Halvveis.. Annerledes.

Tiden løper avgårde. Vi er allerde halvveis i adventskalenderen. Halvveis i planlegging, og ikke så veldig langt bak i gjennomføring av det planlagte.

I år er tempoet og stressnivået adskillig lavere enn jeg har vært vant med. Jeg konsentrerer meg om å nyte de siste dagene av permisjonen min. Julegaver bestilles på nett og julekjolen likeså. Og på loftet har jeg fått meg et lite verksted hvor jeg for tiden sitter i sene kveldstimer og fikler med papir, glitter, bånd og lim. For juletreet må ha litt pynt av det slaget som tåler å bli herpa. Ikke godt å vite hvor flinke kattene og Lina blir til å rive ned det de får tak i. I følge husets herre blir treet festet i taket med krok, sånn for sikkerhets skyld.
Den lille jenta vår har vokst seg så stor at hun skal begynne i barnehage over nyttår. Ja, hun er fremdeles lita, men jeg tror hun vil få det fint med alle de andre ungene. Vi tar en myk start med bare noen timer for dagen, så får vi se.

Mørketida er også snart halvveis og ute er det et fantastisk lys. Horisonten er så mye videre enn det jeg er vant med, jeg har liksom alltid hatt en rad med fjell i veien...

Så er det bare å fortsette dagen da, med bleieskift, kos og lek.
Ha en fantastisk innspurt av adventa, -og husk å puste!

En flyktning slår seg ned

Siden første dag vi kom hit i sommer har vi sett en svart katt som vandret langs veien. Hun kom så freidig i møte når vi så henne, og etterhvert fikk både storepus og lillepus også stifte bekjentskap med henne. Katten ga dem litt av en bakoversveis, for den var hissig som f*** og jagde gjerne storepus helt til "point-of-no-return" på verandaen.
Vi begynte å ane at det var noe muffens med katten, for den vandret rundt ustanselig, og ingen visste hvor den hørte hjemme. Etter litt etterforskning kom det frem at katten er en mons som har blitt dårlig behandlet av barn og dermed forvist fra heimen for at ikke den skulle bli plaget mer. -Ja om noen hadde et gevær, så var det bare å skyte den.

MAKAN!!
(Jeg har fryktelig mange stygge tanker om mennesker som oppfører seg sånn. Jeg holder dem for meg selv)

Vi har klødd oss i hodet, og hjertet har blødd etterhvert som vinteren har nærmet seg. Å ta den til oss har vært uaktuelt siden tonen ikke er helt god mellom inntrengeren og de fastboende. Vi har til og med vurdert å få den avlivet bare for at den skal slippe å streife.

Vel, saker tar noen ganger sin egen vending. En kveld satt katten så freidig på verandaen og ville inn. Dagen etter lå den i storepus sin verandastol og sov. Og den oppførte seg helt annerledes enn tidligere, sinnataggen var sulten. Vi besluttet etter en rask rådslagning å sette ut mat til den.

Storepus er litt muggen, men aksepterer invasjonen. Lillepus vet ikke helt hva han skal gjøre. Så han freser litt og skuler.
Foreløpig får han bo ute. Mat skal han ihvertfall få. Og litt kos i smug, når ikke storepus ser...!

 Pelle hjemløs, en koselig kar.

Lille frøken luring...

Jeg har begynt jakten på årets julegaver. I år blir det litt enklere enn vanlig siden vi har ei lita frøken som ikke har noe i mot å la seg avbilde og mangfoldiggjøres til familie og venner. Kamera er faktisk veldig gøy, spesielt når man får tak i kamerasnora...
Det ble ingen julegaver denne gangen, men far ble sjarmert nok en gang.

Jeg merker meg forøvrig datoen i dag. To måneder igjen...!

Høstonn

Dette er egentlig ganske utrolig. Vi har hatt for vane å panikkrydde mellom snøbygene i oktober. Noe har alltid blitt glemt og har kommet frem akkurat der vi slapp det når snøen har tint.

