Vår jul, -en stemningsrapport

 

Husets herres julepynt fra barndommen har i år fått hedersplassen på bordet. 

Den støtter seg til en tønne som visstnok har blitt brukt som askebeger. Yuk!

Jeg hadde tenkt å putte julegodter i der...

Og, -nei, vi har ikke vasket vinduene til jul!

 

Ikke alt blir effektuert umiddelbart, men nå er det vel på tide å fjerne plasten?

To av tre svibler venter også på å komme i krukker...

Ellers har det lurt seg inn en julemus eller dompap hist og pist, ingen overdreven pynting her i gården.

 Lillepus er fæl til å stjele storepus sine yndlingsplasser, -ja han kan være en ordentlig trollsekk...

Ikke rart at storepus må ta igjen med å renne karen i senk når han får mulighet.

 

 

Husets herre sørger for at 1. juledagsmiddagen kommer i gang mens lillepus prøver å snike til seg litt av aiolien som gjorde saltstengene til en kulinarisk højdare... Den smakte også godt til laksen som ble garnert med knekkbacon(bacon sprøstekt med honning og nøtter)

 

Ute er det ennå mye skummelt som foregår. Det er fryktelig trygt å sitte inne i vinduskarmen, spesielt hvis den bråkete og uforutsigbare snørydderen kommer durende. 

Ha en fortsatt fin juletid!

Siste rapport fra skogen, oppe og vaker mellom eskene

 

Da har ting begynt å falle tilbake til en slags normal her oppe. Rart å si oppe, for vi bor jo faktisk oppe, og har utsikt. Og sola skinner inn. Det var nesten et sjokk. Fryktelig mye lys i den sola, gitt!

 Utsikt til et av byens mest trafikerte steder, er det noe å skryte av? 

Botanisk hage på andre siden av veien ;)

1. november overlot vi huset i skogen til ny eier. Kjøperen er en ung mann med mange motoriserte kjøretøy og full av pågangsmot. Det som var hage blir parkeringsplass, og skogen blir plen.
Planter ble berget i hopetall og er nå spredt over flere hager. Jeg har selv en liten reservehage hos nabokjerringa, med midlertidig lagring av et nennsomt utvalg planter jeg skal plassere i fosterhjem/ gi bedre forhold til neste år. Jeg klarte ikke å unngå å ta vare på noen få av de 150 frøpottene som sto til skjemsel utenfor drivhuset. Kun et fåtall av dem hadde spirt i sommer, så de mest atttråverdige får en sjanse til, befridd fra selje- og bjørkespirer.
Til og med karmene i kjøkkenhagen ble flyttet. Når vi flyttet til huset i skogen var de noe av det første som kom på plass etter den store tomteryddinga. Nabokjerringa tente på ideen og lagde seg en karm for å prøve systemet. Resultatet var hun så tilfreds med at hun nå har overtatt karmene mine og planlegger stordrift. Jeg planlegger brokkolislang.

Husets herre planlegger allerede å frese opp potetåker til neste vår. Jeg er med på den planen, og lurer nok ned noe annet der også hvis planen blir en realitet.

- - -

Nå kan vi konsentrere oss om bylivet. Litt deilig å slippe å tenke på snørydding og lignende tidkrevende aktiviteter.  Bare alle eskene hadde pakket seg opp av seg selv, ting går ikke så fort når sofaen må oppsøkes ved behov. Ble litt mye styr med flytting for meg og magen. men det begynner å bedre seg. Heldigvis.
Og snart har vi ordentlige bokhyller igjen! Billy og gjengen kommer i morra, vi står klare med innhold. Foreløpig er alt av bøker stablet opp langs ene veggen på soverommet vårt, nåde den som skal ha ut den underste boka...

Kattene har funnet seg vel tilrette i sine nye omgivelser. Storepus tilbragte et og et halvt døgn under hylla på boden før han kom luskende til maskåla. Han er fremdeles sur på husets herre som puttet ham i buret, men med fisk lar alt seg reparere. Til tider går det hardt for seg, det er for eksempel ikke spesielt behagelig å ligge på sofaen når pusetoget kommer gjennom lufta og jeg er i ferd med å sette meg opp.

 

 Harmoni, -eller kaos?

Utelivet venter vi med så lenge som mulig, foreløpig er det ingen masing. Kanskje sender vi dem ut i trappeoppgangen for å hilse på husets andre beboere; en liten, veloppdragen schnauser og en st. bernhard. Sistnevnte blir nok mest spennende...

Tilbake til gamle tomter.

