stakkars kreket. Nå er det plutselig helt greit å ha tre katter :D

Ingun sa...

Så godt å få han hjem igjen. kastrert? Hvis ikke er det naturlig at de flyger;-))