Bilder og mapper

Jeg har fått en utfordring fra Orchis:

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringen videre til 5 nye.

 Jeg blir ikke helt enig med meg selv hvilket bilde jeg skal vise frem, men skal jeg gå rett på den 7. mappen og det 7. bildet havner jeg på dette:

Bildet er tatt 8. januar 2006 på en av de første turene jeg gikk i skogen ovenfor huset etter at vi flyttet hit rett før jul 2005. Jeg hadde ingen anelse om hvilke små perler som gjemte seg i det jeg trodde bare var skog, men som viste seg å være et småkupert molandskap med stier og veier på kryss og tvers. Og plutselig åpner det seg utsikter som denne...
Fjelltoppen  rett under månen heter Hamperokken, et yndet turmål for en litt over middels sporty fjellgeit. Foreløpig beundrer jeg utfordringen fra langt hold.

Om jeg dukker ned i årets mapper havner jeg på dette bildet:

 Jada, der var de. Pottene med prikleplanter. 154 stk, pluss krokusene fra påsken. Ytterligere kommentarer unødvendig.

Sende videre? Værsågod :)

Mørketidas plusside

Utsikt mot lyngsalpene, nesten fullmåne, -og "bare" 12 minus

Med stormskritt mot jul

Sett det før? Tromsdalstinnden er min daglige utsikt og forandrer ofte utseende.

Vi er der igjen. Mørketid, vinter, advent.
I kaos og stress, med pynt og kos.
Er jeg klar? Forberedt? I rute?

Som vanlig kommer nok julekvelden på kjerringa. Det ser ut til å være min stil.
Enskjønt, -handlelisten er klar. Den ble skrevet etter fjorårets begredelige jul og kommer nok til å holde i massevis.
I år snur vi på flisa. Julematen spises før jul, sånn at man kan slappe av de dagene man har fri.
Julegaver er som vanlig et eget kapittel, jeg har ikke kjøpt en eneste...

Kong vinter har endelig lagt igjen et forsiktig visittkort, og nesten to måneder siden sist. Oktober startet med snø, men siden så vi ikke mer til den. Frost har det derimot vært, innimellom regn og oppholdsvær. November har vært helt strålende, hørte rykter om soltimerekord. Heh!?!
Nå er det to måneder til neste gang sola skinner ned i fjorden, men tiden sier bare !svoosj! så er vi der igjen.

Hage og frø har nesten blitt fremmedord i det lille huset vårt. Jeg har ikke gjort et eneste fremstøt på noen av frontene, bortsett fra å konkludere med at presenningen ligger skjevt på drivhuset. Men sist lørdag, midt i kaoset på jobb, begynte jeg plutselig å lure på når Impectakatalogen dumper ned i postkassen. Dermed konkluderte jeg med at det er håp. Og utpå nyåret kommer nok lengselen etter lukten av jord sigende....:)

 29. november, en situasjonsrapport, takknemlig sminket av kong vinter

I løpet av høsten har annekset, -også kalt sjåen, tatt form. Husets herre har snekret som en helt, godt hjulpet av diverse konsulenter og eksperter. Taktekking mangler, men ellers er det viktigste på plass. Jeg har ti tommeltotter så jeg har ikke tatt i en eneste hammer, bare stilt dumme/ ikke fullt så dumme spørsmål. Utpå ettervinteren tar vi nok fatt innvendig, da får jeg kanskje gjort litt nytte for meg. Og kanskje stuper jeg uti til sommeren og snekrer platting og levegg. Det tror jeg får være mitt hovedmål for neste sommer. Uansett skal det bli deilig å få det ferdig til bruk. Å få 15 kvm ekstra betyr mye når man boltrer seg på 60 kvm til vanlig...

Akkurat nå er hovedsaken å få opp nyinnkjøpte mørketidsgardiner og installere så mange lysestaker som mulig. Huset skal bli til en mørk hule for et par måneder, før lyset får flomme inn igjen når vi er drittleie av mørket mot slutten av januar.Begge deler blir bra!

Ønsker alle dere som er innom en flott advent :)

Hos fru Wang

På en vandring i husets herres hjemtrakter kom vi forbi dette huset som sto der som en tristesse. Huset har stått tomt siden slutten av syttitallet, nå er bare skallet igjen.
Fru Wang må ha vært glad i hagen sin, for den lever ennå, over 30 år senere.

Blant geitrams, hundekjeks og andre ivrige grønne raget ennå riddersporene. Fra lyseblå til dyp blålilla, veltende ut ved portstolpen. Sannsynligvis engang innenfor et gjerde, men nå i ferd med å bli vill veikantpryd.

I solveggen hadde det kanskje vært en rosehekk? I hvertfall skimtet jeg en og annen rose innover. Innmed veggen fins det sikkert en steinlagt plass (under kjøkkenvinduet) som ble brukt på varme søndager mens middagen stod på kok. På veien løp det unger forbi titt og ofte. Mange av dem tok seg kanskje en svipptur innom for et glass saft. Man blir tørst av lange oppoverbakker.

Gamle og fraflyttede hus har en magisk tiltrekningskraft. Jeg vil alltid tilbake til et slikt sted.