I år er det annerledes.
Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at det ikke er x antall potter som skal tømmes og like mange prosjekter som skal fullføres. Tallet på både potter og prosjekter i år er nemlig likt. En av hver. Med andre ord hjelper det kanskje å legge lista litt lavere?

Provisorisk arbeidsplass i høstsol. Ompotting av planter = sjelefryd.

Å samle sammen tankene, -en midlertidig ønskeliste.

Forsøk på å konsentrere seg over lengre tid er fånyttes i heimen for tiden, men nå begynner det å bli påtrengende mye som svirrer rundt i hjernebarken.

Storkenebb, har mange, men vet ikke hvilke akkurat nå. Prøver alt!
Hosta, store som små.
Prydgress av alle slag. Med unntak av phalaris 'picta'
Veronica og veronicastrum
Salvia nemorosa
Stachys byzantina, -endelig kan jeg ha lammeøre igjen :)
Astrantia
Thalictrum, har kun minus
Veratrum
Euphorbia dulcis ' Chameleon'
Euphorbia griffithii ‘Fireglow'
Heuchera
Brunnera
Primula av alle slag, husets herres planteønske nr 1(Hmm, tror dere noen blir å ta han på ordet??)
Iris, ikke germanica
Liatris spicata
Allium victorialis
Sedum, de høye, som vel egentlig heter noe annet nå? Håper de går bra her, for de har jeg siklet på lenge.
Polemonium caeruleum 'Brise d'Anjou', polemonium generelt er ålreite planter.


...Og så ser jeg at planteliste.net har salg. Uffameg, som det verker!

Begynnende kribling...

Velkommen til vår lille casa. Her må noe gjøres, for det eneste vi har av miljøskapende vegetasjon på tomta er en syrin som ikke hadde en eneste blomst i sommer.  Den står plassert helt klistret ut i ytterkanten av plenen mot naboen i sør, ved siden av de hvite steinene. Plenen er grønn, intet mere. Jo forresten, den er hunpete og full av tuer. Trenger jeg å si at jeg ikke liker plen?

 

Baksiden av huset er foreløpig bare disseksjonsscene for fugler og lignende. Vi finne bare halefjærene her og slipper heldigvis å se på de opprivende scenene. Verandaen er svær, men med en ultrakjip og skjev trapp. Her er det vi får det lille glimtet av ettermiddagssol. Sola forsvinner ca klokka 6. Da har den vært oppe siden litt over ett på natta på det tidligste og kommer da frem bak fjellet som ses i bakgrunnen.

 

Utsikt! Jepp, det har vi. Panoramautsikt kalles det vel? Det er fantastisk å stå og vaske opp på kjøkkenet og la blikket fly utover fjorden. Bildene er tatt fra hvert øverhjørne på tomta. Og de er tatt på en gråværsdag.... Kameraet taklet ikke godvær.

 

Og så berget da, -i hele sin lengde. Noe av det blir nok liggende nakent, noe blir tibakeført til naturen, ser litt rart ut mer de skarpt avskårne kantene i bakken...

Det havner temmelig sikkert en utebod omtrent der bildet over er tatt, og et drivhus nedenfor. Jeg dømmer om å være gravemaskinfører en helg og terrassere dette området. Men aller først må jeg ta en tur og sjekke grunnen. Det finnes nok mere berg på tomten...

Et inngangsparti som SKRIKER etter litt TLC og kanskje en feng shui-ekspert. Anyone??
Her må det definitivt litt vegetasjon inn i bildet. Hekk er vedtatt plantet på neste års reguleringsplan.
Steindekke er oppe til vurdering. Subb fungerer ikke foran inngangsdøren, den havner inne på gulvet.

Nå har jeg sittet å sett på mine omgivelser i snart to måneder. Nå er det på tide å gjøre noe. Eller litt ihvertfall.

Gryende vennskap?