Jepp. Det blir kjente nye omgivelser for oss fra slutten av måneden. Tilbake til samme utsikten som vi hadde for fem år siden, tilbake til gammelpus sin katteskog og lekeplassen. Og Botanisk hage noen hundre meter unna.
Forskjellen blir at vi avanserer to etasjer og losjerer på toppen med to katter istedet for en. Fremdeles er det nok mange katterøvere der, -det krydde av katter sist vi bodde der. Og etter å ha sett på bilder fra sist vi bodde der ser jeg at vi har ikke riktig så mange TING med oss. Gudskjelov...
Jeg kommer ikke til å grave frem restene av mitt første hageprosjekt. Men det blir nok ei urtepotte eller to på verandaen. Og sikkert ei frøpotte i vinduskarmen utpå vårparten... Tror dere ikke?

Tim Villy, -gammelpus, i sin storhetstid. 

Han klarte aldri å opparbeide seg sitt eget territorie, til det lå kattestien for nært døra, og Nusse litt for stri.

Men karen var strålende fornøyd likevel. Det var vi også.

O lettelse!

Dette gikk radig!

Etter noen uker i spenning ble det i går avgjort. Det lille huset i skogen er solgt, og vi sier oss godt fornøyde med resultatet.
Nye eiere flytter inn 1. november, så oktober blir brukt til å pakke lekene og forflytte oss til leilighet i byen. Det blir rart å være uten hage, uten omgivelser som er våre. Samtidig passer det en skadeskutt skrott helt perfekt å være fri for forpliktelser for et år eller så.
Husets herre er allerede i gang med å rekognosere tomtemuligheter inne i fjorden. Hvordan det vil gå blir spennende å se. Han har allerede snust opp noen muligheter som kan bli meget spennede.
Men aller først skal vi konsentrere oss om anskaffelse av nødvendig utstyr som barnevogn og sånn ("sånn" innbefatter også nytt stereoanlegg..) Magen vokser og jeg tror det må være en sparkepike der inne, etter aktiviteten å dømme :D

Jeg legger føttene på bordet og gleder meg til fortsettelsen. Endelig.

Hus, -øh hytte, til salgs

Ja, da var papirarbeidet overstått og det lille huset i skogen lagt ut for salg. Nå håper vi bare at noen er like interesserte i eiendommen som vi var da vi kjøpte. Ting gikk litt fort, så bildene ble sånn passe, men det får være.

Her kan du se annonsen.

I morra er det meldt knallvær. Drivhusrydding og planteberging står på programmet.
Ønsker dere en riktig fin septemberhelg :)

Den store amerikareisen

-Eller:
Verden slår kolbøtte.

Et vennepar av oss legger i disse dager ut på en reise som skal vare et helt år. Penger er spart opp, leiligheta skal leies ut og Sør-Amerika skal utforskes. Forhåpentligvis dokumenteres reisen grundig i bloggen deres Helt på tur. Vi gleder oss til å følge med, og ønsker Hilde og Stig et fantastisk år på tur.

Vi legger ut på en helt annen reise.
Og forberedelsene er allerede i gang. Grunnlaget er lagt, og om noen lange måneder skal vi starte ferden sammen med et helt nytt lite menneske. Vi gleder oss stort.
Mange ting blir helt annerledes, mens noe blir det samme. For sikkerhets skyld har vi sagt offentlig ja til hverandre (om enn i utgangspunktet i hemmelighet), og om kort tid kommer det lille huset i skogen til å være til salgs.
Ja, for det lille huset i skogen er for lite, og kommer til å være for lite for lenge til at vi kan fortsette å bo her. Veggene buler allerede. Er vi riktig heldige sitter vi igjen med en grei egenkapital.

Jeg har kjent på dette en stund nå, og det kjennes helt okei. Selvfølgelig blir det vemodig å forlate skogen, men alt har sin tid. Vi kan starte på nytt. Motivasjonen har vel ikke vært helt på topp i sommer, og tidvis har andre ting som for eksempel å sove hele dagen vært nødvendig, så nå kjennes det godt å ta et år hagefri.
Vi har lært mye, og tenkt mye, -og planlagt ennå mer. Det fine med ikke realiserte planer er at de kan legges et annet sted, -og hagen kan flyttes, ikke sant?

Sort/ hvit tabbe

Etter litt knoting fant jeg ut at jeg kunne stille kameraet til å ta sorthvite bilder. Kjekt!
Helt til man skal ut og knipse i et solfylt øyeblikk...

Kattene er fotogene uansett.

Men, at denne hostaen er delikat lysegrønn egentlig er ikke så lett å finne ut. Med litt enkel forbedring ble likevel dette bildet kanskje bedre enn det som jeg tok senere i farger.

Og akeleien som egentlig er dyp blå sjarmerer da litt, selv om fargen er verdt å se?

Men heldigvis rakk jeg å oppdage fadesen i tide. Humle uten farge var ikke bra ;)