Her kommer vintern...

Første vinterdag i dag, i følge kalenderen.
Her er vi snart en uke inn i vinteren, jeg har sågar vurdert å gå på ski allerede.
Sist lørdag var det fantastisk flott vær her, jeg fikk endelig rydda siste rest i og rundt drivhuset. Jeg fikk revet ut all gammel bobleplast og kastet en hel masse ukurante potter og annet som ikke brukes. SÅ utrolig ryddig det ble!!
Så var det høstens pottegjemsel... Tror aldri jeg kommer til å oppleve en vår uten å finne en gjenglemt potte hist og her. Snøene har satt en effektiv stopper for videre leting. Jeg vet at det ennå står noen potter rundtomkring, men de er nå godt fastfrosset, jeg gidder verken å grave meg ned eller rive dem løs.

Jeg lot georginene gå i år. De var blitt så sinnsykt store i løpet av sommeren at jeg ikke så noen mulighet til å overvintre knollene under bordet i gangen. Georginer utgår dermed til lagringsfasiliteter materialiserer seg. Når det skjer gjenstår å se.

Last man standing; Rocco. 3 oktober 2009

Et annet vintertegn er frøkatalogenes ankomst. I år var T&M først ute. Den fikk ligge ulest i flere timer. Og det sier vel kanskje litt om mitt grønne engasjement for tiden. Jeg oppdaget heromdagen at jeg ikke hadde lest i hagebøker eller hageblader på flere uker. På soverommet er en krimbok plassert ved siden av hodeputa ( foreløpig ulest, jeg sovner før jeg rekker å åpne boka..), og i stua råder kokebøker og interiørblader grunnen. Jeg er ikke bekymret for at hageinteressen har fått seg en permanent knekk, men at det er vanskelig å ta vare på gløden gjennom tidenes nest våteste september her i strøket er kanskje ikke så vanskelig å forestille seg.

Jeg har ikke latt være å planlegge av den grunn. Jeg varsler allerede om utkastelse av planter til neste sommer. De som ikke svarer til forventningene får flytte ut, til fordel for flere av de jeg har som funker.
Jeg sier også med en gang at såing skal holdes til et minimum. Jeg har masse upriklete potter, og like mange uspirte. Kasse på kasse, ugh!

Jeg vet der er mange rundtom som ikke liker det, men jeg ønsker vinteren velkommen, i år som i fjor. Og selv om den starter tidligere tror jeg ikke den vil bli like lang :)

Såvidt innom minussiden

I dag har det vært herlig regnfritt. I følge yr.no skulle det bare være et kort blaff, men det varte så lenge at temperaturen rakk å komme under null. Da vi kjørte hjem i kveld var det minus to grader. Jeg vurderte om jeg skulle bære inn georginene, men jeg fant ut at de kan få lov til å avslutte for i år. Men så har plutselig været snudd, og trappa er nå våt av regn...

Det hadde vært stilig med blomstrende georginer i oktober, ikke sant?

Skal det være no' mer før vi stenger?

Etter en av tidenes varmeste august er vi i ferd med å riste oss ut av noe som må være den mest utrivelige september noensinne. Det har regnet og blåst nesten hver bidige dag.
Siden siste innlegg har jeg altså ikke fått gjort en dritt. Jeg er frustrert og oppgitt. Planer blir forskjøvet, ting jeg gjerne skulle ha fått gjort før vinteren forblir ugjort. Jeg vurderer til tider å finne meg ny hobby.

Nå pakker vi lekene og forbereder oss på vinter istedet.
Halvparten av tomatplantene er kastet ut av drivhuset, resten av jungelen åker ut neste helg. Så må det ryddes i potter både med og uten innold. Og kanskje finner jeg sekatøren underveis, den har jeg ikke stt siden i juli. Mengden med upriklet frøsådd er minst like stor som i fjor.
Og overvintringsmetoden blir nok den samme som i fjor; potter lagt på siden tett i tett for å unngå vannsamling. det gikk ihvertfall helt strålende sist vinter. Og hvis jeg tar et løst overslag over antall småplanter i de pottene vil summen rope ut at her skal ikke sås meget til neste år... Kanskje under hundre??

Selvfølgelig er det små gleder langs veien.
Bonicaen som ble plantet i vår blomstrer så lystelig ved trappa. Den lyser godt opp med sine sukkertøyrosa klaser og tåler heldigvis mye regn, selv om de henger ganske lavt med hodet til tider.
Det har ikke vært frost her ennå. Jeg tror det må være ny rekord?
Georginene holder koken, om enn litt skadeskutt av snegler og vind. Hostaene har derimot begynt å takke for seg, men de har virkelig fått vist seg frem i år. Det er jeg fryktelig fornøyd med.
Og i kaoset i grønnsakskarmene har jeg funnet masse poteter, - store, fine og gode :)
Jeg har også myst litt på hvitløken som ble satt i juni. Der har nok sommerens varme slått til for fullt, på bekostning av fennikel og rødbeter som har kvittert med å gå fullstendig i stokk...

Bonica, sukkertøysøt

Lysene er tent, det er varme i ovnen. Vin i glasset. Vi skal nok overleve..;)